En tredjedel av Pakistan er under vann. Særlig hardt rammet er bønder i Sindh-provinsen, som her i Naushahro Feroze-distriktet.
En tredjedel av Pakistan er under vann. Særlig hardt rammet er bønder i Sindh-provinsen, som her i Naushahro Feroze-distriktet.

Bønder i Pakistan kan ha mistet levebrødet for alltid

Millioner av mennesker har mistet hjemmene sine i de enorme vannmassene som fortsatt dekker store deler av Pakistan. Norsk ekspert advarer nå om at mange også kan ha mistet levebrødet sitt for alltid, og at behovet for langsiktig bistand er stort.

Publisert Sist oppdatert

– En vanlig monsun varer én måneds tid og ødelegger ikke nødvendigvis for landbruket, men gir næring til jorda langs elvene. Men årets monsun varte i tre måneder, med tre ganger så mye vann som vanlig, sier Ingrid Nyborg.

Forskeren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har jobbet med Pakistan i mer enn 25 år. Hun er ikke bare bekymret for at bønder nå mister årets avlinger, men frykter langvarige konsekvenser for Pakistans landbruk og matsikkerhet.

Ingrid Nyborg er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet.
Ingrid Nyborg er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet.

Nyborg var nemlig i Pakistan da den forrige store flommen rammet landet i 2010 og har i etterkant forsket på naturkatastrofens konsekvenser for landbruket.

– Pakistan lider fremdeles av konsekvensene av flommen i 2010 og flommene i etterkant, sier hun.

Særlig landbruket i sør ble hardt rammet den gang, mener forskeren.

– Det krevde store ressurser å rydde opp og å komme i gang igjen etter flommen. Ikke alle hadde ressursene til å starte på ny. Det var derfor mange som aldri kom tilbake til landbruket, verken som produsenter eller gårdsarbeidere.

Har mistet alt

En av dem som har mistet levebrødet sitt, er bonden Nawraz Khan.

Han dyrket kål, gresskar og sukkerrør på jordlappen sin nær byen Nowshera i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen.

– Jeg har investert millioner av rupi for å dyrke grønnsakene, men alt ble oversvømt på bare noen sekunder, forteller han til Bistandsaktuelt.

Nawroz Khan ser utover jordet sitt på 40 mål, som nå er dekket av gjørme og vann, i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen.
Nawroz Khan ser utover jordet sitt på 40 mål, som nå er dekket av gjørme og vann, i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen.

Også bonden Yar Khan i Punjab-provinsen har tapt mye på grunn av flommen.

– Da vannet kom inn i huset vårt, måtte vi evakuere, men det var for sent å evakuere dyrene. Mer enn 50 sauer mistet livet da taket på fjøsbygningen kollapset, sier Khan, og legger til:

– Jeg har mistet nær halvannen million rupi, fordi hver sau kostet rundt 30 000 rupi – og nå er alle sauene døde.

Det tilsvarer et tap på nesten 65 000 norske kroner. Verre er det likevel at dyrehold har vært hele storfamilien på 18 sin eneste inntektskilde, og at de ikke vet hvordan de skal skaffe mat på bordet nå.

Haji Riaz Hangoor fra Sanghar i Sindh-provinsen har på sin side mistet bomullsavlingene.

– Jeg har tatt opp et lån for å dyrke bomull, men nå har flom og regn skylt bort nesten alt sammen, sier han.

Haji Riaz Hangoo fra Sindh-provinsen eier 650 mål med dyrket mark, hvorav 450 mål hadde bomullsavlinger som nesten var klare til å høstes og deretter selges. Nå er alt gått tapt på grunn av flommen.
Haji Riaz Hangoo fra Sindh-provinsen eier 650 mål med dyrket mark, hvorav 450 mål hadde bomullsavlinger som nesten var klare til å høstes og deretter selges. Nå er alt gått tapt på grunn av flommen.

Får ikke hjelp

– Jeg har behov for akutt hjelp slik at jeg kan betale for familiens utgifter. Jordbruket har vært min eneste inntektskilde og nå har flommen tatt den fra meg, sier Hangoor, som heller ikke vet hvordan han skal tilbakebetale lånet han tok opp for å kunne starte med produksjonen.

Alle de tre bøndene forteller at de ennå ikke har blitt spurt av myndighetene om hva og hvor mye de har mistet.

– Myndighetene har sagt at det vil komme med en kompensasjon for de døde dyrene, men jeg er ikke sikker på når det vil skje, sier Yar Khan, som mistet sauene sine.

Pakistans landbruk

  • Landbrukssektoren har stått for over 22 prosent av Pakistans BNP, og 37,4 prosent av befolkningen er sysselsatt i landbruket.
  • 61 prosent av landbruket er knyttet til dyrehold.
  • Men nå er 75 000 kvadratkilometer med landbruksjord, hvorav 48 000 var dyrket, rammet av flommen. I tillegg har minst 750 000 husdyr mistet livet.

Kilder: FN, Pakistans nasjonale katastrofeberedskap (NDMA) og Pakistans finansdepartement

Myndighetene lover kompensasjon

Det pakistanske parlamentet har vedtatt at de som har mistet land og dyr i flommen vil motta kompensasjon, selv om dette vil gis først etter at alle data er samlet inn.

Taimoor Khan i landets krisemyndigheter NDMA skal være med å forvalte kompensasjonsordningen. Han forteller at de vil gi en kompensasjon tilsvarende 2 500 kroner til de som har mistet storfe, mens de som har mistet mindre husdyr får drøyt 400 kroner. Bønder som har mistet dyrket mark vil få utbetalt 400 kroner per kvart mål.

Amir Hayat Bhandara, som er grunnlegger av Agriculture Republic og Digital Dera og underviser pakistanske bønder i moderne landbruksteknikker, mener likevel at myndighetene ikke vil klare å kompensere for de store tapene. Men at de bør forsøke å overtale internasjonale selskaper til å gi bøndene gjødsel, frø og andre nødvendigheter for å komme seg gjennom krisen.

– Om kanskje fem år vil noen dyrke igjen

Det som gjør flommen særlig problematisk er at man var midt i innhøstingen i provinsene Balutsjistan, Sindh og i det sørlige Punjab, i tillegg til at avlingene var modne, da flommen rammet, mener Bhandara.

– Det gjør at bøndene mister inntektene sine, men også sesongarbeiderne, som ofte har jobben i landbrukssektoren som deres eneste inntektskilde, sier han.

Ingrid Nyborg mener at mange bønder høyst sannsynlig heller ikke vil rekke å rehabilitere jorda til neste dyrkesesong eller sesongene etter det.

– Om kanskje fem år vil noen klare å dyrke igjen. Andre vil ikke klare det. Det avhenger av hvor sårbare de var fra før av, sier hun.

Les også: Tayeb Khan sover på bakken utenfor ruinene av sitt eget hus

Behov for langsiktig hjelp

I tillegg til å forske på konsekvensene av 2010-flommen, har Nyborg vært med i et prosjekt finansiert av Forskningsrådet om klima og humanitært bistand i seks land, hvor hun hadde ansvaret for Pakistan.

Der fant de at humanitær hjelp ikke bare bør gis under og etter katastrofer, men også før, for å gjøre landene rustet til å møte katastrofer når de inntreffer.

Hun forteller at dette arbeidet er i gang, men at det har sine utfordringer.

– Dette er en relativt ny dreining for myndighetene og hjelpeorganisasjonene, og det er ikke alltid lett å få midler til slikt arbeid når krisene har beveget seg ut av nyhetsbildet, sier hun, og legger til:

– Det internasjonale samfunnet bør støtte dette, slik at vi bidrar til å redusere sårbarheten for klimaendringer.

Likevel understreker hun at man nå er i en tidlig fase hvor det trengs nødhjelp.

– Så snart man er forbi den mest akutte krisen, må man begynne arbeidet med å bygge opp igjen samfunnet. Men allerede nå må vi tenke langsiktig, slik at vi tar gode veivalg. Det er spesielt viktig å sikre at hjelpen ikke forsterker eller skaper større forskjeller i samfunnet, noe vår forskning viste at det er risiko for basert på tidligere hjelpearbeid.

Hun mener at universitetssektoren bør bidra i kunnskapsutvikling ved å ta en kompetansebyggingsrolle.

– NMBU ser derfor nå på mulighetene for å samarbeide med for eksempel Kirkens Nødhjelp for å bidra til dette sammen men vår lokale universitetspartnere i Pakistan.

Les også: Flomrammede i Pakistan: – De trenger drikkevann, mat og husly

Får støtte fra Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp påpeker også viktigheten av å være tilstede over tid.

Det er svært viktig at det internasjonale samfunnet bidrar med støtte som går lengre og videre enn kun kortsiktig nødhjelp, sier utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp Arne Næss-Holm.

Utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp Arne Næss-Holm.
Utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp Arne Næss-Holm.

– Av erfaring vet vi at det vil ta mange år for lokalsamfunnene å reise seg etter en slik katastrofe, og de vil være avhenge av eksterne midler til dette, sier utenlandsjefen.

Kirkens Nødhjelp har vært til stede i Pakistan siden jordskjelvkatastrofen i 2005 og har hatt et eget kontor i landet 2007. De jobber nå for å hjelpe flomrammede, i samarbeid med lokale partnere.

– Mange har mistet livsgrunnlaget sitt, og behovet for hjelp er enormt. En av hovedprioriteringene i hjelpearbeidet i landet er derfor å gi hjelp til å starte opp landbruk igjen, i tillegg til den umiddelbare nødhjelpen i form av vann, mat, husly, sanitær og hygiene og helsehjelp, sier Næss-Holm.

Powered by Labrador CMS