Fredelige masseprotester har i deler av Myanmar endt i borgerkrig og nye flyktningestrømmer. På grunn av harde kamper har mange fra Karenni-folket forlatt landsbyene sine, og bor nå i IDP-leiren Sothae. Her mangler mat og helsetjenester, og det finnes ingen skole.
Fredelige masseprotester har i deler av Myanmar endt i borgerkrig og nye flyktningestrømmer. På grunn av harde kamper har mange fra Karenni-folket forlatt landsbyene sine, og bor nå i IDP-leiren Sothae. Her mangler mat og helsetjenester, og det finnes ingen skole.

Myanmar:

– De ansvarlige må vite at de vil bli straffet

Nicholas Koumjian og hans team av FN-etterforskere samler bevis for at juntaen i Myanmar står bak forbrytelser mot menneskeheten.

Publisert Sist oppdatert

Det foreligger stadig flere bevis for at juntaen i Myanmar er skyldig i forbrytelser mot menneskeheten, konkluderer FNs uavhengige etterforskningsmekanisme for Myanmar.

Ifølge en pressemelding fra det FN-oppnevnte organet er det blant annet snakk om drap, tortur og seksuelle overgrep. FN-organet har samlet mer enn tre millioner «informasjonselementer» fra nesten 200 kilder og fremholder at det er sterke indikasjoner på at kvinner og barn er rammet hardest av juntaens overgrep.

– Det er rikelig med indikasjoner på at det siden den militære maktovertakelsen i februar 2021 er begått forbrytelser i et omfang og på en måte som utgjør et utbredt og systematisk angrep på sivilbefolkningen, sier IIMMs sjefsetterforsker Nicholas Koujian.

– Uttrykte tidlig bekymring

Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, samler og systematiserer den erfarne etterforskeren og hans team bevis om militærets ekstremvold mot sivile.

– Bevisene vi samler inn analyseres, og så forbereder vi dokumenter som kan danne grunnlaget for kriminell rettsforfølgelse i nasjonale, regionale eller internasjonale rettsinstanser, sa Koumjian til Bistandsaktuelt i desember i fjor.

Koumjian leder FNs uavhengige etterforskningsmekanisme for Myanmar (IIMM) som ble opprettet av FNs menneskerettighetsråd etter militærets overgrep mot rohingya-minoriteten i 2017. Mandatet var å samle bevis om brudd på internasjonal lovgivning som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser – siden 2011.

Så Kuppet militæret makten igjen.

Koumjian, spesialist på internasjonal strafferett, fortalte Bistandsaktuelt at det «konstitusjonelle» ved regime-endring i utgangspunktet ikke var del av IIMMs mandat.

– Men basert på Myanmars historikk, uttrykte vi tidlig bekymring. Responsen mot demonstrantene rett etter kuppet var avmålt, men etter noen uker så vi en eskalering. Volden bare økte, med sammenlignbare metoder, på ulike steder, samtidig. For oss indikerer det en politikk-endring som er planlagt på sentralt hold.

– Så dere jobber nå ut fra en teori om at dette er forbrytelser mot menneskeheten?

– Ja, basert på bevismaterialet vi har etter innledende undersøkelser mener vi volden har form av å være utbredte og systematisk angrep mot en sivilbefolkning, sa Koumjian.

«En drapsorgie»

Koumjian ville ikke eksemplifisere funn IIMM har gjort etter kuppet da Bistandsaktuelt intervjuet ham, men organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch har dokumentert og publisert videobevis om militærets svært grove voldsbruk.

Irritasjon over Myanmar i Asean

Aseans Myanmar-utsending innrømmet lørdag at «ikke engang supermann kan løse krisen».

Under utenriksministermøtet i Samarbeidsorganisasjonen for Sørøst-Asia i Phnom Penh dempet spesialutsending Prak Sokhonn forventningene til framgang i Myanmar.

Han har reist to ganger til landet siden militærkuppet i fjor, og irritasjonen øker i organisasjonen over at Myanmars generaler stritter imot en fredsplan som Asean står for, særlig etter at fire personer nylig ble henrettet.

– Slike saker løses ikke med ett møte, med to møter, med mange års møter, sa Prak Sokhonn, som er Kambodsjas utenriksminister.

Han varslet et nytt besøk i september, dersom det er registrert framgang for fredsplanen.

– Særlig, og jeg sier det klart, og offentlig, om det blir flere henrettelser. Da må ting revurderes, sa han. Tidligere i uka antydet Malaysia at Myanmar kan måtte suspenderes fra Asean om det ikke er framgang før neste års toppmøte.

I slutten av mars i fjor omtalte Bistandsaktuelt en Amnesty-rapport hvor det framkommer at burmesisk politi- og hærstyrker brukte våpen mot demonstranter som normalt brukes i stridssituasjoner. Organisasjonen hadde allerede den gang analysert 55 videoklipp som viser at Tatmadaw-soldater var utstyrt med RPD-maskingevær, MA-S skarpskytter-rifler og to ulike Uzi-replikaer – våpen som er «totalt uegnet» i politioperasjoner. Amnesty mener mange av drapene fremstår som rene henrettelser:

Amnesty mener volden er systematisert og omtaler militærets handlinger som «en drapsorgie». Koumjian ville ikke kommentere Amnestys funn, men på generelt grunnlag fortalte han at ulovlige fengslinger, tortur og drap er del av IIMMs bevismateriale.

– Vi er ikke aktivister, vi gjennomfører en kriminaletterforskning. Før våre funn eventuelt sendes til en rettsinstans, er de konfidensielle. Vi må hele tiden ha et åpent sinn for nye bevis, sa Koumjian til Bistandsaktuelt.

– Vil bli straffet

Men i IIMMs ferske årsrapport kommer det altså fram at det uavhengige FN-organet har sterke bevis for at Myanmar-militæret har slått svært hardt ned på kupp-protestene.

Funnene underbygges av grimme tall fra den lokale organisasjonen Assistance Association for Political Prisoners som nå mener å ha bevis for at mer enn 2100 sivile er drept, og nærmere 15 000 har blitt fengslet siden kuppet i februar i fjor. Og selv om de fredelige massedemonstrasjonene fra ukene etter kuppet er over, har ikke militærjuntaen løsnet grepet, ifølge FNs uavhengige etterforskningsmekanism.

– Omfanget av det som potensielt er internasjonale forbrytelser som finner sted i Myanmar har økt dramatisk, slår det FN-oppnevnte organet fast.

FN-granskerne har fortsatt ikke sluppet inn i Myanmar, men har drevet systematisk innsamling av bilder, videoer og annen dokumentasjon. Nå fastslår Koumjian og hans team at barn er drept, torturert og vilkårlig fengslet. De hevder også å ha bevis for at barn er utsatt for seksuelle overgrep og tvangsrekruttert av væpnede grupper.

– Forbrytelser mot kvinner og barn er blant de alvorligste internasjonale forbrytelsene, sier sjefsetterforsker Nicholas Koumjian i en uttalelse nå.

Han påpeker at IIMMs team har dedikert ekspertise for å sikre målrettet etterforskning, slik at regimets grove forbrytelser til slutt kan straffeforfølges.

– De som står bak disse forbrytelsene, må vite at de ikke kan fortsette uten å bli straffet. Vi samler inn og bevarer bevisene slik at de en dag vil bli stilt til ansvar, sier Koumjian.

Powered by Labrador CMS