Norfund-deleid bank lånte penger til junta-leder Min Aung Hlaings datter

I august 2019, vel halvannet før juntaen kuppet makten, undertegnet det statlige investeringsfondet Norfund en avtale om kjøp av 10 prosent av aksjene i Yoma Bank, Myanmars fjerde største bank. Det skjedde etter «grundige aktsomhetsvurderinger».

Likevel – og tross tydelige advarsler i FN-rapport mot å samhandle med Myanmars militære lederskap eller noen i deres familie, innvilget banken et lån til et selskap som er deleid av seniorgeneral Min Aung Hlaings datter i februar 2020.

Kupp-leder Min Aung Hlaing styrer nå juntaens State Administrative Council.

Lånedokumentene, som Bistandsaktuelt har sett, viser at Pinnacle Asia Co Limited, gjennom et finurlig oppbygget selskaps-system, samarbeider med Mytel, et mobilselskap eid av både det burmesiske og det vietnamesiske militæret.

• Juntageneralens datter Khin Thiri Thet Mon (38) var inntil nylig medeier i Pinnacle Asia, og skrev under på låneavtalen som fastslår at selskapet skal bygge 17 mobiltårn for mobilselskapet Mytel.
• I lånedokumentene står både Mytel og mobil-tårnselskapet Star High Co Limited oppført som selskapets forretningspartnere - og begge de to selskapene omtales i FN-rapporten.

Etter kuppet ble generalens datter satt på USAs sanksjonsliste, hvorpå hun skal ha solgt sin eierandel på vel 30 prosent i Pinnacle Asia. Men da hun i februar 2020 signerte låneavtalen med Yoma Bank, var det med garantier i selskapets inntekter fra Mytel. Dette fremgår av lånedokumentene som varslere i DDoSecrets har offentliggjort.

Justice for Myanmar: Må ta grep

Aktivistgruppa Justice for Myanmar (JFM) mener dokumentene viser at Pinnacle Asia har inngått en avtale om å bygge mobiltårn for Mytel, og at det ser ut til å fungere som et «stedfortreder-selskap» for å finansiere Star Highs virksomhet.

Både tårnselskapet Star High og Mytel – et av fire mobilselskaper i Myanmar – er del av det burmesiske militærets holdingselskap Myanmar Economic Corporation (MEC). Ifølge aktivistgruppa hadde Min Aung Hlaing en nøkkelrolle i etableringen av Mytel, der generalen ledet forhandlingene med mobilselskapet Viettel. Lånet juntalederens datter signerte, ble utstedt kort tid før Norfund overtok sin aksjeandel i banken, men etter at en avtale var underskrevet og etter fondets «grundige aktsomhetsvurderinger».

JFM mener Yoma Banks forbindelser med seniorgeneralens familie gjør at Norfund nå må ta grep.

– Yoma Banks lån til Pinnacle Asia viser en sjokkerende tilsidesettelse av anbefalingene i rapporten til FNs menneskerettsråd, sier JFM-talsperson Yadanar Maung til Bistandsaktuelt.

Hun påpeker at det burmesiske militæret fungerer som et kartell, der selskaper som Pinnacle Asia brukes aktivt for å skjule hvem som egentlig styrer forretningene.

– Det er sjokkerende at banken, midt i Norfunds oppkjøpsprosess, ignorerte rådene i FN-rapporten og finansierte at selskapet til Min Aung Hlaings datter skulle få bygge mobiltårn for militærets mobilselskap, sier Yadanar Maung.

Khin Thiri Thet Mons forbindelser til Mytel viser hvordan Min Aung Hlaings familie tjener penger på å ha tilegnet seg statlige ressurser, mener Justice for Myanmar, som påpeker at Pinnacle Asias forretningssamarbeid med Star High og Mytel er et godt eksempel på hvordan militæret har innrettet sin virksomhet.

– Dersom Norfund ønsket å opptre ansvarlig, burde de gjort nye aktsomhetsvurderinger i lys av FN-rapporten. Nå må Norfund iverksette umiddelbare tiltak for å rette opp de feilene som gjorde at banken lånte penger til Pinnacle Asia. Norfund må garantere at Yoma Bank avslutter all samhandel med juntaen, til deres konglomerater eller generalenes familier. Dersom dét ikke er mulig, må Norfund selge seg ut av banken, sier Yadanar Maung.

Allerede i 2019 kom klare råd mot samarbeid med militære ledere eller deres familier i en rapport fra The Independent International Fact-Finding Mission on Myanmar. Den gang var det den grove volden mot rohingya-minoriteten som gjorde at FNs menneskerettsråd ville vite mer om det burmesiske militærets «svimlende økonomiske imperium».

Ekspert-rapporten ble på ny løftet fram sist uke, da FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet oppfordret FNs medlemsland til å iverksette umiddelbare tiltak for å presse juntaen. Det burmesiske militæret, Tatmadaw, står på ny bak ekstrem vold mot sivile i Myanmar, og Bachelet viste til at FN-rapporten har «klare anbefalinger for effektive tiltak».

I rapporten heter det at generalene kontrollerer et edderkoppnett av selskaper - som bidrar til å styrke militærets kapasitet. Granskerne oppfordret alle som driver forretninger i Myanmar til å skille lag med militær-kontrollerte selskaper og påpekte at «det bør utvises ekstrem varsomhet» i forholdet til selskaper der «Tatmadaw-ledelsens familie» er involvert.

– Vanskelig å trekke en klar grense

Bistandsaktuelt har vært i en lengre dialog med Norfund om at Yoma Bank innvilget lånet til Pinnacle Asia – der hærsjefens datter var en av eierne – tross advarslene rapporten.

– Militæret i Myanmar har en så omfattende rolle i næringslivet at det i praksis ikke er mulig å drive et selskap, og spesielt ikke en bank, på en måte som fullt ut garanterer at man unngår indirekte forbindelser til militæret eller deres familiemedlemmer. Å kreve en slik garanti vil trolig innebære at man ikke kan være til stede i landet i det hele tatt, sier Ylva Lindberg, leder for Norfunds strategi- og kommunikasjonsavdeling.

Hun forklarer at Norfund har valgt å være til stede, tross dette dilemmaet, og sier ledelsen gjør kontinuerlige vurderinger av hvilke krav man kan og bør stille.

– Når Norfund går inn som eier, krever vi at en rekke standarder er på plass, men vi forventer ikke at selskapet er perfekt. Da vi investerte i Yoma Bank var vi klar over at det var et behov for å styrke bankens evne til å gjøre aktsomhetsvurderinger.

Hun forteller at Norfund nå er orientert om at banken i forkant av lånet til Pinnacle Asia gjorde «en gjennomgang» og kom til at verken selskapet eller noen av eierne var omtalt i FN-rapporten eller oppført på sanksjonslister.

– Som en del av arbeidet med å styrke anti-hvitvasking og «kjenn din kunde», ble imidlertid den omtalte minoritetsaksjonæren i Pinnacle Asia i januar 2021 identifisert som en politisk eksponert person. Dette ble fulgt opp av banken og var under oppfølging da banken ble orientert om at denne aksjonæren hadde solgt seg ut av selskapet i mars 2021, sier Lindberg.

– Men i lånedokumentene fremgår selskapets samarbeid med Mytel og Star High som vesentlige for at lånet skulle utstedes. Begge trekkes fram i FN-rapporten: Betyr det at Yoma Bank og Norfund ikke tar hensyn til rapporten?

– Både Yoma Bank og Norfund tar hensyn til funnene i rapporten, og banken har bekreftet at rapporten nå er tatt inn som del av standard bakgrunnssjekker. Militæret i Myanmar har imidlertid en svært omfattende rolle i samfunn og næringsliv, som gjør det til en krevende øvelse å sette en grense for indirekte forbindelser til militæret.

– Hvordan kan et lån, der et samarbeid med selskaper med tette bånd til militæret fastslås, samsvare med Yoma Banks risikopolicy, eller med Norfunds menneskerettighetsforpliktelser?

– Det er vanskelig å trekke en klar grense for hvor langt ansvaret strekker seg, noe denne saken er et godt eksempel på. I avtalen med Yoma Bank er det et krav fra eierne om å følge relevante sanksjoner, i tillegg til en rekke krav innen ansvarlig selskapsstyring. Yoma Bank har som tilnærming å ikke tilby banktjenester til virksomheter eid av militæret, sier Lindberg.

Hun forteller at Norfunds vurdering, gitt militærets omfattende rolle i Myanmars næringsliv, er at et absolutt krav om at Yoma Bank skal unngå at noen av bankens 950 000 kunder har en kunderelasjon til et selskap som i sin tur knyttes til et selskap som er eid av det militære, i praksis vil gjøre det umulig å drive bank i Myanmar.

– Det kan imidlertid være gråsoner hvor det er riktig å la kravene strekke seg lenger enn til bankens kunder og deres eiere, og vi forstår at det kan stilles spørsmål ved dette tilfellet, siden den nevnte relasjonen trekkes fram i lånekontrakten.

Norfund følger nå opp saken med Yoma Bank, men Lindberg påpeker at det er bankens ansvar å vurdere den enkelte kunderelasjon. I avtalen med Yoma Bank ble det ifølge Lindberg stilt krav til etterlevelse av sanksjoner fra FN, EU og USA, men rapporten til FNs menneskerettsråd ble «av naturlige grunner» ikke vurdert i forbindelse med kontrakt-signeringen i 2019.

– Det ble imidlertid lagt opp en plan for å styrke arbeidet med anti-hvitvasking og «kjenn din kunde», blant annet for å styrke bankens evne til å gjøre gode gjennomganger opp mot relevante sanksjoner, svartelister og politisk eksponerte personer.

Norfund: Krevende dilemmaer

Norfunds 295-millioner-investering i Yoma Bank er del av det statlige investeringsfondets strategi om å investere i krevende markeder. Lindberg forklarer at Norfund alltid utarbeider tiltaksplaner for de selskapene det investeres i - som del av Norfunds «verdiaddisjonalitet», eller dét Norfund tilfører selskapet som en aktiv eier.

– Vi mener Yoma Bank er på rett vei og ser ikke at denne saken skal få konsekvenser for vår investering, men vi vil be om at banken vurderer om det er momenter ved saken man kan ta lærdom av i det videre arbeidet med å styrke bankens systemer.

– Men gjorde Norfund gode nok risikoanalyser før aksjekjøpet i Yoma Bank, og har Norfund lyktes med å overholde egne standarder for risikostyring og menneskerettighetsforpliktelser?

– Vi har gjort grundige aktsomhetsvurderinger i henhold til internasjonale standarder og Norfunds rutiner, og vi har gjort avtaler med banken om hvordan deres egne aktsomhetsvurderinger skal styrkes videre. Dette er imidlertid et krevende landskap å navigere i, og vi vil som alltid vurdere om det er noe vi kunne gjort annerledes.

Å være til stede som investor i et land som Myanmar er krevende, ikke minst etter militærkuppet, fremholder Lindberg.

– Det betyr å ta stilling til etiske dilemmaer.

Hun påpeker at det ikke er ønskelig at Norfund bidrar til inntjening for bedrifter knyttet til militæret i Myanmar.

– Pliktetikeren i meg vil si at banken bare må unngå alt som kan sies å gjøre noe i den retning så raskt som mulig. På den andre siden vet vi at en slik absolutt tilnærming, i tillegg til å være praktisk uhyre vanskelig å gjennomføre, trolig får en rekke uheldige konsekvenser, som at mennesker mister levebrødet sitt eller at banken og dets ansatte kan bli utsatt for represalier.

– Konsekvensetikeren i meg vil si at en beslutning som får slike følger ikke kan forsvares, fordi det i ytterste konsekvens vil utelukke investeringer i Myanmar og dermed bidra til å sette landet tilbake i sosial og økonomisk utvikling, sier Lindberg og påpeker at Norfund har som et av sine mål å investere i krevende markeder - og derfor må navigere krevende dilemmaer.

– Det er ikke lett, og noen ganger vil vi trå feil.