En montør fra en av Telenors underleverandører i Myanmar klatrer usikret til toppen av den førti meter høye masten for å montere en av Telenors antenner, i landsbyen Kyu Sann i Mingalardon. Det er et klart brudd på Telenors eget HMS-regelverk. - Det er en meget stor utfordring å implementere våre standarder gjennom hele verdikjeden i Myanmar, sier direktør i Telenor Myanmar Petter Furberg. Foto: Espen Røst

Her bryter Telenor egne sikkerhetsregler i Myanmar

Den norske telegiganten håper å bidra til økonomisk vekst i et av verdens fattigste land. Men selv med gode kontrollrutiner har det norske selskapet både brukt barn som arbeidskraft og brutt egne HMS-regler i det tidligere militærdiktaturet.

Publisert

Republic of the Union of Myanmar

  • Hovedstad : Naypyidaw

  • Språk : Burmesisk (etniske minoritetsgrupper har sine egne språk).

  • Folketall : 51,4 millioner mennesker (folketelling 2014).

  • Etter mange år med autoritært militærstyre har Myanmars politiske system endret seg fundamentalt siden 2010. Opposisjonspartier har blitt sluppet inn i parlamentet, og deres stemmer har blitt hørt. Politiske fanger har sluppet ut av fengsel og inn i politikken, og det tidligere forbudte National League for Democracy (NLD) har blitt legalisert og fått innpass i politikken.

  • Regjeringspartiet USDP (Union Solidarity and Development Party) vant en klar majoritet ved valget 7. november 2010. Valget ble bredt kritisert for ikke å være fritt eller rettferdig, og under det forrige regimets kontroll. Partiet National League for Democracy (NLD) hvor Aung San Suu Kyi er generalsekretær deltok ikke ved valget. Aung San Suu Kyi ble løslatt 13. november 2010, men i et suppleringsvalg i april 2012 ble hun med mange fra partiet valgt inn i parlamentet.

  • På tross av store naturressurser lever mange i Myanmar i fattigdom. I følge nasjonale myndigheter befinner 26 prosent av Myanmars befolkning seg under den nasjonale fattigdomsgrensen. Jordbruk utgjør omlag 60 prosent av BNP og mesteparten av landets eksport. Myanmar har også store energiressurser som ojle, gass og vann. Landet produserer i tillegg opium og er en stor produsent av methamphetaminer.

  • 70 prosent av befolkningen bor på landsbygda, 30 prosent i konfliktområder.

  • Storparten av utviklingshjelpen utenfra opphørte etter nedslagene på demokratibevegelsen f.o.m. 1988. Påfølgende økonomiske sanksjoner har minsket tilgangen på utenlandsk valuta. Med en åpning av økonomien som følge av fjerning av internasjonale sanksjoner mot landet har den legale internasjonale handelen økt, noe som har ført til økt økonomisk vekst.

  • I januar 2012 ble Norges oppfordring til bedrifter om ikke å investere i Myanmar opphevet, og flere norske bedrifter er nå på vei inn, blant annet Jotun og Telenor og Statoil. Sistnevnte har allerede startet opp sitt nett i de største byene og skal investere 6 milliarder kroner i sin operasjon, der de har lovet å nå ut med et telenett til 90 prosent av befolkningen. Selskapet skal bygge 8000 mobiltelefonmaster.

Kilder: Norad, Utenriksdepartementet og Landsider

- Vi fokuserer på kontinuerlig forbedring og har så langt vært vitne til at våre standarder i økende grad blir etterlevd, men fortsatt er det langt igjen før vi kan si at de alltid etterleves, sier direktør i Telenor Myanmar Petter Furberg til Bistandsaktuelt

Telenor investerer seks milliarder kroner, har lovet å tilby mobiltjenster til 90 prosent av befolkningen, og håper satsingen skal bli én av de viktige driverne for økonomisk vekst og sosial utjevning i et land der 70 prosent av folket fortsatt bor på landsbygda. Ifølge anslag fra Verdensbanken kan en økning i mobilpenetrasjon på 10 prosent bidra til vekst i et utviklingslands økonomi på mellom 0,8 og 1,2 prosent.

Men selv om selskapet ganske sikkert vil være en vesentlig faktor i det tidligere militærdiktaturets økonomi, er det et utfordrende landskap Telenor beveger seg inn i, med etniske konflikter, geriljakrig og en korrupsjonjaget økonomi. Og utfordringene har stått i kø i oppstartsfasen av miliardsatsingen.

Klatret usikret til topps

I august avdekket selskapet selv barnearbeid hos en av sine underleverandører. Kontroller viste at barn helt ned i 12-årsalderen hadde utført ”farlig arbeid” ved Telenors byggeplasser. Og da Bistandsaktuelt ble invitert med ut for å se bygging av nye telemaster på landsbygda utenfor Yangon, fant vi klare brudd på HMS-forskriftene.

En telemontør som skulle feste Telenors antenner, klatret hele veien til toppen, på utsiden av den 40 meter høye mobilmasten. Usikret.

Bistandsaktuelt ringer Trondheim:

- Om en montør klatrer usikret opp i en telemast 40 meter over bakken, er det hårreisende og helt klart et brudd på norske HMS-forskrifter, og ikke i tråd med CSR-prinsipper. Men det er dessverre ikke uvanlig at norske bedrifter møter denne problemstillingen når de opererer i utviklingsland, sier leder for NTNU´s forskningsgruppe for miljøstyring og bedrifters samfunnsansvar (CSR) og professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, Annik Magerholm Fet.

- Arbeidstilsynet ville gitt selskapet en klekkelig bot om det hadde skjedd i Norge; om det hadde vært fare for gjentagelse ville de også stoppet arbeidet. Telenor burde ivareta høye standarder alle steder de jobber og sørge for at underleverandører gjør det samme. Man kan ikke skyve ansvaret nedover i verdikjeden, sier Magerholm Fet,

- Meget utfordrende

Telenor-sjef Furberg er tydelig på at han mener det norske selskapet kan bidra vesentlig til utviklingen i Myanmar, men innrømmer at han har møtt på utfordringer.

- Fra første dag i Myanmar har vi implementert Telenors standarder for HMS, som også avspeiler norske HMS-krav, i alle ledd av vår verdikjede. Dette er gjort gjennom omfattende trening av underleverandører, deres underleverandører, og helt ned til de enkelte arbeidere på byggeplassene. Det er en meget stor utfordring å implementere våre standarder gjennom hele verdikjeden blant annet på grunn av manglende oppmerksomhet på dette generelt i Myanmar, svarer Furberg.

Han poengterer at det er er et problem at mange av de som tar oppdrag på Telenor-byggeplassene er ufaglærte arbeidere fra nærliggende landsbyer som ikke har den nødvendige erfaringen i forhold til sikkerhet og sikkerhetsutstyr som Telenor har fastsatt.

- Dette krever kontinuerlig trening og streng oppfølging. For å forsikre oss om at våre standarder etterleves, gjennomfører vi både planlagte og tilfeldige kontroller av alle byggeplasser minst hver uke. Når forhold oppdages, rapporteres det til våre ansvarlige og saken blir håndtert på byggeplassen og videre med leverandør og underleverandør, sier Furberg.

- Vi fokuserer på kontinuerlig forbedring og har så langt vært vitne til at våre standarder i økende grad blir etterlevd, men fortsatt er det langt igjen før vi kan si at de alltid etterleves. Vi opplever gjennomgående stor forståelse og støtte fra våre leverandører i arbeidet med å bedre HMS standardene i Myanmar og tror derfor at Telenors tilstedeværelse vil bidra til forbedringer på dette området over tid.

Dyrekjøpt erfaring

I august i år kom det altså frem at en av Telenors underleverandører brukte barn som arbeidskraft i Myanmar, men også tidligere har telegiganten vært involvert i barnearbeid i Asia. Bildemateriale og video fra fabrikken Gazi Engineering i Bangladesh fra 2008, viste at barn under 14 år deltok i produksjonen av deler til mobilmaster. Telenor innrømmet den gang at forholdene ved fabrikken var kritikkverdige og farlige. Til NRK sa konsernsjef Jon Fredrik Baksaas: "For oss i Telenor er det skammelig at det er en journalist som oppdager uakseptable forhold av dette omfang hos våre leverandører. De burde vært avdekket av egne inspeksjoner".

- Telenor var innblandet i barnearbeid i Bangladesh for noen år siden. Det har blitt omtalt som en dyrekjøpt erfaring. Hvorfor gjentar dette seg nå i Myanmar?

- I 2008 ble det avdekket uforsvarlige arbeidsforhold, forurensning og barnearbeid ved fabrikkene til flere underleverandører i Bangladesh. Dette ble en vekker for Telenor. Det ble igangsatt både umiddelbare tiltak og langsiktige initiativ for å forhindre lignende tilfeller, både i Bangladesh og våre andre markeder. Helt konkret ble det innført nye regler og bedre rapporteringsrutiner gjennom hele konsernet og leverandørkjeden – blant annet nedfelt i de forretningsetiske retningslinjene som alle leverandører må signere. HMS-evaluering og – trening ble også intensivert, sier Telenor-direktør Petter Furberg:

- Kort fortalt er det nettopp disse initiativene som har ført til at Telenor selv oppdager og følger opp blant annet tilfeller av barnearbeid i sin leverandørkjede i Myanmar. I Myanmar er det en kultur som har en helt annen holdning til barn og unges deltakelse i arbeidslivet, noe vi var godt kjent med før vi gikk inn i landet. Ved systematisk og proaktiv oppfølging av vår leverandørkjede mener vi at vi bidrar til å - på sikt - endre en kultur hvor barn ned i 12-årsalderen deltar i arbeidslivet.

  • Telenors mobil-konglomerat strekker seg nå gjennom store deler av Asia; fra Pakistan i vest, gjennom India, Bangladesh, Myanmar til Thailand og Malaysia i øst. Et område av Asia med enorme etniske, kulturelle og religiøse motsetninger. Les mer om Telenors milliardsatsing i Myanmar: Enorme muligheter - og et vepsebol av utfordringer
Powered by Labrador CMS