– Jenter er ikke trygge noe sted
En halv million rohingyaer har flyktet fra volden i Myanmar og over grensen til Bangladesh. Da militæret kom til landsbyen var Mobassira (11) lammet av frykt.
Bistandsaktuelts lokale medarbeider i Bangladesh, journalisten Fabeha Monir, har snakket med en rekke flyktninger om deres opplevelser.
Mobassira (11) forteller:
Balukhali flyktningleir
– Jeg klarte ikke å bevege meg da jeg hørte lyden av skudd. Faren min skrek og ropte at vi alle måtte rømme med én gang. Jeg hørte at de først tok en og en mann, så drepte de alle, også kvinner, barn og eldre. Moren min deklamerte tekster fra Koranen, og faren min tvang oss til å løpe. Da vi var ute, så vi at folk fra landsbyen flyktet i alle retninger. Noen hus sto i brann, og jeg så skadde mennesker. Jeg så den døde kroppen til Laila, en gammel kvinne fra landsbyen. Hun var dekket av blod.
Jeg kunne ikke bevege meg, og onkelen min løftet meg opp på ryggen sin. Det føles fortsatt som et mareritt for meg, og det er mye jeg ikke husker så godt. Vi var i skogen i fem dager. Mennesker var livløse og redde.
Moren min tok på meg store klær og ba meg om å ikke vise ansiktet mitt. Tre av tantene mine ble tatt av militærstyrkene, men ingen har fortalt meg hva som skjedde med dem. Jeg kunne ikke finne mange av dem som flyktet sammen med oss.
Vi har ingenting her, men vi er i det minste trygge i flyktningleiren. Moren min sier at jeg ikke skal snakke med fremmede menn. Om kveldene må jeg også være i beredskap. Moren min sier at jenter ikke er trygge noe sted. Jeg må beskytte meg selv. Men det er nødvendig at jeg prøver å skaffe nødhjelp. Jeg bruker hele dagen min der og må slåss med andre mennesker. Ingen av oss har opplevd dette før. Nå handler livene våre om å slåss for å skaffe mat, ly og vann.
