I en ny FN-rapport lansert denne måneden fremgår det at seksuell vold som psykologisk våpen etterlater samfunn i dype traumer. I mange tiår etter at krigene er over kan overgrepene utgjøre et betydelig hinder for fredsbygging.

Rapporten, som baserer seg på nærmere 3000 dokumenterte overgrepssaker fra 2019, viser at seksuell vold anvendes som en krigstaktikk og et politisk verktøy for å dehumanisere, destabilisere og tvangsfordrive utsatte grupper i sårbare områder over store deler av kloden.

Skaper dype traumer

Seksuell vold i konflikt omfatter voldtekt, sexslaveri, prostitusjon, tvungne svangerskap, tvungen abort, tvangssterilisering, tvangsekteskap og alle andre former for seksuell vold som direkte eller indirekte kan knyttes til politisk konflikt. Som oftest tilhører overgriperne en bevæpnet gruppe, med enten statlig eller ikke-statlig forankring, mens ofrene i de fleste tilfellene tilhører en etnisk, kulturell eller religiøs minoritet, eller rammes på bakgrunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

I den nye rapporten, som baserer seg på funn fra 19 land, males et svært dystert bilde av hvordan seksuell vold brukes som krigstaktikk, tortur og sosial terror. Under den offentlige presentasjonen av rapporten, som ble strømmet fra FNs offisielle nettside fredag 17. juli, beskrev FNs ekspert på området, Pramila Patten, seksuell vold som en krigsforbrytelse og et «biologisk og psykologisk våpen». Slike forbrytelser bidrar til å oppløse det sosiale sikkerhetsnettet mellom mennesker og etterlater traumatiserte samfunn i dyp splittelse, påpekte hun. Mauritisk-britiskenPatten er for tida FNs spesialrepresentant for seksuell vold i konflikt.

Funnene i rapporten viser at langt de fleste overgrepene, hele 96 prosent, var rettet mot kvinner og jenter. Samtidig inneholder rapporten også hundre bekreftede tilfeller av overgrep mot menn, gutter og mennesker med LHBTI-tilhørighet. I 848 av tilfellene var overgrepene rettet mot barn.

Skam fører til underrapportering

Flesteparten av overgrepstilfellene i rapporten fant sted i land og områder med et allerede svekket rettssystem og destruktive sosiale normer knyttet til ære og skam. Det store antallet caser viser hvordan ulike faktorer virker sammen når skylden for forbrytelsen skyves over på offeret.

Blant mange andre episoder skildrer rapporten hvordan en ung mann i Tanganyika-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo kles naken, voldtas og tvinges til å voldta sin egen mor under et twa-millits-angrep på landsbyen hans. Skam og frykt for represalier gjorde at mannen ikke søkte hjelp før måneder senere.

Voldtekt av menn og gutter har blitt systematisk brukt for å ramme menn og gutters sosiale identitet som ’beskyttere‘. Rapporten viser at bekjempelse av seksuell vold går hånd i hånd med arbeid for likestilling. Store ulikheter mellom mann og kvinne i juridiske rettigheter og sosiale og kulturelle forventninger, bidrar til mer seksualisert vold og flere overgrep.

Det er skammen og frykten for sosial stigmatisering og represalier som er hovedårsaken til at seksuell vold i konflikt over lengre tid er blitt underrapportert. Dette har igjen har ført til underfinansiering, og har skapt en negativ spiral som FN nå ønsker å snu.

Ofrenes egne historier

Den nye FN-rapporten presenterer en strategi som skal peke ut kursen for verdensorganisasjonens arbeid det neste tiåret. Utgangspunktet for strategien er de overlevendes individuelle historier. Det er denne overlever-sentrerte tilnærmingen ( ‘survivor based approach‘, journ. anm.) som skal utgjøre bærebjelken i FNs videre arbeid.

Årsaken til omleggingen av strategi er tidligere erfaringer som viser at ulike områder og konflikter fordrer spesialtilpassede løsninger både når det gjelder politiske, operasjonelle og økonomiske beslutninger. Den nye strategien deles inn i tre hovedkategorier.

• Først og fremst argumenteres det for økte ressurser og kvalitetssikring av allerede eksisterende tjenester. Dette skal skape strukturer for trygg rapportering, psykologisk behandling og mulighet til å søke oppreisning.
• Dernest kreves rask handling på det som innrapporteres. Handling i denne sammenhengen kan være å legge press på lokale myndigheter for å utforme lovverk i tråd med internasjonale normer. Et eksempel er økt press på somaliske myndigheter for å få fortgang i utarbeidingen av forbud mot seksuelle overgrep mot kvinner, og krav om konkrete retningslinjer for forebygging av vold mot kvinner i Myanmar.
• Et tredje punkt i strategien innebærer ulike grep som skal sikre at land/parter blir behørig holdt til ansvar når de ikke overholder sine forpliktelser. I Sør-Sudan har FN forhandlet med bevæpnede grupper etter bortføring av flere hundre jenter og kvinner i Western Equatoria. Mange forsvinner fortsatt fra ulike militærbaser, og rapporten krever tiltak som skal sørge for øyeblikkelig løslatelse. Det oppfordres i tillegg til økt innsats overfor yezidi-kvinner og -jenter i Syria og Irak, hvor mange fortsatt sitter i ISIL-fangenskap.

Rapporten peker også på behovet i områder hvor selve konflikten er over, men traumene består. I Bosnia-Hercegovina kjemper fortsatt ofre for seksuell vold for erstatning og oppreisning mange år etter at krigen opphørte, mens i Irak, Mali, Nigeria , Syria og Somalia har seksuell vold blitt benyttet som et ledd i terroraksjoner. Selv om dette har vært kjent, har FN tidligere ikke anerkjent problematikken som et eget satsningsområde i disse landene.

Jolie: «Omstilling krever økte bevilgninger»

Skuespilleren og filantropen Angelina Jolie, kjent for sitt humanitære arbeid for FNs høykommissær for flyktninger, bidro med et eget innlegg til presentasjonen av rapporten.

I sin tale beskrev den amerikanske filmstjernen en brutal virkelighet preget av stigma og frykt for barn som har vært utsatt for seksuell vold i krig, og påpekte at overgriperne som oftest går fri: «I Syria og Myanmar har ikke en eneste av gjerningspersonene bak den systematiske seksuelle volden blitt stilt til ansvar,» påpekte hun.

Jolie understreket at bekjempelse av seksuell vold er et vedvarende underfinansiert FN-område som per i dag mottar mindre enn én prosent av det totale humanitære budsjettet. Hun tok til orde for kraftig økte budsjetter.

«...ord er løfter,» påpekte Jolie - med henvisningen til den nye FN-strategien. «Det som teller, er at løftene blir holdt».