– Bistanden dreies både tematisk og geografisk bort fra fattige land

– Vi må ikke ha illusjoner om at vi alltid slår flere fluer i en smekk. En prioritering går på bekostning av noe annet, sier Aksel Jakobsen, som er avdelingsleder for politikk og kommunikasjon i Kirkens Nødhjelp. 

Han viser til en ny rapport fra organisasjonen han jobber i, som poengterer at hele 84 prosent av klimafinansieringen til utviklingsland er offisiell bistand fra giverland, som tradisjonelt er blitt gitt til økonomisk utvikling og velferd i landene. 

– Når vi snakker om en dreining av bistanden over til klimafinansiering, snakker vi også i stor grad om finansiering av utslippsreduksjoner som store fornybarprosjekter. Og mange milliarder av bistandsbudsjettet går til slike prosjekter i mellominntektsland hvert år, sier Jakobsen.

– På den måten dreies ikke bare bistanden tematisk, men også geografisk bort fra de fattigste landene med størst behov for bistand til utvikling, fordi de ikke har noe særlig utslipp, mener han. 

I et debattinnlegg i Panorama skrev også tidligere Norad-direktør Jon Lomøy at det er lite overlapp mellom «fattigdommens geografi» og «klimagassutslippenes geografi», og viste til OECDs-tall som sier at mye av rike lands klimafinansiering nå går til mellominntektsland, ikke til landene der fattigdommen i økende grad konsentreres. 

Slik fordeler norsk bistand seg

– Å påpeke at det ikke alltid er vinn-vinn når vi skal prioritere mellom fattigdom og klima er verken gammeldags eller silotenkning, mener Jakobsen.

Han henviser til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) som nylig sa at klimabistand er ordentlig bistand selv om den «ikke ser ut som bistanden gjorde på 1970-tallet». Men han viser også til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) som avviste et ekspertutvalgs samt Norad-direktørens mye debatterte forslag, basert på at vi ikke får «mer utvikling av å opprette flere siloer». 

Ekspertutvalgets forslag gikk nemlig ut på å dele bistandsfinansieringen i to hovedkategorier, der kategori 1 skulle ha tradisjonell fattigdomsbekjempelse, utvikling og nødhjelp som mål, mens kategori 2 skulle være bistand til «globale fellesgoder», noe som blant annet inkluderer tiltak for å stoppe klimaendringene. Det for å tydeliggjøre hvor mye finansiering som går til ulike formål. 

Nå er ikke dagens bistand inndelt slik, men hadde man ønsket det, kunne en rekke budsjettposter «forholdsvis enkelt» ha blitt innplassert i det foreslåtte rammeverket, ifølge en intern gjennomgang gjort av Norad på oppdrag av UD, som Panorama har fått innvilget innsyn i. 

Ifølge gjennomgangen ville bistanden da bli inndelt slik: 

• 68 prosent av bistanden går til tiltak for fattigdomsreduksjon, utvikling, krisehjelp og stabilisering. (Utvalgets kategori 1.)
• 22 prosent går til globale fellesgoder for utvikling, hovedsakelig klima- og miljøtiltak utenfor de fattigste landene. (Utvalgets kategori 2.)
• 10 prosent går til globale fellesgoder med lav utviklingsrelevans, noe som blant annet inkluderer flyktningutgifter i Norge. (Tilleggskategori som utvalget anbefaler at ikke finansieres over bistandsbudsjettet.)

– Ikke vinn-vinn

Jakobsen understreker at Kirkens Nødhjelp er enig med regjeringen i at bistandsfinansieringen ikke bør inndeles i utvalgets kategorier, fordi de mener at kampen mot klimaendringer og kampen mot fattigdom henger tett sammen. 

Det han derimot er kritisk til, er at regjeringen «tilsynelatende ignorerer» det han anser for å være kjernen i forslaget, nemlig at det trengs økt finansiering totalt sett.

– Det er uholdbart at vi skal måtte ta penger fra bistanden til verdens fattigste for å betale for klimaskadene vi selv har bidratt til, sier han.

På bakgrunn av det tar Jakobsen til orde for at klimafinansieringen må komme på toppen av bistanden, og understreker at det er særlig viktig at utslippskutt i mellominntektsland kommer i tillegg til målet om å gi én-prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand. Det for å unngå «en utvanning av bistanden». 

– Illusjon å tenke at det kommer økninger

– Jeg tror det er en illusjon å tenke at det kommer økninger i bistandsbudsjettet i nærmeste fremtid, sier Kaj-Martin Georgsen, som er generalsekretær i CARE Norge.

Han understreker at utviklingsminister Tvinnereim må forholde seg til de økonomiske realitetene, der mange land nå kutter i bistanden sin, og Ukraina har fått mye av den norske bistanden.

– Den politiske debatten må derfor handle om hva det er vi skal prioritere over statsbudsjettet, sier han. 

Georgsen er imidlertid, som Aksel Jakobsen, enig i at det ikke bør opprettes ulike kategorier på bistandsbudsjettet.

– Tvinnereim får fram at det å dele bistanden inn i siloer ikke gir mening. Når vi jobber med kvinners muligheter for å spare, låne og investere i noen av verdens fattigste land, utløser det ofte tiltak for klimasmart landbruk fordi det er nettopp i landbrukssektoren kvinnene jobber. Derfor er det ikke det viktigste om vi kaller det bistand for fattigdomsreduksjon, likestilling, økonomiske rettigheter eller klimatilpasning, fordi dette henger sammen.

Georgsen mener også at det er farer ved kategorisering, eller det han selv omtaler som å putte merkelapper på ulike formål, der også Norad-direktøren har tatt til orde for et tydeligere skille mellom solidariske bidrag til verden og bidrag for å løse felles utfordringer.

– Vår frykt er at Solhjells merkelapper vil legge til rette for enda mer kutt i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Det til fordel for de mer abstrakte, men politisk sett mer spiselige, globale fellesgodene.

Utviklingsminster Anne Beathe Tvinnereim og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell har ikke ønsket å kommentere kritikken fra henholdsvis Kirkens Nødhjelp og CARE Norge.