Dette var det siste som trengtes nå

Norge tjener store penger på krigen i Ukraina gjennom økte olje- og gassinntekter. Likevel velger regjeringen å finansiere flyktningutgifter i Norge ved å kutte i bistanden til verdens fattigste. Det var det siste som trengtes nå.

Dag-Inge Ulstein

Nestleder, KrF

Regjeringen tar 4 milliarder kroner fra internasjonal fattigdomsbekjempelse for å finansiere utgifter knyttet til flyktningmottak i Norge. På grunn av at store midler i tillegg prioriteres til humanitær nødhjelp, blir kuttet på langsiktig bistand på om lag 5,5 milliarder kroner. I går var en trist dag for norsk bistand og for alle som er opptatt av internasjonal solidaritet. For de tusenvis av barn som ikke får skolegang eller nødvendig helsehjelp, er dette en katastrofe.

Mange fattige land står i en svært vanskelig økonomisk situasjon med økende sosial nød og uro som følge av kraftig økte priser på mat og energi. Spørsmålet er ikke lenger om verden vil se en stor sultkrise framover, men hvor stor den vil bli. I en slik situasjon er det ikke til å tro at regjeringen velger å sende regningen for vår solidaritet med Ukraina til verdens fattigste.

Fra en rekke hold framheves viktigheten av å unngå økt press på norsk økonomi, og at man derfor må tåle kutt i budsjettet. Det er riktig, men å skjerme bistanden vil overhode ikke påvirke inflasjonen her hjemme fordi disse midlene brukes i fattige land og ikke i Norge.

Les også: Bistands-Norge provosert over revidert budsjett

Utdanningsbistanden raseres

I tilleggsproposisjonen til budsjettet i høst kuttet regjeringen over 660 millioner kroner til arbeidet med å gi utdanning for fattige barn. Særlig kontroversielt var det at regjeringen gikk bort fra løfter Norge hadde gitt internasjonalt om finansieringen av det globale partnerskapet for utdanning (GPE). I revidert budsjett fortsetter de nedbyggingen av den forrige regjeringens satsing på utdanning. Utviklingsministeren kutter ytterligere 553 millioner kroner, og dermed kutter altså regjeringen 1,2 milliarder kroner til utdanning på under ett år. Dette til tross for at vi vet at utdanning er selve ryggraden i arbeidet for å bidra til utvikling og økonomisk vekst i et samfunn.

Livreddende helsearbeid kuttes med også med over 600 millioner kroner. «Helse for utvikling»-programmet i Kunnskapsbanken i Norad stanses og legges bort. Norge fikk under den forrige regjeringen internasjonal anerkjennelse for å gå foran i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsarbeidet. Nå stanses satsingen også på dette feltet. Det er trist at regjeringen ikke prioriterer å bygge videre på den unike lederrollen og kompetansen Norge har internasjonalt innenfor helse- og utviklingsbistand.

Les også: Vedum tar 4 mrd. kroner fra bistanden

Usolidarisk signal som legges merke til

Viktige sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighetsarbeidet får til sammen et kutt på nesten 450 millioner kroner. I tillegg kutter regjeringen i kjernestøtten til flere FN-organisasjoner. Unicef, som har fått en særlig koordinerende rolle for arbeidet på bakken i Ukraina, kuttes med hele 357,5 millioner kroner. I tillegg kuttes det i regionbevilgningen for Afrika med en kvart milliard kroner.

Samlet sett er dette helt ødeleggende kutt for viktig norsk bistandsinnsats. Kuttene sender også et ekstremt usolidarisk signal fra et land som har tjent grovt på krigen i Ukraina. Om ikke Norge kan avstå fra å kutte i bistanden for å finansiere flyktningutgifter, hvem skal da gjøre det?

Les også: FN-organisasjoner om revidert budsjett: – Svekker Norges omdømme