Etiopia opphever suspensjonen av Flyktninghjelpen
Etter fem måneder med full stopp har Flyktninghjelpen nå fått tillatelse til å gjenoppta hjelpearbeidet. Det gjenstår likevel avklaringer med myndighetene før Jan Egeland kan sende ansatte ut i felt. – Vi vil ikke kompromisse på grunnleggende prinsipper, sier generalsekretæren.
- Vi er lettet over at den midlertidige suspensjonen som rammet vårt humanitære arbeid for hundretusener av mennesker med store hjelpebehov er opphevet, sier generalsekretær Jan Egeland til Bistandsaktuelt.
Opphevelsen av suspensjonsvedtaket muliggjør at arbeid med drift av flyktningleirer, vann og sanitær, utdeling av mat, utdanning og inntektsskapende tiltak vil kunne gjenopptas. Flyktninghjelpen var blant de aller største aktørene i hjelpearbeidet.
Egeland forteller at organisasjonen mandag denne uka mottok et brev som meddelte beslutningen. Brevet fra landets kontrollmyndighet for sivilsamfunnsorganisasjoner inneholdt imidlertid også enkelte advarsler. Advarslene handlet om «talsmannsarbeid» og enkelte administrative forhold.
- Vi fikk den samme type advarsler som Leger uten grenser fikk da de fikk sin suspensjon opphevet for to måneder siden. Det store spørsmålet er nå om vi vil få den nødvendige operasjonelle frihet. Det må være helt klart at Flyktninghjelpen ikke vil gå på akkord med sine humanitære prinsipper i bytte mot humanitær tilgang, sier Egeland.
- Må selv få definere hvor behovene er
På spørsmål fra Bistandsaktuelt forsikrer han om at Flyktninghjelpen ikke vil godta noen form for geografiske begrensninger for sin humanitære innsats. Han regner foreløpig med at tre krigsherjede regioner - Tigray, Amhara og Afar - er de mest aktuelle innsatsområdene.
- Det er Flyktninghjelpen selv som må få definere hvor behovene er størst, sier Egeland.
Han viser til at det opprinnelige sanksjonsvedtaket blant annet var begrunnet med Flyktninghjelpens markante talsmannsrolle i Etiopia-krigens første måneder. Samtidig er det eksempler på at andre organisasjoner har nedprioritert slikt arbeid for å kunne unngå problemer.
- Jeg har selv vært kritisk til at kolleger i bransjen har unnlatt å omtale faktiske forhold på bakken og i sine samarbeidsrelasjoner. Man bør ikke anse eller omtale humanitær tilgang som en gave fra noen myndigheter, sier Egeland.
Les mer: Tolv drepte i en og samme organisasjon - norske partnere er tause
Forventer full frihet
Generalsekretæren forventer av Etiopia at organisasjonen vil kunne operere med samme frihet som ellers i verden.
- Vi har fått til avtaler om dette med Taliban i Afghanistan, i israelsk-okkuperte områder i Palestina og i områder der terrororganisasjoner opererer. Da må vi forvente at hjelpearbeidet i Etiopia skal kunne drives slik som i alle andre stater, sier han.
Borgerkrigen i Etiopia startet i november 2020 etter lengre tid med økende spenning mellom partene i krigen; regionstyret i Tigray under ledelse av partiet TPLF (som hadde hatt en dominerende rolle i landets poltiske liv i 27 år, journ. anm.) og landets føderalregjering under ledelse av statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed. De første månedene av krigen, som fortsatt pågår, innebar store lidelser for sivilbefolkningen i landet.
Flyktninghjelpen hadde før suspensjonen 350 ansatte i Etiopia, hvorav om lag 100 i Tigray, og et budsjett på 40 millioner dollar. Organisasjonen går nå i gang med å søke om de nødvendige arbeidstillatelser og visa for sine ansatte.
Ifølge Egeland var Flyktninghjelpen blant de aller største humanitærorganisasjonene som arbeidet med flyktninger, internt fordrevne og nødhjelp under krigens første måneder. Han anslår at om lag en halv million hjelpetrengende gikk glipp av hjelp som følge av suspensjonen.
- Hjerteskjærende
- Det er hjerteskjærende at dette har skjedd. Nå må vi bruke tida effektivt på å gjenopprette dette arbeidet i et tilsvarende omfang som før suspensjonen, sier Egeland.
Det var i slutten av juli i fjor at myndighetsorganet for sivilsamfunnsorganisasjoner Authority for Civil Society besluttet å suspendere Flyktninghjelpens hjelpearbeid i tre måneder.
Begrunnelsen var både offentlige uttalelser og at organisasjonen hadde brudt administrative bestemmelser. Det skjedde etter at Egeland hadde gått på høyt på banen internasjonalt med kritikk av grusomheter begått under krigens første måneder.
Bankkonti ble frosset
I oktober ble suspensjonen utvidet med ytterligere to måneder. Under suspensjonsperioden har organisasjonens bankkonti i landet vært frosset, noe som blant annet har hindret betaling for varer og tjenester kjøpt av underleverandører i landet.
Organisasjonen har av samme grunn heller ikke kunnet betale lønninger til sine ansatte.
- Vi må dessverre erkjenne at dette har ført til flere nøkkelmedarbeidere har måttet slutte og skaffe seg annet arbeid, sier Egeland.
Etter oppklaringsrunder og dialog med myndighetene har organisasjonen fått medhold i at organisasjonen ikke hadde brutt administrative regler.
