Norsk Luthersk Misjonssamband har arbeidet med misjon og bistand i Etiopia i over 70 år. Organisasjonen støtter blant annet vannprosjekter. Foto: NLM

Misjonssambandet er ingen politisk aktør

Vi er helt avhengig av å ha et ryddig forhold til landenes myndigheter for ikke å ramme lokale partnere og for å få visum. Av den grunn vil vi ikke oppfattes som en eksplisitt politisk aktør, skriver Lamessa Endalew og Hans Arne Sanna i Norsk Luthersk Misjonssamband. De svarer på kritikk fra de tidligere NLM-utsendingene Marit og Terje Østebø.

Marit Tolo Østebø og Terje Østebø analyserer i Bistandsaktuelt 23. januar «den fortsatt sterke støtten Abiy og hans politiske prosjekt har», og de vil «særlig fokusere på Norsk Luthersk Misjonssamband».

Les: Hvordan forstå norske Etiopia-venners støtte til Abyi Ahmed

Her er noen korte kommentarer til innlegget deres:

Misjonssambandet har sammenhengende vært til stede i Etiopia siden rett etter 2. verdenskrig.

Bare de siste tre tiårene har vi hatt mange hundre utsendinger i landet. De har drevet menighetsarbeid, teologisk opplæring og har vært involvert i bistandsarbeid.

Ryddig forhold

Alt vårt arbeid - både i Etiopia og i andre land hvor vi er til stede - er langsiktig. Vi er helt avhengig av å ha et ryddig forhold til landenes myndigheter for ikke å ramme lokale samarbeidspartnere og for å få visum.

Av den grunn vil vi ikke oppfattes som en eksplisitt politisk aktør. Ekteparet Østebø har, som forskere bosatt i USA, lite å tape på å fremme sterk kritikk av etiopiske myndigheter. Vår rolle er en annen og vi må således gjøre andre vurderinger.

Misjonssambandet vil ta sterk avstand fra alle overgrep som rammer sivilbefolkningen i Etiopia - uavhengig av hvilke folkegrupper som rammes.

Generelt er vi opptatt av å ikke gi ukritisk støtte til politiske ledere eller ta stilling til ulike kandidater ved politiske valg. Det er da heller ikke slik at ekteparet Østebø henviser til noen offisielle uttalelser fra ledere i Misjonssambandet om de siste månedenes uroligheter i Etiopia.

Ikke navngitte «Etiopia-venner»

Derimot henviser forskerne stort sett til ikke-navngitte «Etiopia-venner». De skriver om hva «få» eller «mange» har ment eller mener. Ifølge ekteparet Østebø var det, med noen få unntak, «liten interesse for å sette seg inn i etiopisk politikk og historie blant misjonærene». De mener også at utsendingene våre var kritiske til den «etniske føderalismen utover 90-tallet» og at de som ikke var kirkemedlemmer ble betraktet «som objekter for omvendelse».

Det er vanskelig å kommentere disse påstandene da de i liten grad blir dokumentert eller begrunnet. Vårt inntrykk er uansett noe annerledes. Så langt vi kan forstå har mange av våre utsendinger vært opptatt av den politiske, språklige og kulturelle situasjonen i Etiopia. Ikke minst har de engasjert seg for marginaliserte grupper og for de aller mest sårbare. Vi har også arbeidet med forsoning og dialog på tvers av etniske skillelinjer.

Det er viktig å presisere at Misjonssambandet som organisasjon selvsagt ikke hefter for uttalelser som tidligere utsendinger fremsetter. Det gjelder uavhengig av om disse kommer med sterk kritikk av etiopiske myndigheter - som ekteparet Østebø - eller om de fremsetter helt andre perspektiver.

Powered by Labrador CMS