Flere ungdomsorganisasjoner har mistet unge medlemmer de siste årene. Det har ikke vært mulig å organisere de samme type aksjonene, protestene og møtene slik man kunne gjøre tidligere. Her fra en protest mot skatteparadiser arrangert av Changemaker for noen år siden. Foto: Bistandsaktuelt

Da møteplassene forsvant, mistet organisasjonene unge medlemmer

Utviklingen er lik for flere ungdomsorganisasjoner; koronarestriksjonene i 2020 har påvirket aktivitet, medlemstall og rekruttering.

Publisert

Dette er ungdomsorganisasjonene:

Røde Kors ungdom - arbeider for medmenneskelighet og økt toleranse, og driver mange ulike aktiviteter rettet mot unge mennesker i alderen 13 - 30 år over hele landet og i alle distrikter.

Norsk Folkehjelps solidaritetsungdom - arbeider for rettferdig fordeling av makt og ressurser, internasjonal solidaritet i Norge, vil bekjempe rasisme og diskriminering, og fronte en human asyl- og flyktningpolitikk.

Spire - er en miljø- og utviklingsorganisasjon, som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. Utviklingsfondet er moderorganisasjon.

Changemaker - jobber med utviklingspolitikk og politisk påvirkning i Norge og er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Press - er Redd Barnas ungdomsorganisasjon for ungdom i alderen 13 - 25 år. De tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon i sitt arbeid for barns rettigheter.

Plan - har en ungdomsgruppe, Ungdommens Rettighetsorgan (URO), som består av 10-20 ungdommer fra hele landet mellom 13-19 år, som er spesielt opptatt av jenters rettigheter og likestilling, særlig i fattige land.

- I likhet med andre landsdekkende ungdomsorganisasjoner så er det helt klart at covid-19 har hatt påvirkning på vårt virke, sier Camilla Rodø, daglig leder i Changemaker. For Changemaker betyr det nye arbeidsformer.

- Våre aktiviteter har forflyttet seg fra Stortinget, møter med sentrale politikere, beslutningstakere og samarbeidspartnere, og årlige leirer som har vært viktige samlingspunkter for aktivister fra hele landet, til digitale møtesteder, sier Camilla Rodø.

- Viktig å være til stede

Kristina Steen Haugen, som er rådgiver i Røde Kors Ungdom, forteller at de har sett en tydelig nedgang i antall ungdomsmedlemmer i Røde Kors, de siste fem årene. Medlemstallet i 2015 var på 16 687. I 2019 hadde de rundt 10 000 medlemmer under 26 år. Av disse var omtrent 1000 aktive frivillige i Røde Kors Ungdom.

- Vi har ikke de siste tallene for 2020/2021, men vi har sett en synkende medlemsbase de siste årene. Det er flere grunner til dette. Vi har hatt en større andel av eldre frivillige i Røde Kors Ungdom som har gått over i voksenorganisasjonen, da de har nådd aldersgrensen på 30 år. Vi har også hatt ulike målgrupper i løpet av årene når det gjelder verving av medlemmer og frivillige, noe som gjør at vi blant annet har en variasjon i alder blant alle medlemmene i Røde Kors.

Røde Kors Ungdom jobber for å skape åpne og inkluderende treffpunkt lokalt der ungdommen bor. Naturlig nok har det vært vanskelig flere steder i landet under covid-19 pandemien som følge av strenge lokale og nasjonale regler og retningslinjer.

Kristina Steen Haugen er rådgiver i Røde Kors Ungdom. Foto: Røde Kors.

- Men våre lokallag har vist en formidabel tilpasningsevne og de frivillige har vært kreative i sitt humanitære arbeid. Flere lokallag har organisert digitale treffpunkt i form av quiz på nettet, felles gaming i for eksempel Among Us og Minecraft, online kurs og treffpunkt. Vi oppdaterer kontinuerlig våre retningslinjer for aktivitet i Røde Kors Ungdom slik at vi kan sikre trygge treffpunkt i tråd med smittevernreglene. For Røde Kors Ungdom er det viktig å være til stede for barn og unge, hvor mange opplever denne perioden som spesielt krevende, understeker Kristina Steen Haugen.

- Har gjort en betydelig innsats

Norsk Folkehjelp opplever også nedgang i antall medlemmer. Fra 2015 til 2019 gikk kurven oppover, men siste året skjedde en tilsvarende tilbakegang.

- Vi har nesten gått fire-fem år tilbake i forhold til den økningen vi hadde, sier Jonas Volden, som er ungdomssekretær for Solidaritetsungdom i Norsk Folkehjelp.

I ungdomsorganisasjonen til Norsk Folkehjelp er det redusert aktivitet som påvirker mest. Volden anslår at 70 prosent av aktiviteten forsvant i 2020. Mest av alt rammes arbeidet med inkludering og antirasisme, som har vært et prioritert område i ungdomsorganisasjonen det siste året.

Jonas Mjønes Volden er ungdomssekretær i Solidaritetsungdommen. Foto: Tanya Kaldestad.

- Rekruttering henger nøye sammen med aktivitet, og i 2020 har det nesten ikke har vært mulig å rekruttere på aktivitet, sier Volden.

Når Solidaritetsungdom måtte stenge ned sosiale møteplasser og aktiviteter, ble det også vanskelig å få med nye medlemmer.

- Selv om vi har stoppet mye av aktiviteten vår har fortsatt en god andel medlemmer gjort en betydelig innsats for å bidra digitalt og diskutere strategi for gjenoppliving av lag når den tid er mulig. Vårt ungdomsstyre har deltatt på digitale konferanser, podcaster og andre smittefrie plattformer, men vi savner vanlig aktivitet veldig mye, legger han til.

Stagnerte etter rekordår

Flere organisasjoner hadde positiv medlemsutvikling frem til 2019. Erlend Olafsrud, som er generalsekretær i Spire, forteller at de hadde en god medlemsvekst i perioden 2015-2019 og at 2019 var et rekordår, men veksten stagnerte i 2020.

- Det skyldes nok de uvanlige omstendighetene knyttet til covid-19. For eksempel er fysiske arrangementer ofte en god arena for oss å verve nye medlemmer, men det ble det naturligvis svært lite av i fjor. Gjenbetaling av medlemskap var riktignok ganske bra, som førte til at medlemsmassen vår var noe eldre ved utgangen av 2020 enn i utgangen av 2019, sier Olafsrud.

Erlend Olafsrud er generalsekretær i Spire. Foto: Morten Ryen.

- Som frivillig organisasjon har vi merket at det kan være vanskelig å holde på motivasjonen til frivillige når man mister en sentral del av det å være frivillig, som sosiale møteplasser, legger han til.

Spire klarte å holde oppe et relativt bra trykk med medlemsaktivitet, selv om det ble noe redusert og aktivitetene har endret seg. Mange arrangementer og aksjonsformer ble digitalisert. I flere byer var utvalgsmøter og styremøter digitale store deler av året.

- Vi har fått et enda større fokus på mediearbeid og skriftlige politiske innspill, fremfor mange fysiske arrangementer, sier generalsekretæren.

Nye lokalgrupper

- Sammenlignet med 2019 ser vi ingen markant nedgang i medlemstallene våre. Vi tror at covid-19 har gjort oss enda mer bevisste på hvordan vi kan jobbe med medlemspleie og verving når vi i mye mindre grad kan treffe potensielle medlemmer fysisk, sier Camilla Rodø, daglig leder i Changemaker.

Camilla Rodø er daglig leder i Changemaker. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall / Changemaker

Hun tror at tidlig satsing på digitale plattformer har demmet opp for medlemsflukt.

- Omstilling og tilpasningsdyktighet er to nøkkelord. Changemaker har det siste året vist en svært god evne til å omstille seg i det nye landskapet, mener Rodø. Vi var raske med å tilby et digitalt opplegg til våre medlemmer. Utfordringen blir dermed om vi klarer å levere et godt nok tilbud over tid, slik at Changemaker fortsetter å holde på medlemmene sine på tross av lavt fysisk aktivitetsnivå.

I Changemaker har man, til tross for pandemien, klart å skape noe nytt i løpet av fjoråret.

- Hardt arbeid og engasjement fra ildsjeler i organisasjonen har bidratt til at vi i 2020 opprettet to nye lokalgrupper, og vi har allerede i 2021 fått ytterligere to til. Noe som viser at ungdom ønsker å engasjere seg og være med i et fellesskap, sier Camilla Rodø i Changemaker.

Fredrik Vaaheim er daglig leder i Press - Redd Barna Ungdom. Han melder om mindre endringer i medlemstallene for deres organisasjon de siste fem årene.

Powered by Labrador CMS