Hverdagen består av vanskelige prioriteringer

Nicolai Breie Madsen (33) jobber som sikkerhetssjef for Flyktninghjelpen. Land: Sudan.

- Jeg sørger for at alle våre ansatte i Sudan kan jobbe så trygt og forsvarlig som mulig, selv i en kontekst med meget høy risiko og store utfordringer. For eksempel sørger jeg både for at våre ansatte er opplært i adferd som hjelper dem å redusere truslene de møter i felt, og for at vi har oppdaterte og relevante dokumenter som hjelper oss enten å unngå eller å håndtere krisesituasjoner.

Kollegene imponerte under press

- Beskriv en hendelse som har gjort inntrykk den siste tiden?

- Da vi var i Darfur i april, havnet jeg og teamet uheldigvis midt opp i en intens væpnet konflikt som varte i fire-fem dager, der hundrevis ble drept og over tusen såret. Det var skyting og eksplosjoner både dag og natt, og store branner herjet i flyktningleirene i utkanten av byen.

Mens Madsen løp rundt og stresset med alt som måtte gjøres for å holde seg selv og kollegaene trygge, så var de sudanske kollegene hans rolige og avslappet, og de fulgte instrukser helt uten problemer.

- Krig og konflikt var de så altfor vant med, dessverre, men holdningen deres hjalp meg enormt med å beherske meg selv. Det var rett og slett imponerende å se dem arbeide under et press vi aldri kunne drømme om hjemme i Norge.

- Hva er mest krevende med det du gjør nå?

- Tidsstyring, uten tvil. I bistandsverden er det en selvfølge at man aldri vil få gjort det man skulle ønske å gjøre, og i mange tilfeller sliter man selv med å møte minimumskravene.

Hverdagen består av veldig vanskelige prioriteringer. Man må være ærlig med seg selv om hva som er mulig, og godta at man ikke klarer å få gjort alt, forteller Madsen.

- For eksempel da vi nylig dro inn i Vest-Darfur for å sette opp operasjoner, så var vi et team på fire stykker som skulle gjøre alt, fra møte med guvernøren, politisjefen, og FN, til å virre rundt på det lokale markedet for å finne bestikk, såpe og sengetøy.

Alt måtte gjøres fra bånn, og teamets prioriteringer måtte hele tiden tilpasses i henhold til situasjonen.

- Det var mye vi ikke fikk gjort som vi skulle.

Skålte i glass etter intens uke

- Hva er mest givende?

- Det blir vel den motsatte siden av samme mynten; når man jobber hardt, planlegger effektiv bruk av lite tid og resurser, og treffer de riktige prioriteringene, så blir sluttresultatet ofte en suksess som er utrolig tilfredsstillende.

- Ta det samme eksempelet fra da vi nylig var i Vest-Darfur. Det var mange ting på listen vår vi simpelthen ikke fikk gjort, men det at vi nådde de viktigste målene og fikk unnagjort de vanskeligste oppgavene gjorde at vi satt med store smil og skålte i glass på slutten av en meget intens uke.

- Hvorfor ville du bli bistandsarbeider?

- Helt ærlig, så er det eventyrlysten ved å se verden fra en helt annen vinkel enn den man ser i Norge.

Verken lesestoff eller fotografier kan forberede deg på virkeligheten du møter i felt, forteller Madsen.

- Det er ikke bare kulturer og individer man opplever på en helt ny måte, men man lærer også å kjenne selve menneskeheten på sitt beste og verste.

- Ser frem til å komme hjem til Norge

- Dersom du var Norad-sjef for en dag; hva ville du gjort?

- Da ville jeg gjort det lettere å løsne mer på restriksjonene rundt pengene som blir gitt til humanitære organisasjoner.

- Hva gleder du deg mest til i tiden som kommer?

- Jobbmessig så ser jeg fram til slutten av året, da har vi planlagt et stort antall treninger for hundrevis av ansatte, og det er alltid gøy.

Personlig ser Madsen veldig fram til å komme hjem til Norge en tur.

- Siden pandemien startet har jeg ikke vært hjemme like mye som jeg skulle ønske, og når man er i felt over lengre tid så savner man jo venner og familie mest av alt.