Plan får nå ny kritikk for brått å ha stengt ned alt arbeid i Sri Lanka. Styrelederen beklager nå at mye gikk galt og innrømmer at dette rammet barn og lokalsamfunn. Men mange mener organisasjonen burde gjort mer for å hjelpe de 20 000 fadderbarna som mistet støtte.
Plan får nå ny kritikk for brått å ha stengt ned alt arbeid i Sri Lanka. Styrelederen beklager nå at mye gikk galt og innrømmer at dette rammet barn og lokalsamfunn. Men mange mener organisasjonen burde gjort mer for å hjelpe de 20 000 fadderbarna som mistet støtte.

Ny evaluering av brå Sri Lanka-exit:

Plan forlot 20 000 fadderbarn – uten en plan

Manglende lederskap, dårlige systemer og sviktende kulturforståelse. Dette er noen av årsakene til at veldig mye gikk galt da Plan brått stengte ned alt arbeid i Sri Lanka etter 38 års hjelpeinnsats.

Publisert Sist oppdatert

– Vi er smertelig klar over at det ble gjort en rekke alvorlige feil da Plan trakk seg ut av Sri Lanka. Dette var et bunnpunkt for vår organisasjon, sier Gunvor Kronman, styreleder i Plan Internationals internasjonale styre, til Bistandsaktuelt.

I serie artikler har Bistandsaktuelt satt et kritisk søkelys på hjelpeorganisasjonens svært brå exit fra Sri Lanka i slutten av 2019. En rekke sårbare lokalsamfunn – og 20 000 fadderbarn – mistet uventet støtten de hadde fått i årevis da Plan helt uten varsel og nærmest over natta stengte ned sin omfattende virksomhet.

Den offisielle forklaringen fra Plan var at arbeidet ble stengt ned fordi det var solid økonomisk vekst på Sri Lanka.

Men interne dokumenter og tidligere ansatte ga en helt annen forklaring den brutale avslutningen på hjelpearbeidet: Plan Sri Lanka hadde slitt med massive problemer i en årrekke. Blant annet internt uro og misnøye. Organisasjonen slet også med skyhøye administrasjonskostnader, en evaluering viset at Plan i noen prosjekter brukte de to kroner på seg selv for hver krone ble brukt til å hjelpe barna.

Informasjonen som ble gitt både faddere og lokalsamfunn om hvorfor Plan trakk seg ut var mangelfull og til dels direkte misvisende.

Kritikken mot Plan i kjølvannet av Bistandsaktuelts avsløringer har vært massiv: fra både de som fikk hjelp av organisasjonen på Sri Lanka, tidligere ansatte, faddere, politikere og myndighetene på Sri Lanka.

Krass kritikk

Plan International har offisielt beklaget det som skjedde. Organisasjonen har også nylig gjennomført en ny ekstern evaluering av måten hjelpeorganisasjonen forlot Sri Lanka på. De to eksterne konsulenten som har gjennomført evalueringen har ikke besøkt Sri Lanka, og kun har sett på organisatoriske svakheter som bidro til skandalen – samt hvordan organisasjonen håndterte mediekritikken. Likevel er evalueringen krass:

· Det var «et betydelig antall svakheter knyttet til ledelse, oversikt og underliggende temaer» i forbindelse med Plans exit.

· «Manglende tillit, mistenksomhet og til tider giftige innbyrdes forhold» preget deler av organisasjonen.

· Beslutningen om å trekke seg ut ble tatt uten skikkelige forberedelser og uten konsultasjoner.

· Organisasjonen var ikke proaktiv og var dårlig forberedt

· Plan hadde dårlige interne systemer, blant annet for kontroll og rotasjon av ansatte.

· Organisasjonen mangler oversikt. «Åpenbare svakheter» i organisering fikk vedvare.

· Plan Sri Lanka hadde en rekke utenlandske landsjefer i løpet av få år. De forsto ikke den «sosio-kulturelle» konteksten på Sri Lanka.

– Ledelsen sviktet

– Ledelsen sviktet både på Sri Lanka og i Plan International. Selve uttrekningen og det som har kommet etterpå har vært en smertefull prosess og en vekker for hele Plan, også for meg og de andre i styret. Men vi er svært fokusert på å lære av dette, på å rette opp de svakhetene som påpekes i evalueringen og sørge for at det som skjedde ikke gjentar seg, sier styreleder Kronman.

Den erfarne lederen understreker at Plan nå har gjort en rekke organisatoriske endringer. Blant annet har organisasjonen etablert regler og rutiner for eventuelle framtidige uttrekk fra land samt strengere krav til rapportering. HR- avdelingen er blitt styrket og man har fått på plass en mer systematisk tilnærming til utfordringer, slik at varsler og faresignaler skal bli fanget opp tidligere.

Gunvor Kronman, styreleder i Plans internasjonale styre sier ledelsen sviktet da det gikk galt på Sri Lanka, men påpeker at organisasjonen nå jobber hardt for å forsikre seg om at noe lignende ikke skal skje igjen.
Gunvor Kronman, styreleder i Plans internasjonale styre sier ledelsen sviktet da det gikk galt på Sri Lanka, men påpeker at organisasjonen nå jobber hardt for å forsikre seg om at noe lignende ikke skal skje igjen.

Men til tross for at organisasjonen har iverksatt en rekke tiltak har Plan ikke undersøkt hvordan organisasjonens exit og manglende informasjon rammet barna på Sri Lanka.

– Fokus for denne evalueringen var læring for egen organisasjon, og hvordan vi kan hindre at noe lignende skjer i fremtiden. Evalueringen var opprinnelig ikke ment for offentligheten, men vi har offentliggjort den fordi åpenhet er viktig for Plan International, sier Kronman.

– Mange faddere er opptatt av hvordan det går med barna og familiene de har støttet i årevis. Det har dere ikke gjort noe for å finne ut av?

– Mandatet var ikke å undersøke konsekvensene av uttrekningen på Sri Lanka, men hvordan Plan som organisasjon kan lære av det som skjedde og forhindre at det skjer igjen. Men jeg forstår svært godt bekymringen fra faddere og at de ønsker å vite hvordan det går i de områdene de har støttet. Vi beklager at vi ikke vet mer.

– Da Plans internasjonale ledelse besluttet at Plan svært brått skulle stenge ned all virksomheten på Sri Lanka – ble det da gjort noen form for analyse eller vurdering av hvordan dette ville ramme menneskene som fikk hjelp og støtte?

Dette er Plan-saken:

  • I desember 2019 stanser Plan International plutselig og svært uventet at alt arbeid på Sri Lanka.
  • 20 000 sårbare fadderbarn mister brått all hjelp
  • Plan begrunnet exiten med positiv økonomisk utvikling på Sri Lanka
  • Men interne dokumenter og tidligere ansatte fortalte at interne konflikter og høye kostnader var hovedgrunnene til at Plan trakk seg ut.
  • Bistandsaktuelt avdekket at administrasjonskostnadene i flere prosjekter var på 60-70 prosent.
  • Bistandsaktuelt besøkte flere områder Plan jobbet i. Lokale organisasjoner hadde ikke overtatt prosjektene, slik Plan hevdet.
  • Faddere i Norge har kritisert Plan for å føre dem bak lyset, og for manglende informasjon om hva som nå skjer med barna de har støttet i årevis.
  • Plan har innrømmet at organisasjonen sviktet på Sri Lanka og har beklaget det som skjedde.

– Nei, det ble ikke gjort noe systematisk arbeid som vurderte det. Det ble gjort mange feil da vi stengte ned og en av dem var at slike vurderinger ikke ble tillagt nok vekt.

Plans internasjonale styreleder poengterer at organisasjonen nå skal gjennomføre et avskjedsprosjekt på Sri Lanka.

– Vi har for kort tid siden fått godkjennelse av srilankiske myndigheter til å gjennomføre et «farvel-prosjekt», Plan skal betale for håndvasker på 354 skoler i områder hvor det tidligere var mange fadderbarn, sier Kronman.

– Synes du det et nok for barna og familiene som Plan «forlot» på Sri Lanka?

– Det er et vanskelig spørsmål – det vil jo aldri bli «nok». Og vi vet at situasjonen i disse områdene på mange måter er verre enn da Plan avsluttet arbeidet. Pandemien har rammet de fattige hardt også på Sri Lanka. Samtidig er det ikke slik at disse barna og voksne kun var avhengige av Plan for å klare seg. Og jeg vil også understreket at en del av arbeidet blir videreført av lokale partnere og at arbeidet Plan har gjort i mange år vil fortsette å ha positive ringvirkninger, sier styrelederen.

– Har sviktet totalt

Maithri Guneratne er kjent politiker i Sri Lanka og blant annet tidligere guvernør i Uva-provinsen, et av områdene hvor Plans hjelpeinnsats var lokalisert. Så sent som september 2019, bare måneder før Plan trakk seg ut, signerte han en ny samarbeidsavtale med organisasjonen. Han hadde da ingen anelse om at Plan kom til å forlate den fattige provinsen bare måneder senere. Eks-guvernøren er fortsatt rystet over det som skjedde.

– Det Plan gjorde var helt forkastelig. En organisasjon skal aldri starte prosjekter og signere planer som de ikke er i stand til å avslutte. Dette dreier seg om en stor, internasjonal organisasjon som opererer med planer for flere år av gangen. De burde ha visst langt, langt bedre. Plan ga håp og forventninger til fattige mennesker som er i veldig vanskelig situasjon. Så sviktet de dem, sier Guneratne til Bistandsaktuelt.

Han kaller det som skjedde et alvorlig tillitsbrudd og mener Plans oppførsel har bidratt til svekket omdømmet til alle internasjonale organisasjoner på Sri Lanka.

– Plan jobbet på landsbygda, i svært fattige områder. Når organisasjoner gir løfter og forsikringer til mennesker i disse områdene, tror de selvsagt at en internasjonal hjelpeorganisasjon som Plan vil holde løftene sine. I Sri Lanka er vi vant til at internasjonale organisasjoner gjør det de sier de skal gjøre, og min erfaring er at mange organisasjoner har gjort veldig mye bra arbeid på Sri Lanka. Plan har ved sin oppførsel gitt ammunisjon til politikere og andre som er skeptiske til ikke-statlige organisasjoner, sier Guneratne.

Den erfarne politikeren er heller ikke imponert over Plans planlagte «avskjedsprosjekt».

– For meg høres det ut som ren PR-øvelse, noe de gjør uten å ha sjekket skikkelig hva er behovene i de aktuelle områdene. Vi har levd med pandemien i to år nå og har gode hygienerutiner på skolene, dette prosjektet høres derfor ut som noe som vil ha svært begrenset verdi.

– Plan er opptatt av «ansvar» i den siste evalueringen sin. Synes du organisasjonen har tatt ansvar for skadene de har påført lokalsamfunnene?

– Overhodet ikke, de har ikke tatt noe form for ansvar ovenfor de de skulle hjelpe. Giverne i Norge og andre land har grunn til å være svært oppbrakte, sier Guneratne.

– Setter ikke barna først

Ingrid Hoøen og Hilde Løvås var faddere for en jente på Sri Lanka fra hun var seks år gammel og frem til de plutselig fikk beskjed fra Plan om at all kontakt og støtte måtte opphøre i løpet av to uker. Da var "deres" jente blitt 12 år gammel. De to er provosert av organisasjonens mangelfulle informasjon til fadderne, og ikke veldig imponert over Plans oppfølging og fokus på å evaluere egen organisasjon.

– Det står ingenting i rapporten om hvordan det Plan gjorde påvirket barna og lokalsamfunnene, ingenting konkret om hva de har tenkt å gjøre for å rydde opp. Vi kan heller ikke se at noen i Plan blir holdt ansvarlige for det dårlige lederskapet som påpekes i rapporten, sier Ingrid Hoøen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Hilde Løvås og Ingrid Hoøen blar gjennom tegninger og brev fra jenta de støttet gjennmom Plan i seks år. De to tidligere fadderne mener Plan ikke har tatt ansvar for feilene som ble gjort på Sri Lanka.</span>
Hilde Løvås og Ingrid Hoøen blar gjennom tegninger og brev fra jenta de støttet gjennmom Plan i seks år. De to tidligere fadderne mener Plan ikke har tatt ansvar for feilene som ble gjort på Sri Lanka.

Hilde Løvås er også kritisk til organisasjonen hun og Hoøen støttet i en årrekke.

– Jeg stusser veldig over mandatet til denne evalueringen. Konsulentene har sikkert gjort jobben sin, men rapporten tar jo ikke opp det som egentlig er viktig, nemlig hvordan det går med alle barna. Plan sier at hensynet til barna alltid skal gå først, men rapporten fokuserer ikke på barnas rettigheter. For oss er det ganske avslørende, sier Løvås.

De to tidligere fadderne understreker at alle kan gjøre feil og at de har forståelse for at det kan være krevende å drive bistandsarbeid.

– Men når man gjør feil må man rydde opp. Vi har helt fra starten etterlyst konkret informasjon om hva som er gjort for å ivareta barna, hvilke lokale organisasjoner som har overtatt. Det har vi ikke fått. Vi føler at vi er blitt løyet til og vår tillit til Plan er nå på et bunnivå, sier Hoøen.

– Må skifte fokus

Bistandsaktuelt har også snakket med tidligere Plan-ansatte som ikke ønsker å uttale seg. Plan er fortsatt involvert i flere rettssaker hvor tidligere ansatte har saksøkt organisasjonen.

Nipuna Kumbalathara er derimot villig til å uttale seg. Han er selv fra Sri Lanka og har jobbet for internasjonale utviklingsorganisasjoner i over 15 år. Nipuna, som understreker at han uttaler seg som privatperson, sier han har fulgt Plan-saken med interesse og lest den siste evalueringen grundig. Han er positiv til at Plan tar ansvar utad, men kritisk til det organisasjonens faktisk gjør.

– Intensjonen om å rette opp feil og være ansvarlig – overfor barna, partnere og offentligheten – er prisverdig. Plan fortsetter imidlertid å forsvare avgjørelsen om å trekke seg ut til tross for at de innrømmer dårlige systemer, ansvarlighet, forberedelse og viktigst av alt, mangel på lokal forståelse og ledelse. Det er ingen ting som tyder på at de virkelig prøver å gjøre noe med det faktum at de forlot fattige, hjelpeløse og trengende barn.

Nipuna sier han synes er talende at Plans evaluering har fokus på egen organisasjon, samt håndtering av media og omdømme, men ikke på velferden til barna som brått ble forlatt.

– Hvis organisasjoner som Plan virkelig ønsker tillit – er ikke fokus på omdømme og PR veien å gå. De må leve opp til sine verdier. I denne saken betyr det å sette barna og lokalbefolkningen i sentrum og å være åpne og ansvarlige overfor dem.

Den erfarne bistandsarbeideren mener Plan-saken godt illustrerer en grunnleggende svakhet i mange «vestlige» organisasjoners hjelpearbeid.

– Det er et faktum at mange internasjonale organisasjoner først og fremst føler ansvar «oppover» i systemet – altså overfor store givere og institusjoner. Fordi det er der pengene og innflytelsen ligger. Hjelpeorganisasjonene er nødt til å endre systemene sine, og måten de tenker på, slik at de i større grad blir ansvarlige overfor de menneskene de prøver å hjelpe, sier han.

Powered by Labrador CMS