Den internasjonale bistanden økte i fjor – og Norge ga mer enn noensinne
Norsk og internasjonal bistand fortsatte å øke i 2021. Aldri før har det norske bistandsbudsjettet vært så høyt.
Publisert
Oppdatert
Aldri har den internasjonale bistanden vært så høy, ifølge ferske tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
I fjor ga OECD-landene til sammen 179 milliarder amerikanske dollar, en økning på 4,4 prosent fra året før. Mye av grunnen er økt støtte til bekjempelse av koronapandemien i utviklingsland: 3,5 prosent av milliardene gikk til å gi covid-19-vaksiner til lav- og mellominntektsland, ifølge rapporten.
Også den samlede bistanden fra Norge fortsatte å øke i 2021. Totalt lå norsk bistand på 40,1 milliarder kroner i fjor – det høyeste beløpet noensinne, ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet.
– Pandemien har rammet utviklingsland hardt også økonomisk, og anslag for utviklingen i antall ekstremfattige tilsier at den gode trenden vi har befunnet oss i, er satt flere år tilbake. Det har derfor vært viktig at bistanden til de fattigste har vært høy, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Norge har som medlem av OECD forpliktet seg til å bistå utviklingsland i å oppfylle internasjonale utviklingsmål i tråd med retningslinjer gitt av OECDs utviklingskomité.
Den viktigste oppgaven er fattigdomsreduksjon.
– Vi står som kjent overfor en rekke kriser globalt. Som pandemien, vil også Ukraina- krigen prege giverland og mottakerland i lang tid. Vi må derfor være strategiske i valg av satsingsområder og prioriteringer. Vi må sikre at vi bruker penger på det som nytter mest for verdens fattige. De fattige er også de som rammes hardest av de globale krisene. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan budsjettene i årene fremover på en kraftfull måte kan bidra til å løse både fattigdomsutfordringene, klimautfordringene og behovet for finansiering i utviklingsland i møte med klimaendringene, sier Tvinnereim.
