Professor Jeffrey Sachs har vært spesialrådgiver for tre FN-generalsekretærer. Bistandsaktuelt har bedt ham se inn i glasskulen for å spå om verdens utvikling. Foto: Espen Røst

Jeffrey Sachs: – Bruker vi ressursene rett, kan vi skape en god framtid

Publisert

Jeffrey Sachs er bedre kvalifisert enn de fleste til å vurdere hvordan global utvikling kan bli fremover. Han har vært spesialrådgiver for tre FN-generalsekretærer, er professor i bærekraftig utvikling og helsepolitikk ved Columbia University og har flere ganger vært på magasinet Time sin liste over verdens meste innflytelsesrike personer. Flere av bøkene hans om fattigdom og utvikling har ligget på New York Times sine bestselger-lister.

- Dersom klimatoppmøtet og de rike G20-landene velger det du mener er en riktig vei, hvordan vil verden se ut i 2050?

- Hvis utviklingen skulle gå ekstremt bra, det vil si at vi våknet opp og gjorde det vi bør gjøre for vårt eget beste vil verden i 2050 være et mye lysere sted enn nå. Vi har de teknologiske og økonomiske midlene til å klare dette. Hvis vi bruker ressursene riktig, kan vi utrydde fattigdom, gjøre den nødvendige energi-omstillingen, stoppe den massive forringelsen av miljøet og å forbedre livet til mennesker rundt om på planeten. Den teknologiske revolusjonen som er i gang kan gi oss bedre helsehjelp, bedre tilgang til kunnskap, mer fritid. Det kan muliggjøre fantastiske ting.

- For en familie i USA eller Norge, hvordan vil 2050 være annerledes?

- Gjør vi det riktige, blir luften renere. De vil møte legen sin online i en telemedisin-ordning som vil være mer praktisk. De vil ikke eie bil lenger fordi vi ikke trenger biler på samme måte som i 20. århundre. Hvis de trenger å ta seg en tur, kommer en selvkjørende bil og henter dem. De vil jobbe fra sin lokale kaffebar tre dager i uken og dra på kontoret én dag i uken i en fire dagers arbeidsuke. De vil ha en høyere levestandard enn i dag.

Skrekkbildet

- Det er like enkelt å male et totalt dystopisk bilde av 2050. Vi trenger bare å fortsette på den veien vi er på akkurat nå, sier Sachs.

Han påpeker at det i USA er noen få mega-milliardærer som har mer formue enn de fleste amerikanere til sammen.

- Vi har de største ulikhetene i formue og inntekt i vår historie. Vi har et enormt antall personer som lider av sult. Vi har økende selvmordstall og klinisk depresjon, tilliten til våre politiske institusjoner har kollapset. Det er tydelig at vi er på en vei som ikke fungerer for det amerikanske folket akkurat nå.

- Kampen om et bærekraftig og rettferdig system finner sted over hele verden akkurat nå. Hvis vi ikke bruker de positive mulighetene godt, kan vi ende opp med cyberkrigføring, overvåkingssystemer, kollaps av stabilitet, miljøkriser. Vi er virkelig på en knivsegg akkurat nå: Du kan se veien til suksess, men det er så mange risikoer for å mislykkes.

Norges rolle

- Norge har et massivt Oljefond, takket være landets oljeutvinning. I Glasgow vil Norge presse på klimatiltak som REDD+ for å beskytte regnskogen og har forpliktet en stor del av bistandsbudsjettet til klimarelaterte intervensjoner. Noen hevder at dette er skandinavisk hykleri - hva er din kommentar?

Netto null og karbonfangst

Netto null

Netto nullutslipp - net zero - er nå den styrende normen for alle land og selskaper som tar klimatrusselen på alvor. Netto null betyr at all kraft- og industriproduksjon må foregå uten klimagassutslipp, altså i all hovedsak med fornybar energi.

Karbonfangst

Teknologi for fangst og fjerning av karbon fra atmosfæren, og lagring på en sikker måte.

- Jeg tror ikke det er hykleri, men jeg tror det er et problem som må løses. Verden må av-karboniseres, punktum. Vi må nå netto null innen 2050, punktum. Det betyr at vi trenger en omfattende teknologisk omforming over hele verden. Olje og gass og kull må forbli under bakken. Veien til dette er en teknologisk transformasjon, sier Sachs.

Han håper at Norge vil klare både å gjøre gassressursene om til mer miljøvennlig hydrogen, samt klare å utvikle gode metoder for karbonlagring.

- Jeg vil se nye utviklingsveier og planer, vil har ikke lenger tid til generelle prinsipper. Med andre ord: Når det internasjonale energibyrået (IEA) publiserte sin netto null innen 2050-studie tidligere i år, var det en veiviser. Vi trenger spesifikke handlingsplaner. Hvordan kommer vi til null og deretter negative utslipp i andre halvdel av det 21.århundre? Norge er på vei mot netto null i innenlandsk energibruk og vil trolig nå det i god tid før midten av århundre, men å fortsette å eksportere gass og olje vil ikke løse utslippsproblemet i global skala, men kanskje eksport av hydrogen vil gjøre det. Dette er slike ting som må legges inn i programmer på en mye mer konkret og spesifikk måte, sier Sachs.

Håndfaste strategier

For å oppnå FNs bærekraftsmål, Paris-erklæringens klimamål og det som kommer på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow mener Sachs at av utviklingen at multilateral samarbeid og rasjonelle strategier er viktigere enn noen gang.

- FN og det internasjonale systemet er ikke god nok til å ha en klar gjennomførbar plan til å oppnå disse målene. Det er et stor gap mellom målene og de negative utviklingstrendene, sier Sachs.

Han påpeker at verden er enig om bærekraftsmålene, men har ikke mekanismene for å oppnå konkrete resultater. Land mangler også konkrete planer om hvordan de skal oppfylle løftene om reduserte utslipp.

- Vi trenger en sterk og effektiv FN. Noe vi dessverre ikke har i dag, sier Sachs.

Han trekker fram Verdens helseorganisasjon (WHO) og målet om primær helsetjenester for alle.

- WHO har ikke en plan, en håndbok, som kan fortelle et land hvordan de skal oppnå bærekraftsmålene på helse, påpeker Sachs.

Han mener modellen til det Globale fond mot aids, tuberkulose og malaria er noe som kanskje kan speiles i andre områder. Finansiering knyttes til konkrete nasjonale planer, og landenes egne bidrag og innsats måles.

Powered by Labrador CMS