Meninger

Fjellene rundt det nasjonale hoppanlegget i Zhangjiakou – hvor norske Marius Lindvik skrev seg inn i historiebøkene med det første norske olympiske storbakkehoppgullet på 58 år – er dekket av solcellepaneler. Kina er nå verdens ledende nasjon i samtlige grønne teknologier, skriver Erik Solheim.
Fjellene rundt det nasjonale hoppanlegget i Zhangjiakou – hvor norske Marius Lindvik skrev seg inn i historiebøkene med det første norske olympiske storbakkehoppgullet på 58 år – er dekket av solcellepaneler. Kina er nå verdens ledende nasjon i samtlige grønne teknologier, skriver Erik Solheim.

Beijing 2022 viser vei mot null utslipp

Vinterlekene i Kina er de første karbonnøytrale lekene i historien. Hvis OL-landsbyen Zhangjiakou var et eget land, ville den vært den ellevte største sol- og vindproduserende nasjonen i verden, langt foran Norge, skriver Erik Solheim.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Olympiske leker er en enorm mulighet til å vise fram vår felles grønne framtid i en atmosfære av moro og glede. Sport kan også hjelpe oss å skape en felles fredelig sameksistens for menneskeheten.

Tenk deg at du skulle bli valgt som bærekraftssjef for et vinter-OL med mandat til å være karbonnøytral, hvordan ville du gå fram for en så dristig mål?

Først må du sørge for at arenaene er drevet av fornybar energi. Det er akkurat det som skjer i Kina. Alle anlegg drives med sol og vind som primære energikilder. Zhangjiakou, som arrangerer skibegivenhetene har de rikeste sol- og vindenergi ressursene i Nord-Kina. I følge en rapport fra det Internasjonal Byrået for Fornybar Energi drives de 100 prosent av fornybar elektrisitet. Alle bygningene i området vil bli forsynt med varme fra den storstilte solvarmestasjonen samt fra jordvarmepumper og fornybare el-baserte elektriske kjeler. Store vindmøller produserer også grønn kraft til vinterlekene.

Et grønt elektrisk nett er etablert i Zhangjiakou. Det vil tjene som en modell for hva Kina vil rulle ut i større skala i årene som kommer.

Gjenbruk fra 2008

For det andre vil du sørge for at kjøretøyene kjører på ren energi. Shell startet produksjonen ved sitt nullkarbon hydrogenprosjekt i Zhangjiakou rett før Kina gikk inn i tigerens år. Prosjektet forventes å gi omtrent halvparten av den grønne hydrogenforsyningen til kjøretøyene i byens konkurransesone under lekene. I følge Den internasjonale olympiske komité vil drivstoffeffektive kjøretøy utgjøre 100 prosent av alle personbiler og 85 prosent av alle kjøretøy, mange av disse er levert av Toyota.

For det tredje kan det være lurt å gjenbruke noen av anleggene fra sommer OL i 2008. Seks av de olympiske sommerarenaene i Beijing har blitt ombygd for å betjene vinter-OL. En tidligere stålfabrikk har blitt omgjort til kontoret til organisasjonskomiteen. Vannkuben i Beijing heter nå Ice Cube. Den er omgjort til en curlingbane. La oss nå strekke fantasien litt lenger.

I følge Den internasjonale olympiske komité brukes naturlige CO2-kjølesystemer på fire issteder. Det er første gang denne teknologien med lav klimapåvirkning brukes under de olympiske vinterleker. Det reduserer karbonutslipp fra kjøleprosessen til nesten null, og reduserer også varmeavfall og energiforbruk. For å kompensere for uunngåelige utslipp fra biler, flyreiser og konstruksjon, har Beijing og Zhangjiakou siden 2014 plantet henholdsvis 47 333 og 33 000 hektar skog.

Dette bringer omtrent 530 000 og 570 000 tonn karbonbinding i skogbruket. Det ble riktignok hugget noen trær for å gi plass til lekene, men mange flere trær er plantet. For å minimere innvirkningen på de lokale økosystemene, spesielt på ville dyr, ble nattbygging redusert, dyreveier ble bygget og kunstige fuglereir utplassert.

Hvorfor bare det kritikkverdige?

Kina er nå verdens ledende nasjon i samtlige grønne teknologier. De produserer 80% av verdens solpaneler og har de suverent største planene for grønn hydrogen. Kina bygget like mye ny vindkapasitet i 2021 som hele resten av verden siste fem år. 99 prosent av alle elektriske busser kjører på kinesiske veier og 70 prosent av verdens høyhastighetstog på kinesiske spor. Forurensingen synker som en stein.

Er det urimelig å forvente at norske medier kunne gi litt dekning av disse massive framskrittene? Hvorfor hører vi bare om det som er kritikkverdig i Kina?

Beijing har blitt verdens første by som har vært vertskap for både sommer- og vinterleker. Det innebærer å arrangere vintersport i områder som er kalde, men med begrenset mengde naturlig snø. Snø blir laget kunstig. Dette har negative sider, men kan også være framtiden for vintersport i mange deler av verden, når vintersport sprer seg til flere nasjoner samtidig som klimaendringene skaper enorme hindringer for særlig skisport. Å utvikle grønne teknologier vil være kritisk.

Bortsett fra de grønne prestasjonene, er Beijing 2022 også viktig for å holde global dialog og samarbeid i gang i en vanskelig periode i global politikk.

OL sender en viktig melding til verden: Vi er alle én familie og bør behandle hverandre som sådan. Sammen med de blendende prestasjonene til idrettsutøvere som KInas Eileen Gu og vår egen Therese Johaug har mange viktige møter og begivenheter funnet sted under lekene. Kinas og Argentinas presidenter møttes for eksempel og ble enige om å utdype det strategiske samarbeidet om handel. Argentina har sluttet seg til listen over 148 land som har meldt seg på Belt and Road-samarbeidet.

En felles grønn framtid

En liten gruppe nasjoner med USA i spissen drev sin diplomatisk boikott av lekene. Heldigvis fikk boikotten marginal oppslutningen og floppet. Det er akkurat i utfordrende tider at vi trenger sport som et sted for dialog, globale partnerskap og å fremme ideen om at vi alle er én familie. Det er bra den norske regjering sa nei til boikott.

I 1980 boikottet noen vestlige nasjoner Moskva-OL og fire år seinere gjengjeldte den sovjetiske blokken og holdt seg borte fra Los Angeles. Ingenting av dette bidro til å løse problemet forårsaket av den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i 1979.

Tvert imot – det skjerpet frontene og vanskeliggjorde dialogen. Seinere i år vil vi i Oslo videreføre ideen om sport som brobygger. Vi ønsker å minne verden på hvordan sport skapte storpolitisk gjennombrudd i nettopp i februar for femti år siden. Ping-Pong-diplomatiet lå bak president Nixons besøk til Kina, det første av noen sittende amerikansk president. Det var uka som fikk verden til å skjelve, ble det sagt.

I juli 2022 vil et kinesisk lag ledet av Kinas mest kjente bordtennis spiller Liu Guoliang duellere med et europeisk lag ledet av hans mangeårige motstander og venn Jan-Ove Waldner. Liu og Waldner er like kjente i Kina som Messi og Maradona i Norge.

Dagens toppspillere kommer selvsagt også. Waldner Cup vil i tillegg til toppidrett også sette grønt og blått næringsliv i sentrum, og framheve grønn finans, grønn skipsfart, hav, vind, hydrogen, og vise fram noen av de beste teknologiene på feltet. Vi vil tilby en plattform for nettverksbygging, investeringer og forretningsmuligheter. Dette er veien framover. Sport kan bygge broer, den skal ikke brukes til å grave skyttergraver.

Beijing har satt en høy standard for grønne løsninger. Jeg er sikker på at Paris i 2024 vil bygge videre på dette få til enda mer. OL vil hjelpe oss å skape vår felles grønne framtid.

Powered by Labrador CMS