Norsk Tigray-veteran: Støtter Abiys mål om å arrestere TPLF-lederne

Ghidey Zeratsion var en av sju grunnleggere av Folkefronten for frigjøringen av Tigray (TPLF) i 1974. I dag er han norsk statsborger og støtter statsminister Abiy Ahmeds bruk av militærmakt for å fjerne TPLF-lederne fra makten i regionen helt nord i Etiopia. Ghidey mener TPLF-ledelsen står for en uforsonlig linje som er skadelig for befolkningen i regionen. Han mener deres mangeårig undertrykkende politikk har undergravd deres troverdighet.

Frist til å overgi seg

Etter tre uker med en omfattende militær framrykning både fra nord og sør ga etiopiske myndigheter i går ledelsen i Tigray-regionen 72 timer på å overgi seg.

FN og Human Rights Watch frykter for sivilbefolkningen. Konflikten har gått inn i en siste fase, med Etiopias neste store offensiv rettet mot hovedbyen i Tigray-regionen, Mekele, hvor opprørerne fra Tigray People's Liberation Front (TPLF) skjuler seg, bekrefter statsminister Abiy Ahmed søndag. Noe han har sagt tidligere.

Uttalelsen kommer en dag etter at det etiopiske forsvaret sa at de hadde tatt kontroll over Adigrat, den nest største byen i Tigray.

Tigray TV forteller at TPLF-styrkene gir regjeringshæren stor motstand, og at det pågår nå luftangrep fra de føderale styrkene mot mål ikke langt unna Mekele. Tigray TV har ikke bekreftet Abiys informasjon om byene som er blitt overtatt av regjeringshæren, men bestrider heller ikke opplysningene.

Om ikke TPLF overgir seg innen tidsfristen sier det etiopiske militæret at de vil angripe Mekele og dens befolkning uten nåde.

- Fra nå av vil kampene utspille seg med stridsvogner, advarer en talsperson for militæret, som også har gitt beskjed til byens befolkning på drøyt en halv million om å «redde seg selv» ved å flykte fra byen før et eventuelt slag.

Frykter for de sivile

Det er uttalelser som har fått menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) til å reagere.

- Å behandle en hel by som et militært mål vil ikke bare være ulovlig, men det kan også bli ansett som en slags kollektiv straff, tvitret en ansatt i HRW søndag.

«Med andre ord, krigsforbrytelse», svarte tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver i USA Susan Rice i en annen tweet.

Den afrikanske union (AU) sa lørdag at de vil sende en spesialutsending for å megle mellom partene, men Abiy kaller kunngjøringen «fake news».

Hjemme i Norge ser tigreaneren Ghidey Zeratsion med bekymring på utviklingen.

- Mange lider i landet. Denne konflikten er ikke bra for det tigreanske folket. Det har vært tre kriger i regionen de siste 40 årene. Det er ille, men hva kan man gjør når regionledelsen setter seg opp mot sentralregjeringen, sier Ghidey.

Utestengt i 30 år

Det er over 30 år siden Ghidey kom på kant med TPLF. Mange av lederne fra den gang sitter fortsatt i TPLF-ledelsen.

I 1987 flyktet han og en annen toppleder i bevegelsen etter å ha kommet på kant med TPLF-lederen Meles Zenawi. Denne TPLF-lederen erobret makten og ble president i Etiopia i 1991, senere statsminister fra 1995 til 2012.

Ghidey fikk asyl i Norge. Det var først etter at Abiy Ahmed kom til makten i april 2018 og åpnet for demokratiske prosesser at Ghidey kunne vende tilbake til Etiopia.

- Det var både rart og trist at det tok så lang tid, sier han.

Under besøk i Etiopia har han hatt samtaler med både TPLF og Abiy. Men nå er han en aktiv støttespiller i Tigray demokratiske parti (TDC). Ghidey mener at TPLF ikke aksepterer at de har mistet makten i landet, og at topplederne frykter at de vil bli straffet for tidligere menneskerettighetsbrudd.

Eritreas rolle?

En av de underliggende årsakene til striden mellom TPLF og Abiy er misnøyen med fredsavtalen med Eritrea. Dette nabolandet styres med hard hånd av den autoritære lederen Isaias Afwerki.

- Forholdet mellom Isaias og Abiy er tett og synkronisert. Isaias er fortsatt bitter mot TPLF etter krigen 1998-2000. Han ønsker å se dem enten forsvinne eller i fengsel. Han gir nok støtte til Abiy, sier Ghedey. Han mener det ikke er usannsynlig at Abiys styrker har fått bistand fra Eritrea.

TPLF skjøt raketter mot Eritreas hovedstad for to uker siden, og hevder å ha tatt eritreiske soldater til fange.

Sivile mangler mat

Mens krigen raser i Tigray, mangler sivilbefolkningen det meste, ifølge en kvinne som klarte å flykte til Addis Abeba, og som er intervjuet av Associated Press. Uavhengige medier har ikke hatt tilgang til konfliktområdene og alle kommunikasjonsforbindelser er brutt.

Kvinnen, som er etiopisk nødhjelpsekspert, vil være anonym av hensyn til sin egen og familiens sikkerhet.

Hun forteller om en befolkning på rundt 6 millioner som mangler mat, drivstoff, penger og elektrisitet, og mange steder også vann.

- Jeg sier det til deg, folk kommer sakte, men sikkert til å dø, fastslår hun.

Hun er en av flere tusen som har klart å komme seg ut av Tigray, men de aller fleste har få muligheter til å komme seg unna. Etiopiske styrker har sperret av regionen, og nabolandet Sudan har stengt grensene. Samtidig rykker Etiopias hær stadig nærmere Tigrays regionhovedstad, Mekele.