Abiy feirer framgang, Tigray-styrker ber om forhandlinger

Satellittbilder viser at regjeringsstyrkene presser nå nordover mot Tigray-regionens hovedstad, Mekelle og befinner seg 242 kilometer fra byen. Dette er en dramatisk vending i krigen som har vart i litt over ett år. Tigray-styrkene til Tigrayfolkets frigjøringsfront TPLF truet for bare noen uker siden Etiopias hovedstad og var 270 kilometer fra Addis Abeba.

De siste dagene har det kommet stadig rapporter om flyangrep mot Mekelle og andre byer i Tigray. Og at det har vært sivile dødsfall. Men meldingene lar seg vanskelig bekrefte av uavhengige kilder ettersom alle kommunikasjonen med regionen er brutt.

Ber om forhandlinger

I et åpent brev til FNs generalsekretær ba lederen for Tigray-regionen Debrestion Gebremichael mandag om stans i alle krigshandlinger og for fredelige forhandlinger.

- Vi har sluttført tilbaketrekningen av våre styrker fra Amhara og Afar. Ved å gjøre dette har vi fjernet enhver unnskyldning det internasjonale samfunnet kan ha for å ikke legge press på Abiy og hans partnere for å stanse deres folkemordkampanje i Tigray, sa TPLF-talspersonen Getachew Reda i en tweet i går.

Den etiopiske regjeringen har ennå ikke svart på oppfordringen om en våpenhvile.

Begge sider har tidligere avvist forhandlinger.

To anonyme diplomatiske kilder har fortalt The New York Times at regjeringsstyrkenes framgang skyldes bruk av krigsdroner. Ifølge avisens kilder har De forente arabiske emiratene, Tyrkia og Iran de siste fire månedene i all hemmelighet forsynt Etiopia med væpnede droner samtidig som USA presset på for å få til en våpenhvile.

Økt frykt

Tilbaketrekningen av Tigray-styrkene har økt frykten og spenningen blant etnisk tigrayere som lever i Addis og inne i Tigray.

- Dette kommer til å forlenge våre lidelser. Regjeringen jakter nå på alle tigrayere som er igjen i hovedstaden, sier Winta Tesfalem, en etnisk tigrayer bosatt i Addis, men som har gått i dekning.

- Da politiet kom for å ta meg med til en konsentrasjonsleir for en måned siden ble jeg advart per telefon av en nabo som er oromo om at jeg måtte gjemme meg. Hun fortalte politiet at jeg ikke hadde gjort noe galt. En av politioffiseren svarte henne at «vi har ordre om at alle tigrayere skal anholdes i leirer».

Winta hadde forventet at Tigray-styrkene ville erobre hovedstaden slik at sivile tigrayere slapp frykten for å bli vilkårlig arrestert og mishandlet i leirene.

Andre tigrayere forteller lignende historier til Bistandsaktuelt. De er nå enten i skjul, har betalt bestikkelser til politiet for å unngå å bli sendt til leirene eller har skiftet identitet.

Haymanot Getanehe hadde en tigrayisk navn før hun skiftet identitet ved å betale store bestikkelser til myndighetspersoner.

- De ser på navnet og om det lyder tigrayisk så blir du arrestert. Det er urovekkende å høre at Tigray-styrkene har trukket seg tilbake. Det var det eneste håpet vi hadde. Vi har mistet vår tro på det internasjonale samfunnet. Ingen taler vår sak. Vi er dømt til å leve hver dag i frykt, sier Haymanot til Bistandsaktuelt.

Tvangforvisning

I forrige uke publiserte Amnesty International og Human Right Watch en gransking av en ny bølge med massearrestasjoner, drap og tvangsforvisning av etnisk tigrayere i det vestlige Tigray utført av styrker fra Amhara-regionen. Disse styrkene har siden november i fjor hatt kontroll over det vestlige Tigray. Menneskerettighetsgrupper har de seneste måneden dokumentert regjeringsstyrkenes omfattende bruk av seksualisert vold, menneskeskapt hungersnød, tortur og bruk av brannbomber mot sivile i Tigray.

Samtidig har Human Rights Watch også dokumentert overgrep utført av tigray-soldater i Amhara-regionen.

Feiring i Amhara

I motsetning til stemningen blant tigrayere i Addis har det vært feiring i Amhara etter hvert som Tigray-styrkere har trukket seg ut.

- Jeg var overbevist om at vår elskede statsminister Abiy Amhed ville ryddeopp. Jeg trodde ikke «juntaen» (TPLF. red. anm) vil sette sine bein i hovedstaden. Han har utradert dem, sier Begashaw Yelkal en etnisk amhara bosatt i Addis.

-Til tross for støtten de fikk fra USA og alle andre vestlige land for å oppløse Etiopia vil «juntaen» aldri lykkes. I dag er jeg stolt og glad i armeen. Etiopia har lykkes og vil alltid gjøre det, sier Eshete Yimar, en annen amharer bosatt i hovedstaden.

I forrige vedtok FNs menneskerettighetsråd å foreta uavhengige granskninger av overgrep utført av alle parter under konflikten. Resolusjonen ble vedtatt til tross for sterke motsigelser fra Etiopia. 15 land inkludert Russland, Kina og flere afrikanske land stemte mot. Den etiopiske regjeringen sier at de ikke kommer til å samarbeide om en gransking. Tigray-regjeringen ønsket resolusjonen velkommen.

Muligheter for fred

Ledende politiske analytikere som har fulgt konflikten tett sier at Tigray-styrkenes tilbaketrekning åpner muligheter for fred.

- Mens det er mange hindringer, er denne tilbaketrekning i ly av flere nederlag på slagmarken en mulighet for å få slutt på kampene, tweetet William Davison, senior analytiker ved International Crisis Group.

Professor Kjetil Tronvoll ved Oslo Nye Høyskole har tweetet: «Tigray-styrkenes tilbaketrekning og brev fra Tigray-regjeringen til FNs generalsekretær om prosessen videre er en klar og entydig oppfordring til fredsforhandlinger.»

- Store tap

En talsperson for Etiopias statsminister Abiy Ahmed sier beslutningen om tilbaketrekning er en følge av at TPLF har lidd store tap i kamp mot regjeringsstyrkene og deres allierte.

- TPLF har lidd store tap de siste ukene, men hevder at det er snakk om strategisk tilbaketrekning. Dette gjør de for å skjule tapene, sier Billene Seyoum, ifølge NTB.

- De er fortsatt lommer av opprørere Amhara-regionen, samt ved andre fronter som de forsøkte å åpne, sier hun.

Humanitær krise

Abiy innledet en stor militæroffensiv mot TPLF i november 2020 etter at de hadde trosset hans forbud mot å holde regionvalg i Tigray og tok kontroll over en av regjeringsstyrkenes militærbaser i regionen. I flere måneder før dette hadde Abiy forberedt seg til krig mot regionsmakten i Tigray. Flere hemmelige møter ble holdt med Eritreas sterke mann, Isaias Afewerke og med sikkerhetsstyrkene i Amahra-regionen. Motstanderne av en invasjon innad i den etiopiske regjeringen og hæren ble fjernet fra postene sine.

Regjeringsstyrker tok i løpet av uker kontroll over store deler av regionen, men TPLF slo senere tilbake og rykket også inn i naboregionene Amhara og Afar.

Krigen har kostet tusenvis av sivile livet og drevet over 2 millioner mennesker på flukt. Etiopia anklages for å blokkere nødhjelp til området og flere hundre tusen lever ifølge FN på randen av sult.

TPLF står nå i en vanskelig situasjon. Under motoffensiven klarte de ikke å bryte gjennom områdene vest i landet som Amhara-styrkene og eritreiske styrker hadde erobret. Dermed står Tigray-regionen uten en grense til Sudan og uten mulighet til å hente inn forsyninger, våpen og nødhjelp.