Giver-boom etter storbrannen i Moria – slik jobbet norske organisasjoner

Da den voldsomme brannen gjorde Moria-leiren ubeboelig, engasjerte enkeltmennesker over hele Europa seg for de hjemløse på den greske øya Lesvos. Norske organisasjoner mobiliserte - og har nå samlet inn millioner av kroner.

Flere omtaler engasjementet som historisk stort:

• SOS-barnebyer: 3,4 millioner kroner
• Dråpen i havet: 3,2 millioner kroner
• Leger uten grenser: 1,7millioner kroner (etter å ha stoppet sin innsamling)
  
• Redd Barna: 89 000 underskrifter - og 656 nye faste faddere
• Unicef Norge: 4 millioner kroner

Hvordan klarte organisasjonene dette, på bare fire uker?

Sent om kvelden den 8. september kom meldingen om at Moria-leiren stod i full fyr, og da du våknet neste morgen var brannen hovedsak i «alle» norske nettaviser, på radio og i tv. Eksperter og generalsekretærer fra norske organisasjoner delte sine perspektiver på situasjonen i alle kanaler. Budskapet var ikke oppløftende:

«En varslet katastrofe» og «en tidsinnstilt bombe» var blant beskrivelsene som ble gjentatt, igjen og igjen den dagen.

Unicef med Dagsrevyen-timet SMS

«Uskyldige barn og barnefamilier har ingen steder å sove i natt. Det lille de hadde er borte. De trenger mat, vann, varme pledd og husly», het det i en SMS som ble sendt ut i tre runder før og etter Dagsrevyen 9. september.

Da hadde en av Norges viktigste nyhetsformidlere hatt brannen som toppsak - og brukt nesten 12 minutter, i beste sendetid, på en gripende reportasje og intervjuer med ulike aktører som kom med en flengende kritikk av regjeringens Moria-innsats.

I SMS-en ba Unicef Norge om et engangsbeløp på 300 kroner og uttrykte at «det haster». Kommunikasjonsdirektør Jean-Yves Gallardo vil ikke opplyse hvor mange som mottok SMS-appellen, men antyder at det var «titusener» - og bekrefter at den norske stiftelsen fikk enorm respons.

- Vi har samlet inn fire millioner kroner i forbindelse med kampanjen vi iverksatte dagen etter brannen. To tredeler av innsamlingsmidlene kommer fra sms-utsendelsene, resten fra fundraising via Facebook, sier Gallardo til Bistandsaktuelt.

Pengene stiftelsen mottok fra norske givere går direkte til Unicefs Moria-arbeid via FN-organisasjonens Europe and Central Asia Regional Office, forklarer kommunikasjonsdirektøren.

Han forteller at Unicef Norge har jobbet opp mot ulike medieaktører og brukte Facebook, Instagram og twitter for å engasjere folk etter brannen.

Målet har vært «å synliggjøre en ekstremt tragisk situasjon», samt at «norske myndigheter må ta imot flere sårbare barn».

- De siste ukene har vist at folk er villige til å gi når situasjonen er prekær. Noen støtter oss med penger, andre ved å dele vårt budskap. Begge deler har bidratt til at Unicef har kunnet respondere enda bedre på Lesvos-krisen, sier Gallardo.

Swipe for å signere

«Moria-saken» har de siste årene vært en betent sak i norsk offentlighet, men debatten spisset seg kraftig da norske myndigheter om formiddagen den 9. september annonserte at de ville «hente ut» femti personer fra «sårbare barnefamilier».

Kanskje var det Oslos ordfører som best beskrev hvorfor mange engasjerte seg: «Det er nå vår nasjon har mulighet til å vise hvem vi er, det handler om Norges anstendighet,» sa Marianne Borgen (SV). I videoen publisert på Unicef Norges Facebook-side får hun følge av en rekke ordførere, og alle sier at deres kommuner er villig til å ta imot 50 asylsøkere, hver.

Regjeringens beslutning bidro ikke bare til et hetere debattklima blant lokal- og rikspolitikere, men også til det som skulle bli et folkelig engasjement norske organisasjoner knapt har sett maken til.

Idrettsprofiler og influensere, popstjerner og skuespillere - og en lang rekke enkeltpersoner engasjerte seg via sosiale medier:

Budskapet var enkelt: #50erforlite spredte seg i rekordfart.

De humanitære behovene på Lesvos var overveldende og akutte, ifølge flere av de norske organisasjonene: «Små barn har måttet sove i veikanten, rett på asfalten. Det er desperat mangel på rent vann og mat», het det blant annet. Redd Barna opprettet en virtuell underskriftskampanje som skapte gjenklang, også hos en lang rekke kjendiser:

«#evakuerbarnaframorianå @regjeringen» skrev skuespiller Thea Sofie Loch Næss på Instagram allerede før røyken hadde lagt seg. Skam-skuespiller Iman Meskini fulgte opp med en oppfordring om å støtte Redd Barnas underskriftskampanje:

«Swipe up for å signere», var budskapet fra Skam-stjerna.

Oppropet titusenvis nå har signert har pekt på at norske myndigheter må handle fordi «der det er hjerterom, er det husrom».

Del og skriv under, heter det fra Redd Barna, noe musiker Sigrid Solbakk Raabe har gjort - mens skiløper Marit Bjørgen like godt oppfordret sine 127 000 Instagram-følgere om å vippse penger rett til SOS-barnebyer.

Redd Barna: Et historisk stort engasjement

Når en lang rekke kjente mennesker deler et budskap til sine følgere - kan det bety at hundretusener får det rett inn i sin feed. Redd Barna bekrefter at dét har vært verdifullt for deres påvirkningsarbeid etter Moria-brannen.

- Ekte engasjement som dette er ekstremt viktig for oss, fordi disse profilene når ut til andre enn de vi vanligvis treffer med våre kampanjer. Å nå frem med budskapet til nye grupper er enormt verdifullt, sier Redd Barnas Gunvor Knag Fylkesnes.

Hun er Redd Barnas direktør for politikk og kommunikasjon og forteller at 89 000 nå har signert #50erikkenok-oppropet, og at organisasjonen siden brannen i tillegg har vervet 656 nye faddere som alle bidrar med et fast månedsbeløp (vanligvis 250 kroner - som tilsvarer en årlig inntekstsøkning på nær to millioner kroner; journ.anm).

- Det har vært et historisk stort folkelig engasjement. Våre SoMe-folk har omtrent jobbet døgnskift for å svare på spørsmål i kommentarfeltene. Jeg tror det handler om nærhet, at krisen skjer på en øy hvor «vi vanligvis» ferierer. For folk flest er det også uforståelig at norske og europeiske myndigheter ikke gjør noe for å endre situasjonen, sier Redd Barna-direktøren.

Redd Barna har ikke spurt om pengebidrag fordi organisasjonen ikke lenger driver hjelpearbeid på Lesvos.

- Vi jobbet i Hellas fra 2015-2017, men da greske myndigheter annonserte at de skulle ta fullt ansvar for å dekke flyktningenes og innvandrernes behov, førte det til at flertallet av giverne reduserte eller stoppet finansiering for humanitære programmer drevet av internasjonale frivillige organisasjoner. Samtidig begynte den største giveren til Hellas, EU, å kanalisere hovedparten av sin finansiering direkte til den greske regjeringen, sier Knag Fylkesnes.

Hun håper det enorme engasjementet gjør at Stortinget nå reagerer, at det bidrar til endring.

- Det er en stor tragedie at denne krisa ikke har blitt prioritert, at leiren måtte brenne ned før myndigheter tok situasjonen på alvor. Dette folkelige engasjementet er et tydelig signal om at Norge umiddelbart må hente langt flere enn 50 flyktninger.

Dråpen samlet ikke inn - men fikk 3,2 millioner

Trude Jacobsen har akkurat returnert fra Lesvos.

Generalsekretæren i Dråpen i havet forteller at «det kanskje er litt mer plass» i den nye Kara Tepe-teltleiren, men sier forholdene ikke har gjort hverdagen lettere for de 9500 brann-rammede som nå som er innkvartert der.

- Heller ikke denne leiren har innlagt vann. Det finnes ingen dusjer, ikke noe avløpssystem. Også ligger den i et værutsatt område som ikke er egnet for en teltleir. Vi må nok forvente oversvømmelser til vinteren, sier Jacobsen.

Hun forteller at den relativt nystartede organisasjonen ble til gjennom et folkelig engasjement, baserer seg på frivillighet og at folks personlige engasjementet derfor er ekstremt viktig.

- Sosiale medier er vårt viktigste verktøy for å nå ut med vårt budskap. Mange av våre støttespillere har bidratt til økt oppmerksomhet om norske myndigheters politiske prioriteringer, men fordi det har vært uklart hvordan vi kan eller skal bidra fremover, har vi ikke iverksatt egne innsamlingskampanjer etter brannen, sier Jacobsen.

Likevel har Dråpen fått inn 3,2 millioner kroner siden 9. september.

Det er mer penger enn hjelpeorganisasjonen har brukt på Lesvos de to siste årene, ifølge organisasjonens årsregnskap.

- Når vi får inn ikke-øremerkede midler fra givere, går disse inn i eksisterende prosjekter. Ni prosent av våre inntekter går til administrasjon, resten når fram til de vi hjelper, svarer Jacobsen når Bistandsaktuelt spør hvordan pengene skal brukes.

Jacobsen innrømmer at det er krevende når privatpersoner igangsetter innsamlingsaksjoner «som fremstår som øremerkede», uten at organisasjonen har bekreftet at det faktisk trengs midler til akkurat dette formålet.

- Når privatpersoner velger å starte en innsamling til enslige mindreårige i Moria, når Moria ikke lenger eksisterer, byr det på utfordringer. I slike tilfeller må vi bruke skjønn og benytte midlene så langt det lar seg gjøre for den tiltenkte målgruppen men i andre leirer der disse barna nå befinner seg. I de tilfellene vi blir spurt av folk som ønsker å samle inn penger, ber vi de stort sett alltid samle inn til organisasjonens aktiviteter generelt - uten å knytte det opp mot lokasjon eller aktivitet, sier Jacobsen.

- Har all oppmerksomheten ført til at de som bor i den nye leiren får den hjelpen de trenger?

- De får mat, de får drikke. Men det er vanskelig å si at de får nok hjelp.

- Men veldig mange har nå åpnet lommeboka for å hjelpe..?

- En del av svaret er at behovene er så enorme. For egen del kan jeg si at vi er en liten organisasjon som ikke kan hjelpe alle. Det positive nå, er at flere av de store hjelpeaktørene engasjerer seg. Håpet er at fokuset som er rettet mot Lesvos den siste tiden skal gjøre situasjonen bedre - og at leirene på sikt kan tømmes for mennesker, sier Jacobsen.

SOS-barnebyer: Bjørgen gir arbeidet en dytt

SOS-barnebyer har samlet inn 3,4 millioner kroner «til Moria» de fire siste ukene.

- Det folkelige engasjementet etter slike tragiske hendelser betyr enormt mye for vårt innsamlingsarbeid og dermed for de som står i denne krisen. Dette er en konkret tilbakemelding om at mange synes vårt arbeid er viktig, en high-five som gir oss inspirasjon til å jobbe enda hardere for barna på Lesvos og i Hellas, sier kommunikasjonsdirektør Jorunn Strand Askeland.

- Hva gjorde dere konkret for å samle inn penger etter brannen?

- Vi visste at våre kolleger på Lesvos var i gang med nødhjelpsarbeid og at det var et stort behov for hjelp. Derfor kunne vi raskt gå ut og spørre våre givere: «Er dere med oss?». Midlene vi nå samler inn øremerkes nødhjelpsarbeidet, både kortsiktig for de brann-rammede og langsiktig for å ta vare på de barna og familiene som trenger vår hjelp.

Strand Askeland forklarer at penger organisasjonen ber givere om vanligvis vil gå inn i SOS-barnebyers «katastrofefond», som per utgangen av august hadde om lag 22 millioner kroner.

- Disse brukes til å dekke fortløpende nødhjelpsbehov når det oppstår kriser som ikke får medieoppmerksomhet. Fordi vi tidlig visste at vi hadde kapasitet til å hjelpe, kunne vi denne gangen øremerke midlene fra giverne.

- Marit Bjørgen er «ambassadør» for SOS-barnebyer; hvor viktig har hennes engasjement for Moria-barna vært?

- Marit Bjørgen fronter skolejoggen, et initiativ der barn løper for og samler inn penger til SOS-barnebyers arbeid. Moria-posten på Instagram tok hun selv initiativ til, og det er vi kjempeglade for. Gode støttespillere som henne bidrar til større bevissthet rundt og mer kunnskap om barnas situasjon - og gir selvfølgelig arbeidet vårt et dytt i riktig retning.

Leger uten grenser satte «innsamlings-tak»

Leger uten grenser ønsker ikke å samle inn mer penger enn det de klarer å bruke når de ber giverne om midler til konkrete krisesituasjoner - såkalte øremerkede innsamlinger.

- Når medieoppmerksomheten er så stor er folks spontane reaksjon ofte at de ønsker å bidra med penger. Det er noe vi verdsetter høyt, men ønsket om å hjelpe er naturligvis stort i mange land ved en slik katastrofe. Så vårt kontor i Brussel koordinerer den internasjonale innsamlingen og setter et tak for å sikre at vi ikke samler inn mer penger enn vi kan bruke på Lesvos, sier kommunikasjonssjef Silje Klyve Grytten til Bistandsaktuelt.

- Vi stoppet innsamlingen etter å ha mottatt 1,7 millioner kroner.

Grytten forteller at den medisinske hjelpeorganisasjonen for tiden har 100 feltarbeidere på Lesvos, og innrømmer at det finnes grenser for hva Leger uten grenser faktisk kan utrette.

- Vi ønsker å være åpne om hvor store de faktiske pengebehovene er. Det er viktig for å opprettholde tilliten hos giverne. At vi ikke samler inn mer enn vi trenger til et konkret prosjekt, betyr ikke at vi har «nok» penger til alt vi gjør, men vi sender ikke penger fra et øremerket prosjekt videre til noe annet selv om behovene kan være like store.

Hun eksemplifiserer og sier forholdene på den greske øya Samos også er svært kritisk.

- Men innsamlede midler til Lesvos sendes likevel ikke til prosjektene våre der. Det ville vært uredelig mot giverne.

Grytten fortelle at Leger uten grenser uken etter brannen publiserte seks «Moria-poster» på Facebook, hvorav to var via Facebook Fundraiser og hadde et innsamlingsbudskap.

- Som vanlig fortalte våre feltarbeidere om den akutte situasjonen og arbeidet vårt. I tillegg gav en nylig hjemkommet feltarbeider intervjuer til de fleste store norske medier samme dag.

- Hva er viktig for deres kommunikasjon med potensielle givere når en slik akutt krise oppstår?

- Å beskrive situasjonen så sannferdig som mulig og fortelle hva vi konkret gjør for å hjelpe. Vi søker å formidle hvordan de som står oppi situasjonen - enten det er pasienter eller egne feltarbeidere - reagerer på situasjonen. Det er også av stor betydning å si noe om årsakene til at en krise har oppstått. I dette tilfellet er det feilslått politikk og umenneskelige behandling av Moria-beboerne gjennom flere år, som er skyld i krisen, sier Grytten.

Røde Kors: Prioriterte Jemen-innsamling

At Moria-leiren befant seg på europeisk jord er utolig, mener Øistein Mjærum, direktør for Kommunikasjon og samfunn i Røde Kors.

- Det er ikke rart at så mange reagerer på den uverdige behandlingen av andre mennesker.

Mjærum forteller at Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen har bistått de hjemløse etter brannen på Lesvos, men Røde Kors i Norge har ikke spurt norske givere om å støtte innsatsen med penger.

- Vi vurderte det dithen at Røde Kors-Bevegelsen ville ha nok midler tilgjengelig til å respondere. Det er også slik at vår responsmulighet er styrt av hva greske myndigheter gir tillatelse til.

I stedet prioriterte Røde Kors Norge en Jemen-innsamling som så langt har generert 1,3 millioner kroner fra norske givere.

- Vi besluttet at vi ikke skulle samle inn penger til Lesvos-krisen fordi vi ville prioritere vårt Covid-19-sykehus i Jemen.

Mjærum uttrykker glede over at mange likevel har gitt sin støtte til de ulike innsamlingene til flyktningarbeidet i Hellas.

- Jeg er helt sikker på at det norske folk også hadde støttet oss raust om vi hadde startet en innsamling til Moria. Men vi må være helt sikre på at de pengene vi eventuelt samler inn faktisk hadde kunnet blitt brukt i Moria. Det hadde vært vanskelig for oss å garantere våre givere dét slik situasjonen er nå. Men vi la raskt ut informasjon om den humanitære situasjonen i etterkant av brannen, med et krav om at norske myndigheter må gjøre mer, sier Mjærum.

• Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få en kommentar fra Sigrid Solbakk Raabe eller Iman Meskini til denne saken. Marit Bjørgens management opplyser at skistjerna «ikke ønsker å uttale seg» om Moria-engasjementet.