Fattig, men raus nabo gir ukrainere varme og husrom

– Alt er fint her. Jeg er sterk og holder meg godt. Omtrent som en flaske fin konjakk, humrer Valentina Bandarchuk.

«Hjemme» var i hele livet hennes Donetsk-regionen i Øst-Ukraina, der hun blant annet jobbet med å vaske gruvearbeidernes arbeidsklær. Nå er det Ocnita, en fredelig småby i Nord-Moldova, tett på grensen til Ukraina.

Den 75-årige kvinnen – med over 30 års jobberfaring fra gruveindustrien – er ikke noe offer, snarere en «fighter» som vil takle enhver utfordring hun møter, fastslår hun selv. 

I den iskalde leiligheten, som hun har fått leie av en fjern slektning, tuller hun kontinuerlig med Panoramas journalist og fotograf. Bare tidvis aner vi en sårhet og et savn av hjemstedet og de to barna hennes, sønnen på 51 (som er i hæren) og datteren på 45 år. Hun savner også de to barnebarna som bor med sønnens første kone, i Russland. Vil hun noen gang få se dem igjen, undrer hun.

Angrep mot jernbanestasjon 

Det var 13. april 2022, cirka sju uker etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina, at Valentina så seg nødt til å flykte. 

Kampene hadde tiltatt i styrke og det hadde begynt å bli farlig for sivile, forklarer hun. Fem dager før hun flyktet hadde to russiske raketter utstyrt med klaseammunisjon truffet jernbanestasjonen i den østlige byen Kramatorsk. Minst 52 sivile ble drept og 87 skadet. 

Hennes egen hjemby, Toretsk i Donetsk-regionen, ligger få mil fra både Kramatorsk og krigsskueplassen Bakhmut, en ruinhaug av en by som i fjor ble gjenerobret av russiske styrker. 

Toretsk ble også rammet av en rekke russiske rakettangrep, både den gang og senere. Mange sivile ble drept. Per april 2022 hadde omlag halve befolkningen på rundt 32 000 rømt byen. 

Tredje etasje, uten innlagt vann 

Valentina skjønte at tida var inne. Hun ringte svigerinnen sin, som fikk ordnet transport for henne, nesten fram til grensen. Der ble hun satt igjen, alene. Hun tok en buss til den ukrainsk-moldovske grensestasjonen.

Derifra gikk hun videre, med det hun hadde av bagasje på ryggen og i hendene, forteller hun. Til hun nådde småbyen Ocnita rett over grensen.

Takket være en fjern slektning i byen og med det lille Valentina hadde av sparepenger, sin egen pensjon og enkepensjonen etter mannen som døde tolv år tidligere, klarte hun å skaffe seg en enkel bolig. 

Leiligheten er i tredje etasje i et nedslitt 70 år gammelt hus. Det er en bolig uten innlagt vann, slik det fortsatt er vanlig i mange moldovske småbyer. Oppvarmingen er basert på vedfyring.

Mens hun selv kan bære vann fra brønnen i nabolaget, forsikrer hun, koster det mye for ved, blant på grunn av utgiftene til transport.

Valentina bor alene og har verken bil eller hest og vogn til å hjelpe seg.

Kommunen kom med vedlass 

– Sist vinter fikk jeg tre kubikkmeter ved fra lokale myndigheter, etter at Flyktninghjelpen fortalte dem om behovet. Det kom godt med, forklarer hun når vi møter henne i den bitte lille stua i leiligheten.

Det er seint i november 2023. Hun har godt med klær på seg og gradestokken viser kanskje 15 grader der inne i stua.

Med fornyet støtte til å holde ut kulda – 5 kubikkmeter ved denne gang, for en hel vinter – er det håp om å overleve også de kommende kalde ukene, fastslår hun.

Fra Flyktninghjelpen har hun akkurat fått en vinter-pakke, blant annet inneholdende en liten elektrisk vifteovn, vintersko og termos.

– Denne vinteren har vært tøff i det nordlige Moldova, og den har vært spesielt tøff for mange av flyktningene. De fleste har trang økonomi. Jobb- og inntektsmulighetene deres er begrenset, særlig vinterstid når det ikke er aktiviteter i landbruket, sier Flyktninghjelpens koordinator for den nordlige regionen, Mariana Grama, når vi snakker med henne i februar i år.

Sparepengene mange av flyktningene hadde med seg for rundt to år siden begynner nå å bli brukt opp, sier den moldovske koordinatoren.

– Mange trenger økonomisk støtte, særlig eldre og familier med barn. Samtidig har prisene på for eksempel medisiner økt kraftig.

Juridisk bistand 

Den norske hjelpeorganisasjonen, som har eget kontor i Ocnita, ga Valentina juridisk bistand, slik at hun fikk i orden sin midlertidige flyktningstatus i Moldova.

Organisasjonen har også formidlet kontakt til andre hjelpeinstanser for å dekke utgiftene til reise og undersøkelse hos øyespesialist i hovedstaden Chisinau. Øyelegene har anbefalt en grå stær-operasjon, men foreløpig har hun ikke bestemt seg for om hun skal ta den.

– Øynene er mitt eneste problem, forteller hun oss.

Som de fleste ukrainere fra Donetsk snakker Valentina russisk. På hennes nye hjemsted, Ocnita i Nord-Moldova, finnes det også russisktalende, men de fleste snakker rumensk – på samme måte som det store flertallet av moldovere.

Slektningen hennes i Ocnita, som hun besøker hver dag, er en støtte for henne i hverdagen.

Utgjør mange flere enn i Norge

Valentina er én av det fattige Moldovas rundt 115.000 ukrainske flyktninger. I en befolkning på 2,6 millioner – omtrent det halve av Norge – er de et synlig innslag i bybildet, ikke minst i grensebyene. 

Norges mottak av 70 000 flyktninger fra Ukraina etter 24. februar 2022 har vakt økt debatt i Norge, og krav om reduserte godtgjørelser. I det økonomisk pressede Moldova er det snarere presset på arbeids- og boligmarkedet som er en kilde til bekymring i den moldovske befolkningen.

– Vi er nøye med også å yte tjenester til sårbare mennesker blant den moldovske vertsbefolkningen i berørte lokalsamfunn, understreker Flyktninghjelpens lokale representanter.

For folk i Norge er Moldova trolig mest kjent som «Europas fattigste land». Om det virkelig er det fortsatt, er mer omstridt. Både Bulgaria og Ukraina har en levestandard som er omtrent like svak.

Så langt har Moldova gitt midlertidig opphold til 47,5 ukrainske flyktninger per 1000 innbyggere. Internasjonalt er det bare Montenegro – med 104,1 – som har tatt imot flere ukrainske flyktninger sammenlignet med befolkningstallet, ifølge en fersk FN-rapport.

Det tilsvarende tallet for Norge er 11,9. 

Å avhjelpe utgiftene til flyktningsituasjonen for et fattig land, som selv er negativt økonomisk påvirket av krigen, er en viktig årsak til at Norge har koplet Moldova til det såkalte Nansen-programmet for Ukraina, ifølge Støre-regjeringen.

I 2023 fikk Moldova nærmere 600 millioner kroner i norsk bistand. Den lille tidligere sovjetrepublikken var dermed blant de aller største mottakerne av norsk bistand.

Vil følge Ukraina inn i EU

Norsk støtte hjelper den moldovske staten til å håndtere krisa, het det nylig i en pressemelding fra Utenriksdepartementet. Et hovedmål er å støtte opp om demokratiske reformer og Moldovas ambisjoner om tettere samarbeid med resten av Europa.

EU åpnet i desember i fjor for parallelle medlemskandidat-prosesser med Ukraina og Moldova.

Nylig vedtok Norge også å etablere et nytt ambassadekontor i Moldovas hovedstad Chisinau.

– Etableringen av et ambassadekontor er et tydelig signal om vår støtte i en avgjørende tid for Moldova og for Europa. Russlands krig mot Ukraina truer sikkerheten i hele Europa. Det er ingen tegn til at krigen vil være over snart. Både Ukraina og Moldova vil trenge vår hjelp i flere år framover, sier utenriksminister Espen Barth Eide. 

 Les også: 

Her utkjempet soldatene harde kamper. Ett år etter får Ivanna (7) kun lov til å sykle rett utenfor gjerdet