Internt fordrevne somaliske kvinner passerer et eselkadaver etter den verste tørken på fire tiår i regionen.

Ny rapport om klimaet i 2023 – WMO slår «rød alarm»

Varmerekorder ble knust, isbreer smeltet, og rekordstore skogsområder brant i 2023. – En epokegjørende utfordring, sier Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om klimaendringene.

Publisert Oppdatert

FN-organisasjonen presenterte tirsdag en ny rapport om tilstanden til jordas klima i fjor. Den oppsummerer en svært lang rekke værrekorder og naturkatastrofer.

– Det vi var vitne til i 2023, særlig havtemperaturer uten sidestykke, isbreer som trakk seg tilbake, og tap av sjøis i Antarktis, gir stor grunn til bekymring, sier generalsekretær Celeste Saulo i WMO.

Organisasjonen bekrefter at snittemperaturen på kloden i fjor var den desidert høyeste som noen gang er registrert. Både til lands og til vanns ble varmerekorder knust.

– Rapporten viser at planeten står «på randen». Forurensing fra fossil energi sender klimakaoset til nye høyder, sier FNs generalsekretær António Guterres.

Marine hetebølger

I løpet av året ble over 90 prosent av verdenshavene rammet av det som kalles marine hetebølger. Noen av de mest ekstreme målingene ble gjort øst i Nord-Atlanteren.

En nedslående klimarapport ble tirsdag lagt frem av Celeste Saulo, generalsekretær i Verdens meteorologorganisasjon.

En lang rekke land ble rammet enten av hetebølger, tørke, flom, store skogbranner eller uvanlig kraftige orkaner.

– Klimakrisen er selve den epokegjørende utfordringen som menneskeheten står overfor. Og den er tett knyttet til ulikhetskrisen, sier Saulo.

Hun kunngjør at WMO nå slår «rød alarm» om klimaendringene.

Den gradvise globale oppvarmingen skyldes økende mengder klimagasser i atmosfæren, fastslår organisasjonen. I tillegg bidro det naturlige værfenomenet El Niño til ekstra store temperaturhopp i fjor.

Tidligere har EUs klimaovervåkingstjeneste C3S slått fast at den globale snittemperaturen har ligget på rekordhøye nivåer i ni måneder på rad.

Enorme områder brant

Snittemperaturen globalt i fjor lå omtrent 1,45 grader over nivået i førindustriell tid, ifølge WMO. Dette var soleklar ny rekord.

Beregninger av global snittemperatur, basert på temperaturmålinger, strekker seg 174 år tilbake i tid. Den forrige rekorden var fra 2016, som også var et år preget av El Niño.

Canada var ett av mange land som ble rammet av hetebølger og tørke i 2023. Her brant 14,9 millioner hektar skog, noe som var ny rekord. Røyken fra brannene forurenset luften nordøst i USA.

Samtidig smeltet isbreer raskt over hele verden, særlig i Alpene og USA. I løpet av to år har breene i Sveits mistet 10 prosent av sitt gjenværende volum.

Isbreer i den vestlige delen av Nord-Amerika anslås å ha mistet 9 prosent av sitt gjenværende volum mellom 2020 og 2023.

– Skjer raskere

– Den globale oppvarmingen skjer raskere og med mer dramatiske konsekvenser enn før. I dag er over tre milliarder mennesker sårbare for konsekvensene av klimaendringer, og dette tallet vil fortsette å stige med økende temperaturer, sier generalsekretær Karoline Andaur i organisasjonen WWF Verdens naturfond i en kommentar til rapporten.

WMO peker på klimaendringene som en medvirkende årsak til matmangel og sult i fattige land, i tillegg til konflikter, økonomisk nedgang og høye priser.

I flere land sørøst i Afrika ble jordbruksområder oversvømmet som følge av syklonen Freddy i februar i fjor. Freddy satte rekord som den «lengstlevende» tropiske syklonen som noen gang er observert, og det uvanlige uværet ble knyttet til klimaendringene.

Flommen i Libya

Også en rekke land i Sør-Europa, Nord-Afrika og Asia ble i fjor rammet av ulike former for uvanlig ekstremvær.

Hellas, Bulgaria, Tyrkia og Libya fikk ekstrem nedbør som følge av uværet Daniel i september. I Libya kollapset to gamle demninger, og flere tusen mennesker døde i flommen i byen Derna.

I Mexico omkom 47 mennesker da orkanen Otis traff kystbyen Acapulco. Av alle orkaner man kjenner til, var Otis en av dem som økte raskest i styrke. De økonomiske tapene i Mexico er anslått til 160 milliarder kroner.

Fattige land i Øst-Afrika, særlig på Afrikas Horn, har i flere år vært rammet av tørke. Men i fjor ble tørken avløst av flom, som førte til at 1,8 millioner mennesker måtte forlate hjemmene sine.

I tillegg er det også langvarig tørke i Spania, nordvest i Afrika, sørvest i Asia og deler av Sør-Amerika. Nedbørsmangel i Argentina og Uruguay førte i fjor til avlingstap i jordbruket.

Ny rekord i år?

Selv om den globale varmerekorden nærmest ble knust i fjor, kan den bli slått igjen allerede i år.

– Det er høy sannsynlighet for at rekorden igjen blir slått i 2024, sier Omar Baddour, sjef for WMOs klimaovervåking.

Hvis de ekstreme temperaturene i mange havområder vedvarer, er det dårlig nytt for mange arter i sjøen – ikke minst korallrevene. Hetebølger er i ferd med å gjøre stor skade på koraller over hele den sørlige halvkule, ifølge myndighetene i USA.

– Etter alle de dårlige nyhetene er det som bekymrer meg mest, at planeten nå er inne i en «nedsmeltingsfase», sier forsker Jonathan Overpeck ved Universitetet i Michigan til nyhetsbyrået AP.

Tross stadige varmerekorder og ekstremvær mener WMO at rask utbygging av fornybar energi gir et «glimt av håp». Fornybarkapasiteten som kom på plass på verdensbasis i fjor, var nesten 50 prosent større enn året før.

Powered by Labrador CMS