Langvarig konflikt og ekstremvær som følge av klimaendringer har ført millioner av mennesker på flukt i området rundt Tsjadsjøen. Bildet er fra en leir for internt fordrevne i Maiduguri i Nigeria, tatt i 2016. Arkivfoto: Sunday Alamba / AP / NTB
Langvarig konflikt og ekstremvær som følge av klimaendringer har ført millioner av mennesker på flukt i området rundt Tsjadsjøen. Bildet er fra en leir for internt fordrevne i Maiduguri i Nigeria, tatt i 2016. Arkivfoto: Sunday Alamba / AP / NTB

Norge gir 730 millioner til landene rundt Tsjadsjøen

Etter nesten 13 år med vedvarende konflikt har mer enn elleve millioner mennesker behov for humanitær hjelp i Nigeria og landene rundt Tsjadsjøen. Nå øker Norge støtten med 730 millioner kroner til det kriserammede området.

Publisert

– Det internasjonale samfunnet har gitt et løfte til befolkningen i de rammede områdene. Det handler om å redde liv, og å sikre fremtiden til millioner av mennesker, sier statssekretær Erling Rimestad (Ap) i en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

Rimestad deltar denne uken på den tredje internasjonale høynivåkonferansen om Tsjadsjøområdet, som foregikk i Nigers hovedstad Niamey 23. og 24. januar med 600 deltagere fra 35 land. De to foregående fant sted i Oslo i 2017 og i Berlin i 2018. I år er Norge medarrangør sammen med Niger, FN, og Tyskland.

Den langvarige konflikten mellom Boko Haram og nigerianske sikkerhetsstyrker har ført til over 2,7 millioner internt fordrevne i området rundt Tsjadsjøen, som berører landene Tsjad, Nigeria, Kamerun og Niger. I 13 år har den militante islamistgruppen utført en rekke angrep på befolkningen i området, som allerede før konflikten var blant verdens mest sårbare.

«Må håndteres bedre»

Området rundt Tsjadsjøen er særlig sårbart for klimaendringer og ekstremvær som flom og tørke. I en fersk rapport fra menneskerettighetsgruppen Refugees International heter det at den stadig krympende Tsjadsjøen «gir næring til konflikt og migrasjon i regionen og må håndteres bedre».

– Det er ikke blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet til hvordan klimaendringer gir næring til vold og fordrivelse, uttalte hovedforfatteren av rapporten, Alexandra Lamarche, til nyhetsbyrået AP i forkant av konferansen.

Lamarche kritiserte internasjonale reaksjoner på krisen og mener det er et for stort fokus på tilstedeværelsen av væpnede grupper.

Norsk støtte til området

  • Norge setter nå av 730 millioner kroner til humanitær bistand og utviklingsbistand i regionen i 2023 og 2024.
  • 400 millioner kroner går til mat, beskyttelse av sivile, inkludert innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold, og annen humanitær innsats.
  • Støtten gis gjennom etablerte humanitære partnere i regionen, som FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.
  • Resten av støtten går til langsiktige tiltak med hovedvekt på matsikkerhet og klimatilpasning.

Kilde: UD

Omtrent fire millioner mennesker er matusikre, nær 400 000 barn lider av alvorlig underernæring og over elleve millioner mennesker har behov for humanitær hjelp.

Løfter man blikket fra Tsjadsjøen, har til sammen 22 millioner mennesker behov for akutt humanitær hjelp i de fire landene, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).

«Gordisk knute»

I sin åpningstale på konferansens første dag la FNs assisterende humanitære sjef, Joyce Msuya, vekt på at området rundt Tsjadsjøen en gang var en blomstrende region, hvor varer beveget seg fritt over landegrensene og samarbeidet mellom landene var godt.

Nå har dette kollapset fullstendig og utviklet seg til en «gordisk knute av problemer», ifølge Msuya, «med ekstrem fattigdom, dårlig tilgang til offentlige tjenester, mangel på tillit, økende ulikhet, korrupsjon, begrensede naturressurser og klimaendringer».

I talen tok hun til orde for at man i tillegg til umiddelbar humanitær handling også er nødt til å se på de grunnleggende årsakene til krisen.

UD opplyser i pressemeldingen at det er landene selv som har ansvaret for å gi sikkerhet og grunnleggende tjenester til egen befolkning

– Det er store behov i regionen. Folk som er rammet av de mange krisene trenger beskyttelse og mat, helsetjenester og tak over hodet. Det er også viktig å tenke langsiktig og innrette tiltak mot de underliggende årsakene. Norge vil videreføre dette gjennom utviklingssamarbeidet vi allerede har etablert, gjennom globale ordninger og gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, sier statssekretær Rimestad.

I fjor ble 55 prosent av FNs appell på omtrent 28 millioner kroner finansiert.

Powered by Labrador CMS