For å begrense de globale klimagassutslippene på en bærekraftig måte, er omstilling til fornybare energikilder, som vindkraft, blant de viktigste tiltakene. Bildet viser kenyanske barn som leker i Ngong, i nærheten av Kenyas hovedstad Nairobi.
For å begrense de globale klimagassutslippene på en bærekraftig måte, er omstilling til fornybare energikilder, som vindkraft, blant de viktigste tiltakene. Bildet viser kenyanske barn som leker i Ngong, i nærheten av Kenyas hovedstad Nairobi.

FNs nye klimarapport:

Syv tiltak som kan redde kloden

FNs siste klimarapport slår fast at det finnes både håp og løsninger for å bremse den globale oppvarmingen. Her er syv av de viktigste tiltakene – som er spesielt viktige for å minske konsekvensene i klimautsatte land.

Publisert Sist oppdatert

– Den nye rapporten er tydelig på at det finnes forholdsvis store muligheter for reduksjon i klimagassene i alle sektorer, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM).

Den tredje delrapporten i den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel omtales som en slags «global klimakur» med mange, gode kostnadseffektive løsninger for å kutte utslipp. I rapporten slås det fast at det fortsatt er mulig å halvere globale utslipp i perioden 2019–2030, med tiltak som koster mindre enn 100 dollar per tonn med CO2.

Men – det haster.

Dersom klimapolitikken ikke skjerpes utover slik den var i 2020, vil utslippene fortsette å øke etter 2025 og føre til en temperaturøkning på hele 3,2 grader innen 2100.

– Mange av de billigste løsningene er innen sol- og vindkraft, energieffektivisering, redusert ødeleggelse av økosystemer, og reduserte metanutslipp fra for eksempel olje, gass og avfall. Videre vil det være liten kostnad knyttet til mer bærekraftig kosthold og mindre matsvinn, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i en pressemelding.

De syv tiltakene miljødirektøren trekker frem vil ekstra viktige for å minske konsekvensene av global oppvarming for spesielt klimautsatte land, som i dag erfarer blant annet ekstremvær som tørke og flom.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.</span>
Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.

1. Mer bærekraftig skog- og arealbruk

Jordbruk, skogbruk og annen arealbruk stod for 22 prosent av de globale utslippene i 2019, ifølge rapporten.

Mer bærekraftig skog- og arealbruk kan derfor bidra til store utslippskutt og økt opptak av av CO2. Tiltakene med størst økonomisk potensiale er bedre forvaltning, vern, og restaurering av skog, myr og andre økosystemer. Redusert avskoging i tropiske områder utgjør det største potensialet for å redusere utslipp.

Ifølge Regnskogfondet skyldes all avskoging det siste tiåret jordbruk og da særlig produksjon av soya, palmeolje og kjøtt. Om lag 750 millioner mennesker i verden har i dag skogen som sitt livsgrunnlag. Småbønder, som ofte mangler retten til eget land, har til dels vært tvunget til å fjerne skog for å få inntekter fra avlingene sine. Det er likevel store, kommersielle selskaper som avskoger mest, særlig i de områdene der avskogingen er høyest, i Sør-Amerika og Sørøst-Asia.

Det er også muligheter for store utslippskutt gjennom tiltak i matsystemer, blant annet gjennom å bytte til et balansert, bærekraftig og sunt kosthold, og sørge for mindre matsvinn og overforbruk.

– Hva vi produserer av mat og hvordan vi produserer har mye å si for hvor mye mat, hvor stort arealbruken er og hvor mye klimagasser som slippes ut. Redusert kjøttforbruk vil for eksempel kunne redusere klimagassene, arealtapet og samtidig som andelen mat som produseres økes, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM).

Men – det vil bli en utfordring å produsere nok mat til en økende befolkning, samtidig som man minimerer utslipp og tar i bruk mindre areal til matproduksjon.

Særlig fordi antall sultne mennesker i verden øker. FN anslo i Hunger Map 2021 at 957 millioner mennesker i 92 land ikke hadde nok å spise. Omtrent én av fire i verden opplever matusikkerhet.

– Litt avhengig av hvordan man regner så står Verdens matproduksjon for rundt 30 prosent av verdens klimagassutslipp, sier Eriksen til Bistandsaktuelt.

Matproduksjon og småskalaproduksjon som er den sektoren som kan bidra til å nå flest bærekraftsmål hvis produksjonen gjøres riktig.

– For at småbønder skal ha en reell mulighet til å kunne produsere mat, må det satses på utvikling og støtte til ulike samarbeidsløsninger og en agronomi som krever små innkjøp av innsatsfaktorer, sier hun.

Det er også muligheter for store utslippskutt gjennom tiltak i matsystemet, blant annet gjennom å bytte til et balansert, bærekraftig og sunt kosthold og sørge for mindre matsvinn og overforbruk.

2. Mindre matsvinn

Med 7,9 milliarder mennesker på jorda, er hva vi spiser helt avgjørende for oss og for naturen, samfunnet og klimaet.

Mer enn én tredjedel av all mat produsert går tapt eller kastes, ifølge FN. Når mat kastes i søpla, så er det ikke kun maten som går til spille – men også vannet, frøene og gjødselen kastes. Et fokus i den nye rapporten er derfor å redusere matsvinn.

Matsvinn står for om lag ti prosent av globale menneskeskapte klimagassutslipp, ifølge rapporten. Det skjer i alle deler av verdikjeden, og i fattige land skjer mye av tapet før maten når husholdningene på grunn av lagring og transport. I høyinntektsland er matsvinn-bildet mer sammensatt, og husholdningene står for omtrent halvparten av matsvinnet. Målet fremover er at matsvinnet skal kuttes i hele verdikjeden.

– Maten vi kaster årlig i Norge er på rundt 300 tonn og kunne ha mettet 840 000 mennesker. Vi trenger derfor en bedre måte å produsere mat på enn det vi gjør i dag. Mer lokal matproduksjon, systemer som sikrer mindre matkasting og en bedre måte å utnytte ressursene på i jordbruk, skog og fiske er viktig, sier Eriksen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM).</span>
Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

Mer enn 800 millioner mennesker i verden lever med det som FN omtaler som matsikkerhet. Antall mennesker som sulter har siden 2015 økt med rundt 60 millioner. De fleste av dem bor i Afrika sør for Sahara, Latin Amerika og i Karibien.

Hovedutfordringen i dag er at det produseres nok mat til å sørge for at hele verdens befolkning kan leve et sunt og produktivt liv, men at maten, i tillegg til matsvinn, er urettferdig fordelt.

På dette området gjør imidlertid Norge en stor innsats, ifølge utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sine uttalelser til Bistandsaktuelt. Hun forteller at Norge internasjonalt støtter mer enn 50 prosjekter i verden som bidrar til matsikkerhet for fattige. Og at Norge bidrar ved å gjøre landbruket i Sør mer produktivt, blant annet ved å få opp produksjonen. Det kan gjøre at flere land blir mindre importavhengige.

– Vi må øke innsatsen for å håndtere de akutte mat- og energikrisene i verden, samtidig må vi holde tempo oppe for å begrense den globale oppvarmingen så mye som mulig, sier Tvinnereim.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim</span>
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim

Det er viktig at disse tiltakene for utslippsreduksjon skjer i tråd med bærekraftig utvikling, rettferdighet og fattigdomsbekjempelse, for at de skal være holdbare og effektive, og ha mer støtte, slår FN fast.

3. Overgang til Sol-, vindenergi og vannkraft

Ifølge rapporten vil energi-omstilling være essensielt for nå Parisavtalens mål.

– For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må global bruk av kull, olje og gass reduseres med henholdsvis 95 prosent, 60 prosent og 45 prosent innen 2050, sier direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Samtidig som fossil energi må fases ut, må fornybare energikilder, som sol-, vindenergi og vannkraft, fases inn. Spesielt viktig er det å sikre motstandsdyktig infrastruktur, pålitelige kraftsystemer og effektiv bruk av vannkraft for dagens og fremtidige energisystemer i denne omstillingen. Det må det skje endringer på etterspørselssiden ved at flere ønsker slike energikilder.

«På denne måten kan man minske sårbarhet for klimaendringene, spesielt i ofte mer utsatte distriktsområder verden over», står det i rapporten.

Den positive nyheten er at flere fornybare energikilder har blitt billigere de siste årene, noe som muliggjør grønn omstilling, forteller miljødirektøren Hambro.

– I perioden fra 2010 til 2019 har solenergi blitt 85 prosent billigere, vindkraft 55 prosent billigere og prisen på litiumbatterier er redusert med 85 prosent. I tillegg har det vært en stor økning i bruk av slik teknologi, sier hun.

4. Elektrifisering

Å begrense oppvarmingen vil også innebære at så godt som all elektrisitet i 2050 må komme fra energikilder som sikrer nullutslipp eller lavutslipp. Dette krever ikke bare fornybar energi, men også utstrakt elektrifisering av energisystemet.

Elektrifisering kan gjøres blant annet ved å legge om til et elektrisk energiforbruk, eksport av teknologi og kunnskap om elektrifisering og ved å utvikle elektriske batterier, hydrogen og kraftsystemer. I tillegg må man videreutvikle elektriske kjøretøy. Slike kjøretøy har et stort potensiale for å kutte utslipp fra transportsektoren.

Direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro mener at et spesielt viktig tiltak vil være å fjerne subsidier på fossilt brennstoff.

– På den måten kan globale klimagassutslipp reduseres med opptil ti prosent innen 2030, sier hun.

5. Grønnere bygg og byer

Så mye som 70 prosent av dagens globale utslipp skjer i eller i tilknytning til urbane områder. Det gjør at byer og bynære områder har et stort potensiale for utslippskutt.

I byer kan viktige utslippskutt skje når man konstruerer nye bygg, ved å endre infrastruktur eller omforme byer og ved å sikre muligheter for både elektrisk fyring og et elektrisk kollektivtilbud.

I tillegg kan mye gjøres ved at innbyggere i byer endrer sine vaner og velger å gå, sykle eller kjøre kollektivt.

6. Klimavennlig produksjon

Noen former for klimagassutslipp er det vanskelig å unngå helt, og dette gjelder særlig utslipp fra luftfart, shipping, landbruk og industri.

For å oppnå netto nullutslipp eller lavutslipp i 2050, vil det være nødvendig å sørge for permanent fjerning av karbon i atmosfæren. Det kan for eksempel gjøres gjennom skogplanting, bioenergi med CO2-håndtering (BECCS), karbonlagring i landbruksjord, ved å spre biokull eller ved hjelp av teknologi som fanger karbon direkte fra lufta.

I dag er skogplanting, forbedret skogforvaltning, skogslandbruk og karbonlagring i jord de eneste metodene for å fjerne karbon som er i utstrakt bruk.

7. Klimavennlige varer og tjenester

Utslippene fra varer og tjenester må reduseres dersom verden skal klare å begrense klimaendringene. Rapporten slår fast at dette er mulig, og at vi kan redusere mellom 40 og 70 prosent av utslippene gjennom endringer på etterspørselssiden.

Det finnes en rekke tiltak som kan gjennomføres innen matproduksjon, industri, transport, konstruksjoner og mobilitet som kan bidra til dette. Dette innebærer blant annet mer bærekraftige produkter, som varer lenger og lettere kan repareres, mer klimavennlig infrastruktur for produksjon, resirkulering og gjenbruk av ulike produkter og klimakrav i anskaffelser som øker andelen klimavennlige produkter og tjenester.

Ifølge klimarapporten er det også fullt mulig å kutte klimagassutslippene uten at det går på bekostning av den økonomiske utviklingen. Prisen på tiltak som kan oppnå en halvering av klimagassutslippene innen 2030 er 100 dollar per tonn CO₂-ekvivalenter.

Powered by Labrador CMS