Ny USAID-sjef får mer penger og mer makt

USAs tidligere FN-ambassadør Samantha Power ble mandag innsatt som ny sjef for United States Agency for International Development (USAID), en føderal etat som står for brorparten av USAs bistand.

Power er en av flere nøkkelpersoner i president Joe Bidens nye utenrikspolitiske team som også er veteraner fra president Barack Obamas åtte år i Det hvite hus. Hun ble utpekt som Bidens kandidat i januar og godkjent av Senatet i Kongressen i forrige uke.

• Les også: Idealistisk pragmatiker skal lede USAID

USAID har tradisjonelt hatt ganske anonyme ledere som selv bistands-nerder vil slite med å huske navnene på, men med Power får organisasjonen en sjef som er høyt profilert og godt kjent internasjonalt. Hun har vært både krigsreporter, prisvinnende forfatter, ildsjel for humanitær innats og hatt sentrale stillinger i amerikansk utenrikspolitikk.

Power vil få en sterkere rolle i utformingen av USAs samlede utenrikspolitiske innsats enn det USAID-sjefer normalt har. Hun skal blant annet sitte i president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsutvalg.

Blant de sentrale oppgavene blir USAs globale innsats mot koronapandemien, klimautfordringene og migrantstrømmer fra Mellom-Amerika til USA. Styrking av USAs anseelse i FN og verdenssamfunnet står også på dagsordenen, i tillegg til en rekke humanitære kriser og det som oppfattes som en stadig sterkere økonomisk og politisk utfordring fra Kina.

Vil plusse på ti prosent

President Joe Biden har i sitt første budsjettforslag gått inn for en økning i den kombinerte pengebruken til State Department (USAs utenriksdepartement) og USAID til 63,5 milliarder dollar. Det er en økning med 5,4 milliarder dollar eller ti prosent.

Det er Kongressen som vedtar USAs føderale budsjetter, og det tidlige budsjettforslaget fra presidenten er i beste fall en skisse som forteller hvor Biden mener de store pengene bør brukes i budsjettåret 2021-2022. Forslaget omfatter:

• 10 milliarder dollar til global helse
• 2,5 milliarder dollar til å møte truslene fra klimaendringer
• 861 millioner dollar til land i Mellom-Amerika, som en del av en fireårsplan på til sammen 4 milliarder dollar.

Inkludert i klimabevilgningen ligger forslag om 1,2 milliarder dollar til Det grønne klimafondet, et fond som gir penger til tiltak som skal redusere klimautslipp og motvirke de negative virkningene av klimaendringer i utviklingsland.

Bevilgningene til Mellom-Amerika skal gi til å møte de grunnleggende årsakene til migrasjonsbølgen til USA, særlig i El Salvador, Honduras og Guatemala.

Lover mer til FN

I budsjettforslaget lover Biden å fullfinansiere USAs forpliktelser til FNs fredsbevarende operasjoner. I tillegg har han også satt av 300 millioner dollar som en delvis nedbetaling på penger USA skylder FN etter manglende innbetalinger fra tidligere år. Den samlede ubetalte regningen var ved årsskiftet på mer enn én milliard dollar.

Fra tidligere er det kjent at Biden vil ta USA tilbake til FN. Biden vil forbli i Verdens helseorganisasjon (WHO), gjenoppta finansiering av FNs befolkningsfond (UNFPA) og gå tilbake til FNs menneskerettighetsråd.

Biden vil også gjenoppta bevilgningene til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).

På alle disse områdene setter han politikken under hans forgjenger, president Donald Trump, i revers.

Pandemi og rekordmange kriger

Tidligere i år stilte Power til høring i Senatets utenrikskomite i forbindelse etter at hun var blitt utpekt som Bidens kandidat til sjefstillingen i USAID.

Da pekte hun på koronapandemien, klimaendringene, et stort antall militære konflikter og tilbakeslag for demokratiet globalt som utfordringer USAID må forholde seg til. Se opptak fra høringen her.

Power viste til at flere tiår med utviklingsseire står i fare for å bli utradert av covid-19, men mente at USAIDs bidrag vil bli avgjørende for gjenoppbyggingen. Hun sa at USAID kan hjelpe til med å bygge mer robust og varig infrastruktur for helse i partnerlandene.

Hun pekte på at det i dag pågår flere væpnede konflikter rundt om i verden enn noen gang siden den kalde krigens slutt. Power understreket behovet for humanitær innsats, i kombinasjon med økt diplomatisk innsats for å løse konfliktene.

Den nye USAID-sjefen har vært kontroversiell i flere kretser på grunn av sitt tidligere forsvar for militær intervensjon i humanitære kriser. Hun ble spurt om hun angret på at hun gikk inn for flyangrep i Libya i 2011, og også om situasjonen i Syria seinere.

Power ga ingen beklagelse. Hun sa at befolkningen i Libya har blitt utsatt for store lidelser, men at det ikke er mulig vite hva som hadde skjedd uten en intervensjon. Hun sa også at slike avgjørelser svært vanskelige å ta, og ofte dreier seg om å velge det minste av flere onder.

Konkurranse med Kina viktig for USAs bistand

USA legger i økende grad vekt på hjelp til land i Afrika og andre deler av verden som motvekt mot det som oppfattes som gjeldsfelle-diplomati og utilbørlig bruk av økonomiske muskler fra Kinas side.

Power sa under sin høring at Kina etter hennes mening bruker økonomisk press både mot enkeltland og mot FN-systemet.

Et av virkemidlene USA vil bruke til å demme opp for det man oppfatter som økonomisk press fra Kina, er det nye United States International Development Finance Corporation (DFC), som startet sin virksomhet i 2019. DFC arbeider parallelt med USAID.

DFC skal støtte private investeringer i lav og mellominntektsland, har fullmakt til å investere inntil 60 milliarder dollar, og har bred støtte hos både demokrater og republikanere i Kongressen.

I Bidens budsjettforslag for 2021-2022 pekes det på negativ innflytelse fra Russland, Kina og andre autoritære stater, og det tas til orde for en betydelig økning i ressursene som brukes til å fremme menneskerettigheter og demokrati.