President Zuma i Sør-Afrika måtte gå av etter enorm korrupsjonsskandale knyttet til den mektige Gupta-familiens nettverk av selskaper og overføringer til skatteparadis.

Politiske eliters klamme kamp mot skatteparadiser

MENINGER: Kampen mot ulovlig kapitalflukt vil i mange tilfeller være en kamp mot maktmisbruk på høyeste nivå både innen politikk og næringsliv. Sør-Afrika er et godt bilde på nettopp dette.

Publisert

De tre tidligere og nåværende presidentene Thabo Mbeki, Jacob Zuma og Cyril Ramaphosa har alle mye på spill i kampen mot skatteparadisene.

Ulovlig kapitalflukt fremheves som ett av de fremste hindrene mot utvikling for det afrikanske kontinentet. Begrepet fanger opp en rekke måter økonomiske ressurser forsvinner ut av landene på - gjennom korrupsjon, smugling og skatteunndragelser.

Skatteunndragelse

Det anslått at afrikanske land taper mer på skatteunndragelser fra selskaper enn noen andre land i verden, sammenliknet med størrelsen på deres økonomier. Resultatet er at ressurser som kunne skapt utvikling – gjennom investeringer i helse, utdanning og infrastruktur – i stedet forsvinner ut til skatteparadiser.

Spørsmålet har blitt satt på den høyeste politiske agendaen av afrikanske myndigheter. Et høynivåpanel og en kommisjon nedsatt av FN og Den afrikanske Union (AU) har anslått at Afrika taper dobbelt så mye på den ulovlige kapitalflukten som kontinentet mottar i bistand, opp mot 50 milliarder dollar årlig. Arbeidet er blitt ledet av Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki.

Ubehagelig

Afrikanske statsledere har vært raskt ute til å gi støtte til de nye skatteinitiativene fra FN og AU. Men ved nærmere øyensyn er det lett å se at problemstillingene nok er ubehagelige og klamme for mange. Mbekis hjemland Sør-Afrika er et eksempel på nettopp det.

Der har president Zuma nettopp gått av i en enorm korrupsjonsskandale knyttet til den mektige Gupta-familiens nettverk av selskaper og overføringer til skatteparadis. De har nå rømt landet og skal angivelig ha flyktet til Dubai, et skatteparadis kjent blant annet for å «selge» statsborgerskap (citizenship by investment).

15. februar i år ble Cyril Ramaphosa tatt i ed som Jacob Zumas etterfølger. Gjennom de siste tiårene har Ramaphosa rukket å bli en av Sør-Afrikas rikeste menn. Som visepresident har han blant annet gått offensivt ut mot selskap som flytter overskudd til jurisdiksjoner med «liten eller ingen reell aktivitet», altså til skatteparadiser.

"Styreutgifter!

Men Ramaphosa var selv styreleder for den sørafrikanske mobilgiganten MTN i 13 år, et selskap som ble liggende i skatterettslige tvister med både Nigeria, Ghana og Uganda i hans tid. En serie kritiske artikler fra gravejournalister har vist hvordan MTN har overført milliarder i såkalte «management fees» til et skallselskap på skatteparadiset Mauritius i perioden 2007-2013.

Thabo Mbeki har kalt internasjonal kapitalflukt for et «afrikansk problem med globale løsninger». Den franske økonomen Gabriel Zucman har beregnet at 30 prosent av all afrikansk finanskapital er plassert i skatteparadiser.

Å få stanset skatteparadisene og den ulovlige kapitalflukten vil være viktige skritt på veien mot utvikling for afrikanske land. Men Sør-Afrika viser oss at den veien vil være kronglete og tung når eliter har tunge interesser i mulighetene som skatteparadisene gir.

Mandag i forrige uke ble boka «Lifting the veil of secrecy – African Perspectives on International Taxation and Capital Flight» lansert i Oslo. Boka – som er gitt ut gratis til bruk for sivilsamfunn, politikere, studenter, journalister og akademikere, er et samarbeid mellom norske og afrikanske akademikere og sivilsamfunnsrepresentanter. Boka har allerede blitt lansert i Nairobi og Dar es Salaam, og skal lanseres i Lusaka i april.

Powered by Labrador CMS