Vi vil lytte – hjemme og ute – for å nå de som trenger vår støtte, skriver Anne Beathe Tvinnereim.
Vi vil lytte – hjemme og ute – for å nå de som trenger vår støtte, skriver Anne Beathe Tvinnereim.

Utviklingsministeren svarer Høyre:

Forsøket på å fremstille det som om regjeringen velger ineffektive kanaler, kunne ikke vært lengre fra sannheten

DEBATT: Tilgang til sunn mat er viktig. Derfor satser vi mer på matsikkerhet, skriver Anne Beathe Tvinnereim (SP) i et svar til Ingjerd Schou (H).

I dag sulter opp mot 811 millioner mennesker og hele 270 millioner står i fare for å rammes av hungersnød. Hele tre milliarder mennesker har ikke råd til å opprettholde et sunt kosthold. Den global matsikkerheten er svekket som følge av væpnet konflikt, endret klima, økonomisk ulikhet og pandemiens følger.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sin kronikk gjør Schou et forsøk på å fremstille det som om regjeringen velger ineffektive kanaler for bistanden. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Hvis man skal snakke om ineffektivitet må Schou feie for egen dør først. Den forrige regjeringen varslet nemlig en gjennomgang av bruk av fond for å sikre effektivitet; denne gjennomgangen ble aldri gjennomført. Den gjennomfører vi. Bistand skal være effektiv, og de kanalene vi prioriterer velges etter grundige vurderinger. Samtidig er det ikke gitt at det er det er de store multinasjonale fondene som best kjenner hvor skoen trykker.

Med innsatsen skal vi bidra til at mennesker har mulighet til å produsere sin egen mat slik at de selv kan sikre at familien overlever, og at de får nok ernæring. Og vi skal bidra til at barn lærer – for som også Schou er enig i «det blir ikke så mye læring dersom barna ikke har mat i magen».

Viktig for deltagelse og jenters skolegang

Og utdanning er avgjørende. Det er nøkkelen til aktiv samfunnsdeltagelse, fremme likestilling og sosial utjevning. I utdanningssatsingen prioriterer Regjeringen jenter. En investering i jenters utdanning gir god avkastning i form av bl.a. bedre helse for hele familien og bekjempelse av barnearbeid, tvangsekteskap og menneskehandel.

Denne regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens dobling av utdanningsbistanden fra 2013. Utdanningsstøtten skal fortsatt ligge på et høyt nivå, om lag 3,4 milliarder kroner årlig. Samtidig vil vi sikre at barn får mat, slik at de vokser opp og kan starte på skolen i riktig alder. I tillegg sørger vi for god og næringsrik mat på skolen. Vi vet at skolemat bidrar til å øke læringspotensialet og sikrer at barna blir på skolen lengre.

Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) bidrar til å utvikle gode utdanningssystemer i utviklingsland og er derfor en viktig kanal for norsk utdanningsbistand. Vi fortsetter å være en stor giver og har nylig inngått en avtale på 1,85 milliarder kroner for den neste femårs perioden. Vi deltar aktivt i styret og bidrar til utviklingen av partnerskapet. For øvrig samarbeider vi med andre utvalgte multilaterale kanaler, sivilt samfunn og med myndigheter for å sikre at vi treffer flest mulig barn med god utdanning.

Viktig for å oppnå bærekraftsmålene

Norge er en viktig og betydelig partner til Verdens matvareprogram (WFP). Dette har ikke endret seg. Vi samarbeider tett med dem for å sikre at det internasjonale samfunnet bidrar til å redusere sult i humanitære kriser og inngikk i desember en avtale som sikrer WFP 1,6 milliarder kroner i kjernestøtte de neste fire årene.

WFP er en viktig samarbeidspartner for Norge også på andre innsatsområder. Blant annet har vi nylig signert en avtale på 50 millioner kroner for lokalprodusert skolemat med organisasjonen. Slik støtte bidrar til å bringe tusenvis av barn tilbake til skolebenken, og til at de lærer noe der. Det bidrar til også til inntekter for lokale småbønder.

Denne regjeringen bryr seg om at bistanden får best mulig effekt. Med den nye satsningen på matsikkerhet, så skal vi ned på bakken og skape resultater og endring der – det vil si at skal nå småskala matprodusenter og særskilt kvinner . Samtidig, for å nå bærekraftsmålene om åtte år, må et større fokus rettes mot matsystemene og særlig primærnæringene i utviklingsland. Småskala matprodusenter må støttes for å komme inn i verdikjedene. Uten deres deltagelse i matsystemene, vil vi ikke nå bærekraftsmålene i 2030.

I vårt arbeid vil vi invitere eksterne aktører til å bidra med sine tanker om hva Norge kan og bør gjøre for å støtte småskala matprodusenter, etablere inkluderende matsystemer og styrke lokalsamfunns motstandskraft til klimaendringer. Vi vil lytte – hjemme og ute – for å nå de som trenger vår støtte.

Powered by Labrador CMS