Folkehjelpen: Norge må ta til motmæle mot USAs "terrorkrav"
Norsk Folkehjelp etterlyser en klar holdning fra regjeringen når stater hindrer humanitære hjelperes handlefrihet. – Vi må få lov til å gjøre det vi mener er riktig, sier generalsekretær Henriette Westhrin. Bakgrunnen er en konflikt med USA der organisasjonen mener det stilles urimelige «terrorkrav» til bistand.
Det var i 2017 at Folkehjelpen ble etterforsket av USAs justisdepartement for brudd på amerikansk lovgivning, og til slutt endte med å inngå et forlik. Forliket kostet organisasjonen 16 millioner kroner, og har siden ført til at Folkehjelpen ikke lenger søker om amerikansk støtte til prosjekter.
De påståtte bruddene skulle ha skjedd i tilknytning til den norske organisasjoners aktivitet i henholdsvis Gaza og Iran, etter at en varsler mente at tiltakene var i strid med amerikansk terrorlovgivning.
- Norsk Folkehjelp har tatt en beslutning, og vi vil ikke la oss presse til å avvikle vårt arbeid overfor det palestinske folket og mot Israels ulovlige okkupasjon. Men vi trenger den norske regjeringens støtte for å kunne fortsette, sa Westhrin.
Hun understreket at Folkehjelpen var klar for å diskutere saken med regjeringen og andre aktører.
- Alle vil tape terreng
- Vi er klare. Hvis regjeringen ikke tar et klart standpunkt til dette - og taler med klar stemme - vil andre land ta en stilling i saken på deres vegne. Det er det vi begynner å se nå, og til slutt vil vi alle tape terreng dersom ingenting skjer, sa Westhrin.
Sett fra USAs ståsted var problemet med tiltaket i Gaza at Folkehjelpens lokale partnerorganisasjon også hadde invitert Hamas-representanter til et arrangement. Ifølge Folkehjelpen dreide det seg om et demokratikurs for palestinsk ungdom, der Hamas-representantene skulle delta i en demokratidebatt under kurset. I Iran hadde Folkehjelpen påtatt seg å rydde miner på oppdrag fra Hydro.
Tiltakene i Gaza og Iran var ikke støttet av USAID. Det var derimot et humanitært tiltak i Sør-Sudan, der Folkehjelpen hadde avgitt en erklæring om at organisasjonen ikke støttet noen aktører som var oppført på USAs «terrorlister». Folkehjelpen var uenig med amerikanske myndigheter i at dette var å betrakte som en erklæring med global rekkevidde.
- Urimelige krav
Folkehjelpen mener at USA stiller helt urimelige krav til humanitære aktører med arbeid i konfliktområder. De mener kravene påvirker både valg av relevante lokale partnerorganisasjoner og hvor humanitære aktører skal kunne drive hjelpearbeid.
- Vi er ikke villig til å åpne for at alle våre partnere verden rundt skal måtte underlegges amerikanske myndigheters sikkerhetskontroll - for at vi skal kunne drive humanitært arbeid med USA-støtte i Sør-Sudan, sa Westhrin i et innlegg under den årlige Norad-konferansen i Oslo.
- Vi ønsker heller ikke å måtte spørre USAID om tillatelse dersom vi mottar en forespørsel fra det norske Utenriksdepartementet om å delta i en fredsprosess, der aktører som står på en «forbudsliste» er blant de involverte, sa hun.
Bør følge norske lover
Westhrin understreket at Norsk Folkehjelp er en norsk organisasjon som er nødt til å følge norske lover. Organisasjonen, som har sitt utspring fra arbeiderbevegelsen, har lange tradisjoner i å drive solidaritetsarbeid og støtte politiske aktører i en rekke land.
- Når vi har valgt å avslutte vårt samarbeid med USAID, er det fordi vi har valgt å handle ut fra egne prinsipper. Jeg er redd for at vi vil måtte ta lignende valg også i framtida om andre bistandsgivere, fordi kravene som noen aktører stiller blir stadig strengere, sa hun.
En umiddelbar konsekvens av at samarbeidet ble avviklet var at Folkehjelpen ikke lenger kunne finansiere matutdelinger i Sør-Sudan. Dette førte til at tusener av mennesker måtte flykte til nærliggende flyktningleirer, opplyste Westhrin.
