– Norge er inkonsekvent i sin fordømming av sykehusbombing

– Manglende kritikk av våre allierte slår tilbake på oss. Selv om Syria og Russland står for de fleste bombetoktene, blir det vanskeligere å bli tatt seriøst når vi ikke også kritiserer amerikanernes bombing av sykehus, sier Morten Rostrup, talsmann for Leger uten grenser.

I løpet av de siste tre årene har det, ifølge Røde Kors, vært mer enn 2400 angrep på sykehus og helseinstitusjoner i mer enn 11 land i verden. Fra Syria rapporteres det daglig om angrep på sykehus og helsepersonell.

– Vi har nylig sett et barnesykehus i Aleppo bli bombet. Og de få legene som er igjen i byen frykter hver dag for sitt liv, forteller Rostrup.

Sykehus bevisste mål for krigføring

Med mange års erfaring som lege i konfliktområder har Morten Rostrup med egne øyne fulgt utviklingen og sett hvordan sykehus og medisinsk personell de siste årene er blitt bevisste mål under krigføring. Og han mener Norge er svake og inkonsekvente i sin fordømming av slike angrep.

Talsmannen for Leger uten grenser viser spesielt til den amerikanske bombingen av et sykehus i Kunduz, nord i Afghanistan, i oktober 2015 der 42 mennesker ble drept.

– Etter angrepet i Kunduz kunne en uavhengig gransking blitt etablert av Sikkerhetsrådet. Angrepet var kanskje grov uaktsomhet, kanskje en krigsforbrytelse. Og var angrepet bevisst? Amerikanerne sier det ikke var det, at det var en feil, men dette ble aldri undersøkt av andre enn amerikanerne selv, sier Rostrup under et seminar i Oslo i regi av PRIO.

Avviste internasjonal gransking

– Norge som en alliert av USA kunne ha tatt opp dette og sagt: "Det er vel og bra at dere etterforsker selv, men her har vi en mulighet til å skape presedens".

Rostrup mener det var et momentum for å etablere et prinsipp om at en mulig krigsforbrytelse bør etterforskes internasjonalt og uavhengig.

– Det er helt uakseptabelt å overlate til potensielle forbrytere å etterforske sin egen forbrytelse, understreker han.

Rostrup forteller videre at Leger uten grenser prøvde å få norske myndigheter til å legge press på amerikanerne. Uten hell.

– Vi skrev brev og prøvde å få møter med Børge Brende, og vi hadde diskusjoner med en statssekretær. De sa de hadde full tillit til den amerikanske undersøkelsen. De mente det ikke var behov for noen uavhengig gransking av det som skjedde. Det syns vi var svært beklagelig.

Leger uten grenser mente blant annet at den internasjonale Fact Finding Commision kunne aktiveres, hvis USA og Afghanistan hadde gått med på det. Men ingen av dem var interessert i dette.

Lederne "gir blanke" i internasjonal lov

Sykehus er ikke lenger et trygt sted å være når krigen raser. Et de mest kjente prinsippene i den internasjonale humanitærretten brytes stadig oftere. Og internasjonal fordømmelse ser ut til å prelle av de stridende partene. Morten Rostrup mener hendelsen i Kunduz i fjor var en tapt mulighet.

– Hadde vi reagert annerledes overfor USA da, ville det vært mye lettere å reagere prinsipielt overfor Syria, Russland, Saudi Arabia og andre aktuelle land i dag. Man ville skapt presedens for uavhengig gransking, slik at krigsforbrytelser ville fått større konsekvenser.

– Må bli mer konsistente

Kjetil M. Larsen, professor i rettsvitenskap ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, følger resonnementet til Rostrup.

– Norske myndigheter må være konsekvente og konsistente i sin fordømmelse og sørge for at den også rammer stater vi av andre grunner er varsomme med å kritisere, slik som USA, som selv har deltatt i angrep som rammer sykehus og medisinsk personell. Når vi ikke kritiserer våre venner, blir det vanskeligere å kritisere handlinger begått av de vi ellers ikke liker, for å si det så banalt, som Russland og syriske myndigheter.

Savner engasjement fra det norske folk

Zeina Bali fra Syrian Peace Action Centre i Oslo deltok også på PRIOs seminar. Hun savner et engasjement fra vanlige nordmenn.

– Hadde alt det som nå skjer i Aleppo skjedd i Palestina, ville nordmenn gått i demonstrasjonstog og protestert. Det er det ingen som gjør nå, selv om sykehus bombes og barn drepes, direkte og indirekte, av Syria og Russlands bomber.

Zeina Bali tror nordmenn flest er forvirret og at de ikke helt klarer å se hvem som har ansvaret for uretten i Syria.

– Det kan virke som noen norske politikere og skribenter heller i favør av Assad og et regime som dreper sine egne. Folk blir forvirret. De vet ikke lenger hvem som er "the good guy, and the bad guy". Det er veldig frustrerende for oss. Vi ser tydelig at myndigehetene bomber for at folk skal flykte, slik at de kan ta tilbake kontrollen over områdene.