Studenter i Zimbabwe satser på grønnsaker

På dette jordstykket staser de to studentene Malcom Matambirofa(21) og Takunda Musundire (28) på kommersiell grønnsakdyrking, for å klare seg gjennom Zimbabwes økonomiske komatilstand.

Malcolm studerer statsvitenskap på University of Zimbabwe, mens Takunda har en bachelorgrad i landbruksteknikk fra samme universitet. Han håper å gå videre til en mastergrad.

Men selv om de to kommer fra middelklassefamilier, har de ikke blitt spart for følgene av Zimbabwes smuldrende økonomi. Det har heller ikke foreldrene deres, så de to studentene har ikke hatt annet valg enn å kaste seg inn i kommersiell grønnsakdyrking for å skaffe seg penger til livsopphold.

Malcolms far, Francis Matambirofa, er universitetslektor i lingvistikk. Men akademiker-bakgrunnen har ikke fått Malcolm til å nøle med å sysselsette seg selv med gartneridrift. De er sju søsken, og med mange munner å mette har Malcolms familie også fått merke det økonomiske sammenbruddet, med 800 prosent inflasjon.

- Min mor er husmor og min far er familiens eneforsørger. Men midt i den tøffe situasjonen i landet står de på for å sikre at vi alle får mat. Det har gitt meg et puff til å gjøre noe slik at jeg også kan bidra til at det kommer brød på bordet, sier Malcolm til Bistandsaktuelt.

Hans forretningspartner Takunda er også inspirert av sine foreldre. De har vært aktive i oppstarten av forskjellige forretningsaktiviteter.

- Under oppveksten var jeg vitne til at mine foreldre involverte seg i flere ferske forretningsforetak. Det ga meg lyst til å prøve selv. Malcolm og jeg startet dette gartneriprosjektet i juni i fjor, og siden da har det fungert godt for oss, sier Takunda til Bistandsaktuelt.

Dermed har de to studentene noe å støtte seg til, selv om landets økonomi vakler på sammenbruddets rand.

- På en god dag kan vi tjene 40 til 45 dollar dagen på salg av grønnsakene våre, sier Malcolm.

Blir arbeidsgivere

De to partnerne kan også skryte av å være arbeidsgivere for en handfull fattige arbeidssøkende. Minst hver tredje dag hyrer de inn tre folk til å jobbe med avlingen. De jobber rundt fire timer dagen. For det blir de betalt fire dollar hver, forteller Malcolm.

- Du må huske at disse er noen av de aller fattigste, som lever under desperate forhold og trenger sårt til penger for å skaffe mat og andre basisvarer til sine familier. I Zimbabwe kan fire dollar bety mye, legger han til.

Takunda og Malcoms foreldre er naboer, og det har gjort det lettere for de to å realisere gartneri-planen.

- Vi valgte dette prosjektet fordi våre foreldre hadde et bakgårdsområde som de brukte til sommermais, og som lå nært en vannkilde. Så vi fant ut at kommersiell grønnsakdyrking kanskje kunne fungere for oss, sier Takunda.

Studiene i landbruksteknikk bidro også til at han ville satse på jordbruk, siden det var et område han hadde kunnskaper om. Og han håper gartneriprosjektet kan gi han mulighet til å fortsette studiene - målet er å ta en mastergrad i fornybar energi.

Zimbabwe sliter nå med en arbeidsløshet rundt 90 prosent, ifølge tall fra fagbevegelsen Zimbabwe Congress of Trade Unions (ZCTU). Malcom og Takunda bruker gartneri-kunnskapene sine til å overvinne arbeidsløshetens forbannelse.

- Vi har blitt arbeidsgivere, vi har én fast ansatt og opp til tre personer på midlertidig basis, avhengig av sesongen, sier Takunda.

Mangler mat

Underskudd på mat har lenge vært et problem i Zimbabwe, som har kjempet med en sviktende økonomi i to tiår, helt siden ekspropriasjonen av kommersielle farmer eid av hvite rundt år 2000.

- Mat-underskuddet var en av grunnene til at vi startet dette prosjektet. Vi så produksjon av grønnsaker for markedet som et bidrag til å løse dette problemet.

Men Zimbabwes harde økonomiske klima har skapt problemer, også for unge entreprenører som Takunda og Malcom.

- Å skaffe startkapital er den største snublesteinen. Vi er ikke finansielt sterke. Vi kan finne ut at vi har noe penger til det neste prosjektet, men så blir det ikke nok, fordi inflasjonen spiser opp verdien av de pengene vi har, sier Malcolm.

Judith Kaulem, administrerende direktør i the Poverty Reduction Forum Trust, sier landets mat-underskudd har fått flere til å satse på kommersiell grønnsakdyrking, også studenter som Malcom og Takunda.

- Urbant landbruk i Zimbabwe har de siste årene vunnet aksept og anerkjennelse for sitt bidrag til urban økonomi, mat-sikkerhet og for velferden til bybefolkningen, sier Kaulem.

Selv om lokale myndigheter har forbudt urbant landbruk, er det mange studenter som, på samme måte som Malcom og Takunda, satser på grønnsaksdyrking for markedet. En av dem er Chadwick Mapfumo, som driver på et 10 hektar stort jordstykke i hovedstaden.

Mapfumo har til og med ansatt en gårdsbestyrer, Tinashe Mwale. Han begynte i januar, og dyrker kål, salat, tomater og maiskolber på det leide jordstykket.

- Akkurat nå er salget dårlig, fordi vi ikke har avlinger modne for salg. Men når vi har det, tjener vi fra 35-40 til 60-70 dollar om dagen, forteller Mwale til Bistandsaktuelt. Han forteller også at sjefen hans, Chadwick, har rundt 15 ansatte som jobber med planting, luking og høsting.

Men Chadwick har også hatt sin rikelige rasjon med utfordringer.

- Markedet er en utfordring, på grunn av lave priser der vi selger det meste av våre avlinger. Der brukes det lokal valuta, som rammes hardt av hyperinflasjon, mens vi må betale innsatsvarene våre i dollar, sier Mwale.

- Men lokalt salg til folk som bestiller fra oss går godt, for de betaler i dollar, legger han til.