Klimakamp er kvinnekamp – ord uten mening?

«Klimakamp er kvinnekamp» er et kjent slagord i miljøbevegelsen. Samtidig ser vi at dette fokuset mangler når det gjelder faktiske tiltak. Hvorfor er det slik, når vi vet at kvinner blir hardest rammet av klimaendringene? Når vi vet at tiltak som sentrerer kvinner er effektive - og har positive ringvirkninger for samfunnet ellers?

At kvinner er viktige endringsagenter har blitt mer anerkjent de siste årene. I utviklingspolitikk ser vi ofte at jenter og kvinner blir sentrert i prosjekter. Andel norske bistandsmidler som går til kvinner og likestilling ligger på rundt 30 prosent. Samtidig er norske midler til klimatiltak essensielt kjønnsblinde. Det til tross for at begge områder har status som ’tverrgående hensyn‘ som skal gjennomsyre all politikk. Hvorfor er det sånn?

Kvinner er klimatapere

Klimaendringer er farlige, og de rammer urettferdig. Det er kvinner som trekker det korteste strået: 80 prosent av menneskene som blir påvirket av klimaendringene er kvinner. Årsakene er sammensatte, og det må løsningene også være.

De siste 30 årene har en rekke områder - spesielt i utviklingsland - blitt preget av klimaendringer. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) slår fast at det er småbønder i Afrika som er mest sårbare for klimaendringer. Når klimaendringene kommer i form av ekstremvær, hetebølger og nedbør står småbøndene sjanseløse.

Kvinner står for 60 - 80 prosent av lokal matproduksjon i Afrika sør for Sahara, men har 20-30% dårligere avlinger enn menn. Dette skyldes i hovedsak mindre tilgang på ressurser. Kvinner har særlig ansvaret for å produsere mat til familien, og de står oftest med omsorgsansvaret. Selv om det ikke er ukjent for de fleste i bistandsfeltet, så setter det kvinner i en spesiell stilling i møte med klimaendringene. Når landsbyen blir oversvømt og naturens krefter inntreffer, vil levebrødet skyldes vekk, og det er vanskelig å skulle starte på nytt.

Kvinner må få ordet

Selv om kvinner blir hardest rammet av klimaendringene, så blir de ikke invitert til beslutningsbordet.

Kvinner er underrepresenterte i internasjonale fora som skal takle utfordringene med klimaendringer. Kampanjen She Changes Climate jobber for å sikre kvinnelig lederskap på COP26 - FNs konferanse på klimaendringer som skjer senere i år. For øyeblikket utgjør kvinner under 25 prosent av ledelsen i COP. Selv om vi vet at kvinner er hardest rammet av klimaendringene. Selv om vi vet at kvinner er viktige endringsagenter. Selv om vi nå godt vet at kvinner er like egnede som menn i lederstillinger. Vi vet det - men det virker som vi ikke helt har forstått det.

Holdningsendringene skjer, og vi ser ringvirkningene av det allerede. Kommer kjønnsfordelingen «rundt bordet» til å se annerledes ut om 20 år? Mer balansert? Sannsynligvis, men det holder dessverre ikke. Allerede i dag kan vi se konsekvensene av klimaendringene. Da har vi ikke tid til å vente på at problemet skal løses av seg selv.

Klimakamp er kvinnekamp

Klima og likestilling har mange fellesnevnere. Alle er enig om at utfordringene må løses, men ofte har de vikeplikt for andre politiske satsninger.

Hvis det er noe koronapandemien har bevist nok en gang, så er det at kvinnelige ledere er sentrale å løse kriser. Kvinner er viktige aktører i alle ledd av endringsprosesser. Både i grasrota, og i lederposisjoner. En helhetlig, realistisk og fremtidsrettet klimapolitikk må huske det.

Vi kan ikke tro at vi kan få til likestilling uten å arbeide med klima, eller bekjempe klimaendringene uten å arbeide med likestilling. Klimakamp er kvinnekamp. Vi må sørge for at det blir mer enn fine ord, og kjempe for kvinner og klima ses i ett.