Meninger

Plast i havet er en global utfordring og et miljøproblem av enorme proporsjoner. Det høye forbruket av plastprodukter globalt og dårlige systemer for avfallshåndtering i mange land er viktige årsaker til marin forsøpling, skriver Ingeniører uten grenser.

Plast i havet – samarbeid om små og store løsninger

Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet. En økende bevissthet om marin forsøpling har ført til konkrete tiltak som strandryddingsprosjekter en rekke steder i verden. Samtidig skaper mangelen på avfallssystemer utfordringer for hva man skal gjøre med plast som er samlet inn, skriver Ingeniører uten grenser.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Plast i havet er en global utfordring og et miljøproblem av enorme proporsjoner. Det høye forbruket av plastprodukter globalt og dårlige systemer for avfallshåndtering i mange land er viktige årsaker til marin forsøpling. Samtidig skaper mangelfulle eller ingen avfallssystemer utfordringer for hva man skal gjøre med plast som er samlet inn, eksempelvis gjennom strandryddingsprosjekter en rekke steder i verden. Veiene til målet om å kraftig redusere marin forsøpling er mange, men det er ingen tvil om at et internasjonalt rammeverk må på plass. Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender tar til orde for virkemidler som materialavgift, forbud mot problematiske produkter, utvidet produsentansvar for all plast, samt krav til utforming av produkter i rapporten Fra strategi til handling 2022. Når FNs miljøforsamling møtes nå i februar under Norges presidentskap, forventer vi at et ambisiøst forhandlingsmandat til en global plastavtale vedtas.

Både humanitære organisasjoner og norsk næringsliv har en viktig rolle å spille – samtidig som plastforsøpling er et globalt problem som krever globale løsninger.

Prosjekter må til for å nå klimamålet

I tillegg til forpliktende internasjonale avtaler og nasjonale tiltak for innsamling, håndtering og gjenvinning av plast, trenger vi konkrete små- og storskala prosjekter for å nå målet. I samarbeid med NITO og Tanzania Explorer gjennomfører Ingeniører Uten Grenser Norge (IUG) i disse dager et prosjekt for gjenvinning av innsamlet havplast i Dar es Salaam i Tanzania. Tanzania er et av mange land uten fungerende systemer for avfallshåndtering. Tall fra International Union for Conservation of Nature (IUCN) viser at det hvert år genereres over 315 000 tonn plast i Tanzania. Mens hele 95 prosent av denne plasten ender opp i innsjøer, elver og hav blir kun 4 prosent av plasten samles inn for å resirkuleres. Plastforsøplingen er særlig konsentrert rundt Dar es Salaam, hvor estimert plastforsøpling per innbygger nærmere seg 30 kg per år mot et landsgjennomsnitt på 5,6 kg per år.

Ved en av strendene i Dar es Salaam har frivillige ingeniører fra Ingeniører Uten Grenser nå arbeidet i snaue to uker for å sette opp maskiner til en mobil gjenvinningsstasjon. Maskinene er basert på åpen kilde design fra Precious Plastic, noe som betyr at maskintegninger kan lastes ned gratis fra nettet. Dette er et enkelt design som kan bygges med deler som er tilgjengelig nær sagt over hele verden. Lokale materialer muliggjør også lokalt vedlikehold og reparasjon, noe som er essensielt for at gjenvinningsprosjekter skal gi varig nytte. Med disse tegningene setter IUGs ingeniører nå opp plastkuttere, plaststøpemaskiner og ovner som gjør det mulig å omdanne plasten til nye produkter. Visjonen for gjenvinningsstasjonen er å øke den lokale bevisstheten rundt forsøpling og opprydding av plast. Veronica Donald, som jobber med Wildlife Conservation i Tanzania Explorer, forteller at de har hatt møter med lokale myndigheter for å presentere prosjektet og problemet det søker å løse, og bedt om hjelp til dialog med lokalsamfunnet. Ved å gi insentiver til plastinnsamling skaper man arbeidsplasser i verdikjeden fra innsamling, håndtering og prosessering av plast. I tillegg bidrar man til en sirkulær økonomi som kommer lokalsamfunnet til gode.

Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet. En økende bevissthet om marin forsøpling har ført til konkrete tiltak som f.eks. strandryddingsprosjekter en rekke steder i verden. Hva som gjøres med den innsamlede plasten er avhengig av mange faktorer, som hva slags systemer for avfallshåndtering som er tilgjengelig og en rekke økonomiske og tekniske forutsetninger. For en del plasttyper er energiproduksjon det som per i dag gir størst klimaeffekt, mens for andre typer plast er resirkulering klart å foretrekke. I lavinntektsland og utviklingsland med voksende økonomier kan klimasmarte resirkuleringsløsninger være viktig. Både som et nødvendig bidrag til vårt felles plastavfallsproblem, men også for å vise hvordan lokale avfallsproblem kan løses samtidig som man skaper arbeidsplasser og stimulerer lokal næringsaktivitet.

Traktat vil kunne føre til handling

Det å jobbe med de ansatte i bedriften Tanzania Explorer og merke deres engasjement gjør at arbeidet kjennes ekstra meningsfullt. Dette gir også en tro på at denne gjenvinningsstasjonen vil bli et varig bidrag her i Kinondoni. «Det er inspirerende å samarbeide med mennesker lokalt og særlig i innovasjonsprosjekter med mål om å løse viktige utfordringer. Prosjekter som dette vil plante et frø for å øke bevisstgjøringen rundt et stort miljøproblem. Ny teknologi i en ny setting har åpenbart en iboende risiko, men kan også ha utstrakt påvirkning utover ett enkeltstående prosjekt om ideen spres og vokser videre» sier David Osborne, frivillig ingeniør på oppdrag for IUG.

Som enkelttiltak er gjenvinningsstasjonen vi nå bygger i Tanzania en dråpe i plast-havet. Men som ett av mange små og store tiltak og prosjekter, bidrar det til å dra oss i riktig retning. Prosjektet i Tanzania inkluderer også en rekke viktige faktorer vi mener er gjeldene også for større prosjekter. Viktigheten av bevissthet rundt at plastavfall kan være en ressurs. Forståelse av lokale behov om forsøpling, lavinntekt og mangel på arbeid som store utfordringer. Videre at lokalsamfunnet, i dette tilfellet lokalt næringsliv, er involvert fra start og at man ved kompetansedeling – både med ingeniører og teknologiselskaper – finner gode løsninger for hvordan det man bygger skal driftes over tid. For IUG er det åpenbart at teknologikompetanse må deles og utvikles i samarbeid med de som skal eie, vedlikeholde og ha nytte av løsningene over tid.

Som en teknologi- og ingeniørbasert humanitær organisasjon vet vi hvor viktig grønn infrastruktur er for positiv utvikling i lokalsamfunn. For å gjøre en kraftfull innsats mot marin forsøpling og også andre store klimautfordringer trenger man et mangfold av løsninger. Verden trenger både småskala og storskala prosjekter for å nå klimamålene, og det er innlysende at vi må samarbeide på tvers av sektorer og landegrenser for å lykkes. Teknologikompetanse må deles, og ulike lokale aktører må involveres fra start. Både humanitære organisasjoner og norsk næringsliv har en viktig rolle å spille – samtidig som plastforsøpling er et globalt problem som krever globale løsninger. Vi ser derfor frem til FNs arbeid med å få på plass en global traktat mot plastforurensning. En slik traktat vil forplikte verdens regjeringer til et sett av koordinerte og konkrete mål og regler, og den vil kunne mobilisere til global handling og bidra til å styre verden mot en mer sirkulær økonomi innen plast. Vi har ingen tid å miste.

Powered by Labrador CMS