Regnskogfondet har støttet urfolk i fjellområdet Managalas i Papua Ny-Guinea, der det i 2017 ble feiret at myndighetene opprettet et stort verneområde på 3600 kvadratkilometer. 21 000 mennesker bor i området. Urfolk har en viktig rolle i vern av skog i tropiske land, men får en liten andel av global bistand til klimatiltak. Foto: Morten Høy/ Regnskogfondet

Mindre enn 1 prosent av all klimabistand går til urfolk

Mindre enn én prosent av verdens klimabistand går til urfolks landrettigheter og forvaltning av naturområder i tropiske land. Norge er best i klassen.

Publisert

Urfolk pekes ofte på som beskyttere av regnskogen og annen verdifull natur i tropiske land. Norge og andre land støtter tiltak som skal sikre deres rettigheter til land og evne til å forvalte områdene der de bor.

Miljøbistand går imidlertid også til en rekke andre formål i utviklingsland, og midlene som går til urfolk er små i den store sammenhengen. Ifølge en ny rapport var samlet bistand til urfolks og lokalsamfunns landrettigheter og forvaltning av skog i tropiske land på 260 millioner dollar i året i perioden 2011-2020.

Det tilsvarer kun én prosent av verdens samlede klimabistand, går det fram av rapporten, som er laget på oppdrag fra Regnskogfondet.

- Overraskende liten andel

Bistanden til urfolk ble jevnt fordelt mellom de tre regionene Latin-Amerika, Asia og Afrika. Tyskland, Storbritannia og Norge er de viktigste giverlandene. Norge er det landet som gir mest til urfolk målt som andel av samlet bistand.

- Støtte til urfolks forvaltning av skog er en overraskende liten del av samlet bistand til klima og skog. Mindre enn én prosent av samlet bistand til klimatiltak er lite sammenlignet med potensialet som ligger i urfolks forvaltning av skog, sier Anders Haug Larsen, leder for politikk i Regnskogfondet.

Rapporten er foreløpig ikke publisert i sin helhet. Et sammendrag av rapporten, som er laget av konsulentfirmaet Indufor North America, ble presentert på en nettkonferanse i regi av Oslo Tropical Forest Forum i forrige uke.

Flere av deltagerne på konferansen mente at tallene viser et misforhold mellom hva urfolk kan bidra med når det gjelder verne av tropisk natur og hvor mye ressurser som settes inn.

- Må endre tankesettet

- Det aller første vi må gjøre er å endre måten å tenke på, sa Myrna Cunningham, nicaraguansk urfolksleder og tidligere leder for FNs permanente forum for urfolk.

Cunningham er styreleder for The International Land and Tenure Facility, et fond som finansierer tiltak som skal sikre landrettigheter for urfolk og lokalsamfunn verden over.

Hun mener at det for lengst er bevist at urfolk har en viktig rolle å spille i forvaltning av land, og at en sentral oppgave nå er få ut mer kunnskap om hva som har lykkes i ulike land.

Inger Andersen, leder for FNs miljøprogram (UNEP), sa at verden trenger urfolks erfaringer og perspektiver for å løse blant annet klimakrisa. Hun viste til at mange land fortsatt mangler juridiske rammeverk som gir urfolk de rettighetene de har krav på.

Hun pekte dessuten på rapporter som viser at det altfor ofte kan være livsfarlig å stå fram som ledere for urfolksgrupper og lokalsamfunn. Mange blir drept i konflikter om land.

- Dersom vi vil oppfylle bærekraftsmålene, beskytte naturen og klimaet og bygge en bedre verden for hele menneskeheten, må vi slutte å angripe og i stedet styrke urfolk og lokalsamfunn, sa UNEP-lederen.

Mener midler må øremerkes

Den nye rapporten tyder på at ulike måter å gi bistand på har betydning for hvor mye som ender opp hos urfolk. Anders Haug Larsen i Regnskogfondet viser til at Forest Carbon Partnership Facility, et klima- og skogfond som forvaltes av Verdensbanken, ifølge rapporten i liten grad støtter tiltak i regi av urfolk.

- Verdensbankens klima- og skogfond har vært mye mindre effektive enn nasjonale fond, sier Haug Larsen.

Skog kan bli viktig i forhandlingene fram mot klimatoppmøtet i Glasgow. Bilde fra Sulawesi, Indonesia. Foto: Regnskogfondet.

Han understreker at giverland må legge føringer på bistanden, om bistanden skal ende opp der man ønsker.

- Dersom du vil styrke urfolk, så er det viktig å øremerke midler. Det er ikke slik at de automatisk flyter til dette formålet, sier Haug Larsen.

Regnskog på COP26

I november avholdes FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow i Skottland. Haug Larsen er optimist når det gjelder regnskog og urfolks plass i de globale klimaforhandlingene som skal lede fram til toppmøtet. Han mener at land som Storbritannia og Tyskland nå kommer på banen sterkere enn før.

Dessuten er det store forventinger til hva USAs nye politikk under president Joe Biden kan bety for økt satsing på vern av regnskog.

- Akkurat nå er det stor framdrift for dette. Men det er viktig å sikre en innretning som gjør urfolk til en sentral del av løsningen, sier Haug Larsen.

For Norges del viser han til at norske myndigheter nå står midt oppe i en gjennomgang av nye samarbeidsavtaler med en rekke regnskogland, og mener at det er viktig at urfolk får en sentral rolle når spillereglene for framtidig samarbeid fastsettes.

Powered by Labrador CMS