Afrika nesten ikke med i global klimaforskning

Klimaendringer rammer hele verden. Men når verdens statsledere møtes til klimatoppmøtet COP 26 i Skottland om noen dager, blir beslutningene tatt på bakgrunn av forskning nesten utelukkende utført i den rike del av verden.

En analyse utført av nettstedet CarbonBrief av de hundre mest siterte forskningsartiklene innen klima fra de siste fem år, viser at store deler av verden ikke er med.

Av 1300 forskere som har bidratt til forskningen, er ni av ti hjemmehørende i Nord-Amerika, Europa eller Oseania (Australia og New Zealand), viser analysen. 7 prosent av forskerne er basert i Asia, 3 prosent i Sør-Amerika og under 1 prosent i Afrika.

Nettstedet har også tatt for seg tilhørigheten til hovedforfatterne, det vil si forskerne som har hatt ansvar for å lede og koordinere forskningsprosjektene. Her er skjevheten enda større, med bare sju av 100 artikler skrevet med hovedforfatter fra Asia og ingen fra Sør-Amerika eller Afrika.

Stor forskningskløft mellom nord og sør

Tuyeni Mwampamba er forskningsprofessor ved meksikanske Institute of Ecosystems and Sustainability Research, og er opprinnelig fra Tanzania. Hun sier til CarbonBrief at tallene er som forventet, men likevel «fullstendig sjokkerende og trist».

Hun sier at forskning på øverste hylle ofte krever teknisk ekspertise og kapasitet som ikke-vestlige land rett og slett ikke har.

- Banebrytende forskning er ofte den forskningen som får finansiering. Men banebrytende forskning krever som regel smartere hjelpemidler, eller andre typer data, alt mulig av teknisk utstyr og kapasitet som kanskje ikke finnes i en forskningsinstitusjon i det globale sør. Det skaper en stor kløft, sier Mwampamba til nettstedet.

Andre årsaker til at rike land dominerer innen forskning, kan være tilgang på finansiering, kunnskap om hvordan få forskningen publisert i de rette vitenskapelige tidsskriftene, tilgang på nettverk og at engelsk er det dominerende språket for internasjonal vitenskapelig publisering.

Forsker på Afrika i Europa

- Disse tallene viser at forskning generelt er veldig dominert av de mest utviklede landene. Dette gjelder all forskning, ikke bare klimaforskning, sier Indra Øverland, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Han mener likevel at klimaforskning står i en særposisjon, som et felt der rike land har et spesielt ansvar for å bidra til oppbygging av forskningsinstitusjoner i fattige land.

Selv har Øverland forsket på den globale pengeflyten til klimaforskning fra 1990 og fram til dag, fokusert på Afrika. I en nylig publisert artikkel viser han og kollegaer fra NUPI og University of Cape Town i Sør-Afrika at kun inntil 3,8 prosent av global innsats på klimaforskning har gått til forskning på klimaendring i Afrika i denne perioden.

Mesteparten av forskningen på klima i Afrika foregår andre steder. 8 av 10 dollar til forskning på klimaspørsmål relatert til Afrika gikk til universiteter og forskningsinstitutter i Europa og Nord-Amerika. Bare 15 prosent gikk til forskningsinstitusjoner i afrikanske land.

Mener rike land har et ansvar for å bidra til forskning

Øverland mener at rike land har et ansvar for å bidra til å bøte på at så lite forskning foregår i afrikanske land.

- Klimaendringene er vår feil, i mye større grad enn de fleste land i Afrika. Det er på en måte vårt ansvar. Akkurat på klima har vi derfor en forpliktelse til å bidra både til å forske på klima i Afrika, og dessuten også til å bidra til å utvikle forskning på klima ved afrikanske universiteter, sier han.

NUPI-forskeren mener at det ikke er likegyldig hvor forskning foregår. Dersom mer at forskningen hadde skjedd i afrikanske land, ville det gitt mer kunnskap om afrikanske forhold.

Dessuten ville det gitt større eierskap til resultatene og sterkere afrikansk innflytelse på måten forskningen foregår på.

- Afrikanske land bør ha direkte tilgang på kunnskap og innflytelse på måten kunnskapsproduksjonen foregår på, sier han.

Reflekterer faktiske forhold

Øverland mener at tallene fra CarbonBriefs reflekterer et høyst reellt skille i verden i dag mellom ulike land med hensyn til hvor forskning foregår.

- Mange ville være overrasket over hvor lite forskning det er i mange land, sier han.

Resultatene fra CarbonBriefs analyse samsvarer med en liste fra nyhetsbyrået Reuters fra tidligere i år, som rangerte verdens 1000 mest innflytelsesrike klimaforskere. Her var kun fem afrikanske forskere inkludert.

I tillegg til at land som USA, Storbritannia og Australia har suverent størst andel av de mest siterte klimaforskerne, er også mannsdominansen betydelig. I CarbonBriefs analyse er kun 22 prosent av de 1300 forskerne bak de 100 mest siterte artiklene kvinner.

Det framgår av artikkelen i CarbonBrief ikke om analysen har tatt høyde for at forskere fra land i sør kan være ansatt ved universiteter i vestlige land, og publisere derfra.