Fattigdommen i Mosambik har økt som en konsekvens av at landets elite sammen med europeiske banker og forretningsfolk tok opp ulovlige og korrupte hemmelige lån. Foto: AFP / NTB

Mosambik: Hemmelige lån drev 2 millioner under fattigdomsgrensen

Publisert

Dette viser en omfattende granskning gjort av Christian Michelsens Institutt (CMI) og Senteret for offentlig integritet (CIP) i Mosambik. Rapporten lanseres i dag i Maputo.

- Dette er en korrupsjonsskandale som bare har hatt negative konsekvenser. Milliardlånene har ikke brakt noe positivt til Mosambik i det hele tatt, sier CMI-forsker Aslak Orre til Bistandsaktuelt.

Selv om man lenge har visst at Mosambik sliter økonomisk på grunn av de hemmelige lånene, er dette første gang det er gjort konkrete beregninger på kostnadene og konsekvensene.

De hemmelige lånene

Det var i 2013 at to europeiske banker, forretningsmenn med base i Midtøsten og ledende politikere fra regjeringspartiet Frelimo og tjenestemenn i Mosambik konspirerte sammen for å organisere tre lån på 2 milliarder dollar - noe som tilsvarte 12 prosent av det fattige landets brutto nasjonal produkt. Lånene ble holdt hemmelig fram til 2016. Ingen av pengene, unntatt bestikkelser, var noensinne innom Mosambik og ingen av produktene eller tjeneste har kommet landets befolkning til gode.

Mosambiks riksadvokat forsøker å få en domstol London til å tvinge Credit Suisse til å annullere det ene lånet og delvis nedbetale de to andre lån. Mosambik mener banken burde ha visst at statens garanti for lånet var ulovlig siden. Foto: NTB

Dette skjedde under den forrige presidenten, Armando Guebuza, som også er en av landets rikeste menn. Nåværende president Filipe Nyusi var på det tidspunktet forsvarsminister, og var også innblandet. Bestikkelsespenger ble også betalt direkte til Frelimo-partiet.

Milliarder i lån gikk til tre forskjellige selskaper, angivelig for å etablere en tunfiskindustri og skaffe hurtigbåter for å styrke sjøforsvaret. Lånene var ulovlige og ble ikke godkjent av parlamentet.

Det hemmelige lånene hadde ikke skjedd om ikke Mosambik hadde funnet store offshore gassforekomster i havbassenget helt nord i land, mener lederen for CIP, Edson Cortez.

- De med makt ville bruke muligheten til å tjene penger. Det var derfor selskapet Privinvest kom til landet med forslaget om et avvansert lån for å finansiere innkjøp. Selskapet fikk penger fra bankene Credit Suisse og VTB, mens de betalte bestikkelser til bankansatte og medlemmer av Mosambiks regjering, sier Cortez under lansering av rapporten.

Tidligere rapporter viser at 500 millioner dollar er ikke gjort rede for, og ytterligere 713 millioner dollar ble betalt for overpriset utstyr som knapt har vært mulig å bruke. Staten i Mosambik har måttet overta lånene.

Det hører med til historien at Det norske oljefondet er den nest største investoren i Credit Suisse, en av de to bankene som ordnet skandalelånene. Tilretteleggerne fikk 200 millioner dollar i betaling.

Økt fattigdom og færre tjenester

- Dersom lånene ikke hadde skjedd, så hadde heller ikke 2 millioner mennesker nå levd under fattigdomsgrensen, sier Orre.

Aslak Orre har jobbet med rapporten i lengre tid. Foto: CMI

Betjeningen av lånene samt den økonomiske oppbremsingen har gjort at det økonomiske tapet for årene 2016 til 2019 var på 11 milliarder dollar.

Det betyr også at det årlig et brukt mindre på utdanning og helse - tilvarende 1,7 milliarder dollar mindre i årene 2016 til 2018. Givere, internasjonale finansinstitusjoner og investorer ble sjokkert over myndighetens hemmelighold og uredelighet.

Inkludert i tapstallene er rente- og kapitalutgiftene som staten hittil (fram til 2019) har måttet utbetale for å betjene lånene: 675 millioner dollar. Dette hadde vært nok til å bygge:

  • 88 sykehus eller 56 000 klasserom med plass til 25 elever i hver
  • 898 helseklinikker
  • 83 642 hus til over 418.000 personer

Orre karakterisering de økonomiske konsekvensene som «kjempe dramatiske tall». Cortez mener det var «et økonomisk jordskjelv».

De politiske kostnadene

- De hemmelige lånene har også ført til mer autoritær styresett, dårligere demokrati og fjernet landet enda mer fra idealene i Mosambiks grunnlov, påpeker Orre.

- Alt går i feil retning.

Rapporten påpeker at flere av landets kontrollinstitusjoner sviktet og at parlamentets autoritet ble svekket.

- Den store gjelden har økt de politiske spenningene i Frelimo-partiet. Samtidig er tiltroen til politikerne undergravd. Landets omdømme i verden er blitt svekket, sier Cortez.

Rapporten påpeker at om det ikke hadde vært for de hemmelige lånene hadde Mosambik vært bedre i stand til å møte korona-pandemien, og kanskje også problemene knyttet til krigen i Cabo Delgado-provinsen i nord. Forfatterne mener at lånene har forsinket utviklingen i landet, en arv som vil også prege landet framover.

Tidligere president Armando Guebuza og nåværende president Filipe Nyusi (i hvit skjorte) var begge innblandet i korrupsjonsskandalen. Her fra valgkampen for noen år tilbake. Foto: Ken Opprann

Må stilles til ansvar

Rapporten fokuserer på konsekvensene av de hemmelige lånene og unngår politiske utspill. Orre mener at den likevel bør være en vekker for bistandsgivere.

- Bistandsgivere må sørge for at de ansvarlige blir stilt til ansvar. Det må legges press på regjeringspartiet Frelimo som mottok bestikkelser, men også på banken Credit Suisse der Norge er deleier gjennom Oljefondet. Norge må legge press på banken slik at den får på plass systemer slik at slike tvilsomme lån ikke forekommer, sier Orre.

Han stiller også spørsmål om det norske bistandsprogrammet Olje for utvikling kan ha bidratt til å selge inn tanken i Mosambik at såfremt landet klarte å etablere gassindustrien i nord så ville forholdene i landet etter hvert falle på plass - og etter hvert komme befolkningen til gode.

- Advarslene har vært der hele tiden: Du har et land med lav utdanningsnivå og maktkonsentrasjon i et parti som har for lengst forlatt egne idealer om å styre for folkets beste, sier Orre.

FN diskuterer korrupsjon

Mosambik-rappporten legges fram uken før FN for første gang arrangerer et møte som utelukkende ser på anti-korrupsjon.

- Denne rapporten er første gang konsekvensene av korrupsjon vises i sin helhet i det samfunn. Dette er en stor skandale også i internasjonal målstokk, sier Mattias Huter i sivilsamfunn koalisjonen, UNCA Coalition.

Han mener låneskandalen viser hvordan avvansert korrupsjon berører flere land, mange aktører og internasjonale banker.

- Vi må hindre at dette kan skje igjen, sier Huter.

Powered by Labrador CMS