Flere ambassadører har sabotert ordren om at kun det amerikanske flagget skal vaie fra USAs ambassader. Her er det en ansatt ved USAs ambassade i Moskva som heiser det amerikanske flagget sammen med regnbueflagget 25. juni i år. Foto: Valery Shalifulin / TASS / Sipa USA /NTB

Hva betyr USA-valget for lhbt-personer verden over?

MENINGER: I flere år prydet regnbueflagget USA ambassader under Pride. Men USAs utenriksminister Mike Pompeo satte i stor grad en stopper for dette med sitt krav om at bare det amerikanske flagget skulle heises. Har vi vært vitner til et tilbakeslag under Trumps fire år ved makten?

Publisert

Dersom Biden vinner, tyder alt på at rettighetene til lhbt-personer vil få en annen plass i utenrikspolitikken.

New York er fødestedet for den moderne bevegelsen for rettighetene til lesbiske, homofile og transpersoner. Det som begynte som et opprør mot kriminalisering og politivold på baren Stonewall for 50 år siden spredte seg raskt til resten av den vestlige verden, og i de siste 30 årene også til Latin-Amerika, Asia og Afrika.

Høyesterettsvedtaket i 2015 som førte til at ekteskap mellom to av samme kjønn endelig ble lovlig i alle 50 stater, var en annen viktig milepæl.

For lhbt-befolkningen verden over kan USAs politikk på området være både til støtte og et hinder. Nå, etter 4 år med Donald Trump som president, kan vi si noe om hva som blir viktige forskjeller dersom valget faller på Trump eller Biden.

I stadig mer kristenkonservativ retning

Trumps valg av Mike Pompeo som utenriksminister i 2018 banet veien for en tiltagende kristenkonservativ utenrikspolitikk. I 2019 satte Pompeo ned den såkalte «Kommisjonen for umistelige rettigheter».

Målet var å rangere rettigheter og å sette religionsfriheten over det Pompeo kaller «ad hoc-rettigheter» konstruert av politikere og byråkrater. Mange av kommisjonens medlemmer, deriblant Mary Ann Glendon som ledet den, er kjent for sin motstand mot likekjønnet ekteskap og selvbestemt abort. Kommisjonens arbeid munnet ut i en rapport som ble presentert for FN i september.

Menneskerettighetsorganisasjoner verden over, blant dem Human Rights Watch og Amnesty International, tok sterk avstand fra USAs initiativ. Ikke bare var initiativet et forsøk på å reversere adgangen til selvbestemt abort og å frata lhbt-personer deres grunnleggende rettigheter. Gjennom å rangere hva som regnes som “virkelige” menneskerettigheter undergraver USA det normative rammeverket som FN bygger på. Forsøket ble ikke møtt med entusiasme. De fleste europeiske land, inkludert Norge møtte ikke opp da USA presenterte rapporten og initiativet fikk heldigvis ingen umiddelbar fremdrift i FN i denne omgang.

Mot abort, kvinner og lhbt

USAs alenegang i FN stoppet ikke her. 22. oktober i år signerte Pompeo en erklæring mot abort sammen med 27 andre land som ikke nettopp har markert seg for rettighetene til verken kvinner eller lhbt-personer. Hviterussland, Ungarn og Polen var de eneste i Europa på en erklæring som ellers fikk støtte av land som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain, Irak og Sudan.

Det eneste punktet der USA har markert seg på en tilsynelatende positiv måte til fordel for lhbt-rettigheter er i spørsmålet om avkriminalisering av homoseksualitet. Men her synes den egentlige hensikten å være en annen.

Richard Grenell, som er åpent homofil og USAs ambassadør til Tyskland, har vært frontfigur for et initiativ for avkriminalisering. Initiativet har blitt kritisert for sitt ensidige fokus på Iran, som USA har et fiendtlig forhold til, og ikke allierte med tilsvarende drakoniske lover, deriblant Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Dersom USAs nåværende regjering virkelig hadde vært interessert i å bidra til å avkriminalisere homoseksualitet, er det en rekke land USA kunne lagt press på. Etter at initiativet ble lansert i 2019 - med et angrep på Irans undertrykkende lover - har det i praksis vært stille fra USA om videre arbeid for avkriminalisering.

Obama-perioden - et tydelig skifte

Obamas presidentperiode markerte et viktig skifte i USAs utenrikspolitikk når det gjaldt synlig støtte til lhbt-personers rettigheter. Hillary Clinton, som var utenriksminister i Obamas regjering, opprettet programmet Dignity for All som støtter utsatte lhbt-menneskerettighetsforsvarere verden over. Tilsvarende nye initiativer har ikke vært prioritert under Trump.

Dersom Biden vinner, tyder alt på at rettighetene til lhbt-personer vil få en annen plass i utenrikspolitikken og ikke som nå bli underminert av forsvar for diskriminering på religiøst grunnlag som en påstått sentral del av religionsfriheten.

Biden støttet likekjønnet ekteskap i USA før Obama skiftet standpunkt i denne saken. Og i valgkampen har Biden forpliktet seg til en rekke punkter for å motvirke diskriminering i USA. Ikke minst vil Biden reversere Trumps forsøk på å nekte transpersoner å tjenestegjøre i militæret.

Nå få dager før valget sier Biden at et viktig mål for ham er at innen hundre dager fra han blir president skal The Equality Act bli vedtatt. Med denne loven vil diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet bli forbudt over hele USA.

Biden lover også å øke den økonomiske støtte til arbeidet for lhbt-personers rettigheter verden over og at USA skal være en sterk stemme mot undertrykkelse og vold mot lhbt-personer.

Powered by Labrador CMS