Tanzanias nye president arresterer populær opposisjonsleder

Hassan overtok makten da president John Magufuli døde i mars i år. Med tilnavnet «bulldoseren» hadde han stått for en stadig mer autoritær politikk. Samia Suluhu Hassan arvet en splittet nasjon, men slo an en annen tone enn sin forgjenger. Hun appellerte om forsoning og nasjonal enhet. Mellomnavnet hennes, Suluhu, er et ord for løsning på kiswahili, og Hassan lovte å gå i spissen for å løse landets mange problemer.

- Jeg fikk håp om at Tanzania hadde slått inn på en ny kurs, og trodde Suluhu ikke kunne utsette oss for den samme brutaliteten som Magufuli, sier Fatma Karume, advokat og menneskerettsaktivist.

Først positive signaler

De første signalene var oppmuntrende. Noe av det første Hassan gjorde, var å reversere Magufulis korona-fornektelse, som hadde satt landet i et dårlig lys internasjonalt. Hun nedsatte en rådgivende ekspertkomité, som bidro til at Tanzania kunne slutte seg til WHOs Covax-program og begynne å vaksinere sine innbyggere, med presidenten selv som en av de første.

Hun løslot politiske fanger, plant dem prominente muslimske ledere, som hadde vansmektet i fengsel nesten ett tiår. Hun ga landets skattemyndigheter ordre om å stoppe inndriving av utilbørlige skatter, og fordømte ulovlige arrestasjoner og fengslinger.

I løpet av sine første 100 dager som president talte hun til nasjonalforsamlingen, hadde møter med andre statsoverhoder, hadde møter med aktivister og ungdomsorganisasjoner, så vel som med religiøse ledere og forretningsfolk. Hun tente håp når hun talte mot undertrykking av pressefriheten og lovte å møte opposisjonen.

Truer politiske fiender

Men nå rettes kritiske søkelys mot Hassans lederskap, på grunn av trusler mot politiske fiender og anslag mot deres legitime arbeid for demokrati og konstitusjonelle reformer.

Rundt midnatt 21. juli stormet tungt væpnet politi inn på et hotellrom i byen Mwanza og arresterte Freeman Mbowe, lederen for Tanzanias største opposisjonsparti Chama Cha Demokrasia na Maendeleo (Chadema).

Mbowe var i byen for å snakke om grunnlovsreformer på et offentlig møte organisert av partiets ungdomsorganisasjon. Han ble siktet for terrorplanlegging og «økonomisk sabotasje». Han beskyldes for å ha konspirert med sikte på å begå terrorhandlinger, inkludert drap på ledende regjeringsmedlemmer, beskyldninger han blankt avviser. I dag møter han i retten.

Mbowe ble også arrestert tidligere i år, men løslatt etter å ha betalt en bot for å ha arrangert ulovlige demonstrasjoner.

«Jeg er sperret inne bak fengselsmurene fordi Afrikas makthungrige guder mener patriotisme for mitt land er terrorisme. Disse gudene er beredt til å sementere sin makt på bekostning av andres liv», skriver Mbowe fra sin fengselscelle.

Politiske aktivister beskylder påtalemyndigheten for å legge fram løse påstander, uten grunnlag i fakta, som ikke holder til å sikte noen som helst for terrorisme.

Høster kritikk

- Den offisielle siktelsen mot Mbowe er en farse, forsøplet med fantastiske påstander, som å konspirere om å bombe ukjente bensinstasjoner til ukjent tid, ved hjelp av ukjente eksplosiver anskaffet fra ukjente steder, sier Karume.

Som den karismatiske lederen for det største opposisjonspartiet, representerer Mbowe håpet til millioner av tanzanianere, som har følt seg spesielt marginalisert de siste årene.

- Tidspunktet for hans arrestasjon reiser spørsmål om dette var en taktikk for å kneble kritiske røster, sier Deprose Muchena, Amnesty Internationals direktør for Øst-Afrika og det sørlige Afrika.

Tanzaniansk lov spesifiserer ikke hvor lenge en mistenkt kan holdes i varetekt, men standard etter internasjonal menneskerett krever at en anklaget person framstilles for en domstol innen 48 timer.

Den pågående trakasseringen av opposisjonen, vilkårlige arrestasjoner og oppkonstruerte siktelser er ifølge analytikere en klar påminnelse om manglene ved den nåværende grunnloven i Tanzania. Den gir for mye makt til presidenten og trenger sårt til overhaling, mener menneskerettsorganisasjoner.

Krever grunnlovsendring

Kravene om en ny grunnlov, som har satt opposisjonen på kollisjonskurs med presidenten, har trigget lengsel etter endring.

Chadema har erklært at de ikke vil delta i et nytt valg under den nåværende grunnloven, som trådte i kraft i 1977, fordi den gir for mye makt til presidenten.

Advokat og menneskerettsaktivist Fatma Karume mener presidenten helt klart misbruker rettssystemet når hun putter sin fremste politiske rival i fengsel, for så lenge hun måtte ønske.

- Presidenten har allerede gjort noe som selv ikke hennes brutale forgjenger turte å gjøre, sier hun.