Kvinnedagen: For menn

Det er en opplest og vedtatt sannhet i utviklingsarbeid at oppfyllelse av likestilling og styrking av jenter og kvinners stilling er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål. Som nylig bekreftet i en fersk FN-rapport om likestilling er kvinner sterkt overrepresentert blant verdens fattigste. Jenter som fødes inn i fattige husholdninger, fanges ofte i en negativ fattigdomsspiral som preger resten av livsløpet deres.

Norske myndigheter har et tydelig fokus på oppfyllelse av kvinners rettigheter og likestilling i norsk utviklingspolitikk, blant annet med en storstilt satsning på jenters utdanning. En nylig studie utført av Fafo på oppdrag fra Plan International Norge peker imidlertid på et viktig poeng som fort kan glemmes i iveren etter å hjelpe kvinner.

Gutter og menn som støttespillere

Skal vi nå bærekraftsmålene om likestilling innen 2030, så må vi jobbe helhetlig på tvers av tematiske områder, noe som også understrekes i den ferske FN rapporten. Vi må jobbe med å redusere dødeligheten knyttet til svangerskap, vi må sikre at også jenter får mulighet til å fullføre videregående utdanning og vi må stoppe diskriminering og vold mot jenter og kvinner.

Skal kvinner få gjennomslag der de viktige beslutningene tas, enten det er på hjemmebane eller i arbeidslivet, er kunnskapsløft og bevisstgjøring en nøkkelfaktor – både blant kvinner og menn. Uten gutter og menn som støttespillere og viktige endringsagenter, enten det er i lokalsamfunnet eller i myndighetenes maktapparat er veien uholdbar lang. Mennesker som sitter i maktposisjoner gir sjelden fra seg makt frivillig, og det er mennene som sitter med makten.

Det er vanskelig å endre tradisjoner og maktforhold mellom kvinner og menn. Kvinnediskriminerende praksiser ligger dypt rotfestet i mange kulturer – også vår egen.

Vold mot kvinner

I Norge, ett av verdens mest likestilte land, blir en av ti kvinner voldtatt i løpet av livet, ifølge tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Vold mot kvinner er en av vår tids største likestillingsutfordringer - også her. Den verdensomspennende #metoo kampanjen har bidratt til en ytterligere aktualisering av likestillingsdebatten i vårt eget samfunn. Kvinnediskriminerende holdninger, praksiser og maktmisbruk settes nå heldigvis på dagsorden. Ikke alle overgriperne er menn, men asymmetriske maktforhold er gjennomgående – og sannheten er at det oftest er kvinner, gjerne unge kvinner, som havner på bunnen av makthierarkiet.

Hva skal så til for å oppnå endringer? Den nigerianske feministen og forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie påpekte nylig i et intervju at det er «farlig å framstille kvinnen som moralsk bedre enn mannen». Dette er en viktig påminnelse. Dersom vi skal lykkes med dette, så må vi også involvere gutter og menn! Og skal vi lykkes med å endre kvinners og jenters posisjon i samfunn, må vi ta mannen på alvor. Dialog og involvering av ektemenn, brødre, barn og lokale tradisjonelle ledere og myndigheter (som oftest er menn) i arbeidet for å oppfylle jenters rett til helse, utdanning og en trygg hverdag fri fra vold og overgrep er sentralt for å lykkes. Vi må jobbe sammen med gutter og menn for å utfordre dyptliggende stereotypier om tradisjonelle kjønnsroller og kvinnediskriminerende holdninger som begrenser deres deltakelse i alle samfunnssfærer.

Helhetlig tenkning

Gode utviklingsprogrammer og prosjekter må integrere en helhetlig tenkning om hvordan kvinner og jenter, gutter og menn kan bidra til å utforme gode og effektive prosjekter. Lokalt eierskap er grunnleggende. Vi ser gode resultater, der gutter og jenter begge tas med som diskusjonspartnere og prosjektdeltakere. Blant annet blir barneekteskap effektivt bekjempet og yrkesdeltakelse for kvinner øker gjennom Strømmestiftelsens kurs der livsmestring kombineres med yrkesopplæring for både jenter og gutter.

I Champions of Change modellen til Plan International, jobber vi sammen med ungdom – både gutter og jenter. Modellen har et særskilt fokus på involvering av gutter og menn i arbeidet med å endre diskriminerende holdninger og bekjempe kjønnsbasert vold og har vist gode resultater, særlig i arbeidet vårt i Latin Amerika, så langt.

Vi vil til slutt løfte fram ekteparet Faustin og Leonicie fra Burundi som et godt eksempel på hvordan ting kan gjøres. Faustin var selv vokst opp i et hjem med voldelig far. Han drakk og slo kona. Vendepunktet kom da han ble direkte utfordret på hva slags familieliv han ønsket under møte på et CARE-senter. Han tok et kraftig oppgjør med egen oppførsel. I dag har familien kommet ut av voldspiralen og fattigdom. Tilliten han brøt ned, er gjenoppbygget. Leonicie har det selvsagt bedre med en mann som ikke lenger slår, mens Faustin selv beskriver kjærligheten de to nå opplever som det beste i livet sitt.

Gode liv for kvinner handler om et godt samspill mellom kvinner og menn, helt fra Burundi til Norge. I 8. marstogene som i dag arrangeres i Norge, så vel som i bistandsprosjekter er det derfor viktig at det ikke bare er kvinner som deltar – mennene må også finne sin plass.

En god kvinnedag ønskes til alle!