Protestene på Tahrir-plassen i Kairo har stilnet. I 2013 trodde folk fortsatt på revolusjonen, nå blir stadig flere kritikere av militærregimet kneblet. Foto: Lisbet Jære
Protestene på Tahrir-plassen i Kairo har stilnet. I 2013 trodde folk fortsatt på revolusjonen, nå blir stadig flere kritikere av militærregimet kneblet. Foto: Lisbet Jære

Drømmene om frihet er knust

Etter to forsøk på å skifte politisk kurs i Egypt siden revolusjonen i 2011, sitter de militære igjen med makta. Menneskerettighetene lider, mens «kampen mot terrorisme» vinner terreng.

Publisert

- Under revolusjonen i 2011 var vi nær å oppfylle en drøm. Vi hadde sådd spiren til en utvikling mot mer frihet, rettferdighet og likhet i Egypt. Men i de siste årene har vi møtt en kontrarevolusjon som har abortert disse drømmene, sier Ayman Hamed.

For noen uker siden forlot journalist Ayman Hamed Egypt. På en skype-samtale fra Sofia sa han at han trengte et avbrekk fra den kompliserte situasjonen i landet.

Human Rights Watch (HRW) har bedt Egypts vestlige allierte om å fordømme det de kaller «den mest dramatiske reverseringen av menneskerettigheter i landets moderne historie under president Abdel Fattah al-Sisi.»

Stjal revolusjonen

I januar og februar 2011 var Hamed på Tahrir-plassen og deltok i demonstrasjoner som førte til at Hosni Mubarak, som hadde styrt Egypt med en jernhånd i 30 år, måtte gå av. Men forventningene ble ikke innfridd. I juni 2013 dro Hamed igjen til Tahrir-plassen for å kreve frihet og rettferdighet.

Da sto han i et telt på Tahrir-plassen, og snakket om at det Det muslimske brorskapet og President Morsi hadde stjålet revolusjonen fra 2011. Landet var i en økonomisk og sikkerhetsmessig krise. Han deltok i Tamarod-bevegelsen som sto i spissen for massedemonstrasjonene som avsatte president Morsi den 3. juli hjulpet av de militære.

Nå innrømmer Ayman at han er desillusjonert, og kan skrive under på HRW sin påstand om at menneskerettighetssituasjonen er verre enn noen sinne.

- Selv Mubarak tillit en viss plass for opposisjon i samfunnet. Nå er det ingen plass til oss lenger. Mer enn 20 000 sitter i fengsel, alt fra islamister til liberalister, menneskerettighetsforkjempere og journalister, sier Ayman.

Egypt fikk et nytt regime dominert av det militære da tidligere forsvarsjef og general Abdel Fattah al-Sisi ble president i juni 2014. Under Al-Sisi har ytrings- forsamlingsfrihet blitt innskjerpet. Undertrykkende lovgivning er innført for å kunne forby offentlige markeringer og demonstrasjoner. Dermed er det stort sett stille på Tahrir-plassen.

Drept på Tahrir-plassen

Trettito år gamle Shaimaa Sabbagh fra det egyptiske sosialistpartiet, ble drept av politistyrker på Tahrir-plassen i januar en dag før fireårsmarkeringen for revolusjonen. Hun skulle legge en blomsterkrans på plassen til minne om de drepte under opprøret mot Mubarak.

- De militære har økt sin makt over både media, rettssystemet og økonomien. Nylig ble 41 dommere sparket beskyldt for å tilhøre Det muslimske brorskapet. Problemet i dag er at alle de som kritiserer regimet, beskyldes for å tilhøre Det muslimske brorskapet og kalles terrorister. Dette gjelder også journalister, sier Hamed.

En av grunnene til at han tar en pause fra Egypt nå, er all sensuren han utsettes for som journalist. Tre journalister fra Al-Jazeera ble arrestert i desember 2013, en av dem var australske Peter Greste. Blant flere oppdiktede beskyldninger, var at de støttet Det muslimske brorskapet. Etter stort internasjonalt press slapp de ut i februar 2015.

Arrestasjoner av de som kritiserer regimet står i fare for å bli enda mer vanlig etter at det kom en ny terroristlov i slutten av november, frykter HRW Definisjonen av hvem en terrorist er favner svært bredt og kan i praksis gjelde hvem som helst som kritiserer regimet.

Vanskelig for organisasjoner

Den nye terroristloven er bare en av mange lovendringer som har forverret menneskerettighetssituasjonen. Den nye konstitusjonen fra 2014 tillater at sivile dømmes under militær lov. Flere hundre er blitt dømt til døden i summariske rettssaker.

Myndighetene har også bestemt at internasjonal finansiering til ikke-statlige organisasjoner skal stanses. En endring i straffeloven 19. september 2014 gjør det straffbart å motta penger eller materiale til aktiviteter som kan skade Egypts nasjonale interesser, undergrave landets integritet, eller forstyrre samfunnsfreden, ifølge Amnesty. De som bryter loven kan dømmes til livsvarig fengsel.

Ifølge Aftenposten ble to ansatte i HRW stanset på flyplassen i Kairo i det HRW sier er første gang i historien at de er blitt nektet adgang til landet. Cairo Institute for Human Rights Studies som er en av de største menneskerettighetsorganisasjonene har sagt de vil flytte sitt regionale hovedkvarter fra Kairo til Tunis.

- Organisasjonenes handlingsrom er svært innskrenket med sensur og manglende muligheter til å protestere. Mens menneskerettighetsbruddene skjer i hyppigere omfang, forsøker myndighetene å lede oppmerksomheten til befolkningen mot at de bekjemper terrorisme, sier Hamed.

Drømmen om forandring er borte nå, tror han. Men – hva er noen år i Egypts tusenårige historie? Drømmen kan vekkes til live igjen.

Powered by Labrador CMS