Næringslivet og jobbskaping har vært en høyt prioritert del av av norsk bistandspolitikk de siste seks år, men nå mener NHO at forslaget til statsbudsjett for neste år er for svakt. Bildet viser tidligere næringsminister Monica Mæland (i midten) under åpning av norske Yaras gjødselterminal i Dar es Salaam i Tanzania i 2015. Tidligere president Jakaya Kikwete til venstre.

NHO: Ulstein uten satsing på jobbskaping

For svakt på jobbskaping og bærekraftig økonomisk utvikling, mener NHO om utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins bistandsbudsjett for neste år. Regjeringens egen opptrappingsplan for Norfund er satt til side.

Publisert

Næringsutvikling og jobber har vært et prioritert område på de norske bistandsbudsjettene siden Erna Solberg ble statsminister for seks år siden. Forslaget til statsbudsjett for 2020, som ble lagt fram i forrige uke, kan gi nye signaler.

- Vi ser ikke noe til satsingen på næringsutvikling og jobbskaping, sier avdelingsdirektør Tore Myhre i NHO til Bistandsaktuelt.

NHO mener at forslaget til bistandsbudsjett gir inntrykk av at jobbskaping prioriteres lavere enn tidligere.

- Det er et beklagelig signal til næringslivet og det er overraskende når vi vet hvor viktig næringslivet er for å skape jobber og oppnå FNs bærekraftsmål, sier Myhre.

Kutt for energi, Norfund og næringsutvikling

NHO viser til at budsjettpostene på bistandsbudsjettet for næringsutvikling, fornybar energi og landbruk til sammen er redusert, samtidig med at det totale bistandsbudsjettet øker. Ifølge NHO er det satt av i overkant av 4,5 milliarder kroner til disse oppgavene i 2020-budsjettet, mot 4,8 milliarder på årets budsjett.

Samtidig er det noen budsjettekniske endringer som gjør at tallene ikke er helt sammenlignbare.

NHO mener uansett at utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins første budsjett ikke følger opp lovnadene i regjeringsplattformen fra Granavolden, og heller ikke lever opp til ambisjonene i tidligere stortingsmeldinger om bistand.

Organisasjonen er også kritisk til at det ikke satses mer på utdanning, som en viktig sektor for å skape grunnlag for framtidig økonomisk utvikling.

Kritikken fra NHO kan sees i lys av at næringslivets rolle har stått veldig sentralt i de første seks årene med bistandsbudsjetter fra Erna Solbergs regjering. Høyre har hatt ansvaret for bistandspolitikken i disse årene, inntil KrF tok over posten som utviklingsminister tidligere i år.

- Trenger næringslivet for å nå bærekraftsmålene

- Regjeringen har tidligere vært tydelig på at næringslivet må ha en sentral rolle i å oppfylle FNs bærekraftsmål. Det er skuffende at man ikke bygger videre på dette, sier Myhre.

NHO håper at budsjettforslaget ikke representerer en kursendring i regjeringens bistandspolitikk.

- Vi håper at regjeringen og Stortinget kan rette opp dette, sier Myhre.

NHO etterlyser mer satsing på ordninger som strategisk partnerskap med norske bedrifter, og mer penger til utdanning og yrkesopplæring. Myhre understreker at næringslivet trenger forutsigbarhet for å kunne bidra.

- Når man vil engasjere bedrifter må man ha forutsigbare budsjetter og ordninger, understreker han.

Norad/UD-reform har rammet næringslivet

Myhre har inntrykk av at den interne reformprosessen som har preget Norad og UD det siste halvannet året, har gjort at Norad ikke har nok kapasitet til å behandle og følge opp søknadene som kommer inn på tilskuddsordninger for næringslivet.

- Det må være god nok saksbehandlingskapasitet til å følge opp de som søker, sier Myhre.

NHO mener at norske bedrifter sitter på mye kompetanse, ikke minst innen teknologi, som kan bidra vesentlig til utvikling om det legges til rette for det gjennom forutsigbare ordninger.

Følger ikke opptrappingsplan for Norfund

NHO er også kritisk til at regjeringen ikke følger opp sin egen opptrappingsplan for bevilgningene til Norfund. Det er tverrpolitisk enighet om å satse på Norfund, som vektlegger investeringer og jobbskaping i Afrika sør for Sahara og i lavinntektsland.

Det har ligget an til fortsatt vekst for det statlige investeringsfondet. For bare to år siden la regjeringen fram en stortingsmelding som lovet en betydelig økning i bevilgningene til Norfund over fire år.

«Regjeringen foreslår å øke bidraget til Norfund, som er vårt viktigste virkemiddel for næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland, med 50 prosent i neste stortingsperiode», sa daværende utenriksminister Børge Brende i 2017.

Myhre viser til at Stortinget ga sin tilslutning til denne planen. Nå er det imidlertid stopp for veksten. I forslaget til 2020-budsjett tilføres Norfund 1,8 milliarder. Forslaget innebærer et kutt på 30 millioner kroner sammenlignet med i år. Om opptrappingsplanen skulle vært fulgt skulle det i stedet vært en økning på nærmere 265 millioner kroner i 2020, ifølge Myhre.

- Dette synes vi er beklagelig fordi Norfund er et svært viktig instrument for å bidra til næringsutvikling i fattige land, sier Myhre.

Kutter fornybar energi

Regjeringen reduserer også satsingen på fornybar energi i bistandsbudsjettet. I stortingsmeldingen fra 2017 het det at energibistanden skulle fordobles til én milliard kroner innen 2019. Den opptrappingen har regjeringen gjennomført, men i høstens budsjettforslag er fornybar energi igjen redusert betydelig.

Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i miljøstiftelsen ZERO, sa i forrige uke til Bistandsaktuelt at regjeringen bryter sine egne løfter på dette området.

Powered by Labrador CMS