Feiringen av det kinesiske nyttår er i gang. Foto: NTB Scanpix
Feiringen av det kinesiske nyttår er i gang. Foto: NTB Scanpix

Hva kan vi vente oss i Geitas år?

I dag feirer kineserne nyttår og starten på geitas år 2015. Astrologene skriver at geitas år blir stabilt og fredelig i forhold til fjorårets kaotiske hestens år. La oss håpe de har rett, men framtida er vanskelig å forutse, skriver Erik Solheim, leder av OECDs utviklingskomite.

Publisert

I fjor spådde The Economist at Sør-Sudan ville være verdens raskest voksende økonomi. Til deres forsvar var det heller ingen andre eksperter som forutså at lederne isteden ville føre Sør-Sudan inn i en grusom borgerkrig som har fordrevet nesten to millioner mennesker og tatt livet av titusener. For ett år siden spådde ingen krisen i Ukraina eller at Den islamske staten ville dominere verdensnyhetene.

Vi vet lite om hvilke begivenheter som vil prege geitas år. Kanskje hadde økonomen Keynes rett da han sa at slike prognoser kun er til for å stille astrologien i et mer positivt lys?

Men vi kan forberede oss på det uforutsigbare ved å basere politikken på mer forutsigbare megatrender. Disse fire megatrendene vil forme bakteppet for begivenhetene som vil prege verden i geitas år.

Økonomisk framgang

For det første vil Asias enorme framgang bare fortsette. Kina er nå verdens største økonomi. Veksten i Asia vil være 5 ganger raskere enn i Europa. India, Indonesia og nå senest Sri Lanka har fått nye ledere som vil modernisere og utvikle landene. Skoleungdom i Shanghai, Korea og Vietnam scorer bedre på tester enn i vestlige land. For vesten blir utfordringen å tilpasse seg en ny verden hvor det økonomiske og politiske midtpunkt har forskjøvet seg østover. Asias framvekst medfører enorme muligheter hvis asiatiske og vestlige land velger å samarbeide og lære av hverandre istedenfor å krangle. For Norge er det helt essensielt å reparere forholdet til Kina for å ta del i framtiden. For verden er forholdet mellom Kina og USA det viktigste av alle spørsmål.

Invester i fornybart

For det andre vil det grønne skiftet forsterke seg. Fornybart er den raskest voksende energikilden i verden. 80 prosent av verdens kull, halvparten av gassen og minst en tredjedel av alle oljereserver må forbli i bakken for å unngå de farligste klimaforandringene. Det store fallet i oljeprisen er en gave som gjør det enklere å fase ut subsidier av fossile brensler. Mange utviklingsland bruker mer på fossile subsidier enn helse og utdanning til sammen. Kutt i fossile subsidier gjennomført av Indonesia nye president Jokowi har spart mer penger enn tre norske bistandsbudsjett. I Norge er det tid for Oljefondet og andre investorer å selge seg ut av fossilt. Stortinget kan ta grep og endelig bestemme at Oljefondet skal investere i fornybart. Verdens største fond må selvsagt bidra til å løse verdens problemer. Planer om oljevirksomhet i Arktis skrinlegges trolig av økonomien, men politiske initiativ vil ikke skade. 

Verdens toppledere vil økende grad knytte miljø og utvikling tettere sammen. Det ser ut til å bli en internasjonal klimaavtale og enighet om nye utviklingsmål i år. Men ingen utviklingsland vil ofre vekst og utvikling for å redde klimaet. Vi kan heller ikke utvikle verden og ødelegge planeten på samme tid. Utvikling og miljø må sees på som to sider av samme sak.

Redusert fattigdom

For det tredje vil den enormt positive globale økonomiske utviklingen fortsette. Ekstrem fattigdom er halvert på 25 år. 600 millioner mennesker er løftet ut av fattigdom bare i Kina. På FN-toppmøtet i New York vil topplederne bli enige om å utrydde fattigdommen innen 2030. De nye utviklingsmålene vil være historiske av den grunn alene.

Globalt må det jobbes for mer åpenhet

Men perverse og økonomiske ulikheter gjør det vanskeligere å få folk ut av fattigdom. De 85 rikeste eier nå like mye som halvparten av jordas befolkning. Og ulikheten bare øker. Vi må fremme økonomisk vekst, fortsette fattigdomsbekjempelse og bekjempe ulikhet samtidig. Det beste Norge kan gjøre er å bistå fattige land med å utvikle bedre skattesystemer som kan bidra til mer rettferdig fordeling. Globalt må det jobbes for mer åpenhet som gjør det vanskeligere for rikfolk og selskaper å snyte på skatten. Også her hjemme kan vi kjempe for større likhet.

Etniske konflikter

For det fjerde vil nesten alle konflikter være etniske. Verdslige ideologier mobiliserer knapt noen lenger. Bare nasjonalisme, religion eller kamp for egen etnisk tilhørighet får mennesker til å ty til vold. Dette gjør minoriteter ekstremt sårbare. Kristne i Irak og Syria. Jøder i Europa. Muslimer i Den sentralafrikanske republikk eller Myanmar. Nuere i Sør-Sudan. Verden er fredeligere en før og det er færre enn på noe tidspunkt i historien som dør i vold. Men vi må tenke nytt om beskyttelse av mindretallet, om hvordan vi lever fredelig sammen i kompliserte samfunn og om hvordan vi driver forebyggende diplomati som hindrer krig. Norge har de siste årene vist i blant annet Myanmar og Colombia at vi kan gjøre mer for fred og forsoning enn de fleste andre små land. Vi bør bygge på dette, videreføre og forsterke.

‘Begivenheter!’, sa den briten Macmillan da han ble spurt om hva som ville prege hans tid i statsministerstolen. Geitas år vil og preges av begivenheter. Men om vi baserer politikken på megatrender vil vi være bedre forberedt på det meste.

Erik Solheim er utviklingssjef i OECD og tidligere miljø og utviklingsminister

Powered by Labrador CMS