Bistandsbudsjettet 2022: Mer til sivilt samfunn

I bistandbudsjettet som ble presentert i dag forslår regjeringen å øke post 70, det er pengene som går til det sivile samfunnet, med rundt 150 millioner kroner fra i år. Totalt foreslår regjeringen å bruke 2 181 millioner kroner via denne budsjettposten i 2022.

- Sivilsamfunnsorganisasjonene er viktige partnere i arbeidet med fattigdomsbekjempelse, særlig for å nå ut til sårbare og usatte grupper. Under pandemien har de spilt en ekstra viktig rolle og vist hvor avgjørende det er å kanalisere midler gjennom dem også framover, sier utviklingsminister Ulstein i en pressemelding.

Covid-19, rettigheter og klima

I budsjettforslaget trekkes det særlig fram at støtte via ikke-statlige organisasjoner skal brukes til å gi «sårbare samfunn har motstandskraft til å møte helsemessige, sosiale, politiske og økonomiske konsekvenser ser av covid-19.»

Andre områder som skal prioriteres er: menneskerettigheter, bygging av sosiale sikkerhetsnett, kvinnehelse, utdanning samt klimatilpasning og matsikkerhet.

- Klimakrisen krever mer av oss

Redd Barna applauderer at økningen i bistandsbudsjettet sørger for å nå målet om 1 prosent av brutto nasjonainntekt (BNI), men etterlyser samtidig at mer ambisjoner

- Norge bør bevilge 65 milliarder årlig til klimafinansiering dersom vil skal ta vår rettmessige andel av kostnadene, ifølge Stockholm Environment Institute. Det sier seg selv at de landene som har forurenset mest sitter med et enormt moralsk ansvar overfor de barna som nå vokser opp, sier Gunvor Knag Fylkesnes som er direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna i en pressemelding.

Redd Barna mener regjeringen foreslår skritt i riktig retning når de øker klimafinansieringen, samtidig sier organisasjonen at Norge er langt fra å ta sin rettferdige andel av regningen.

- Klimatilpasning handler ikke om å være snille med andre, det handler om at Norge skal betale for konsekvensene av våre egne utslipp. Det er derfor det er så viktig at det ikke går på bekostning av fattigdomsbekjempelse. Da fratar vi folk bistand for at vi skal ha råd til å betale for eget oljesøl, sier Knag Fylkesnes.

Organisasjonen er fornøyd med at regjeringen fortsatt vil prioritere utdanning høyt.

- Dette er godt nytt for barns framtid. Forslaget til budsjettet viser at regjeringen tar den store utdanningskrisen på alvor. Det har stor betydning for de aller fattigste, og særlig jenter, som står i fare for å ikke komme tilbake til skolebenken når skolene åpner igjen, sier Knag Fylkesnes.

- Viktig prioritering

I sitt budsjettforslag foreslår også regjeringen å øke satsingen på ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse, med 50 millioner kroner.

Generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer mener dette er viktig.

- I dag sliter 1 av 5 barn og unge i verden med psykiske helseplager. De fleste bor i utviklingsland og økningen er alarmerende. Utviklingspolitikken må ta innover seg at befolkningens psykiske helse er en viktig forutsetning for et lands mulighet til å løfte seg ut av fattigdom. Ofte starter dårlig psykisk helse i barndommen. Derfor er tidlig innsats, styrking av familier og foreldres mentale helse, samt økt kunnskap og åpenhet viktige forebyggende tiltak, sier hun.

Arak mener Norge kan gjøre en forskjell på dette feltet.

- Norge har et ansvar og en mulighet til å gjøre mye for å møte en av vår tids største helseutfordringer. Noen viktige skritt er et nytt budsjettløft for mental helse, samt Norads nye program “Helse for utvikling” under kunnskapsbanken. SOS-barnebyer vil oppfordre neste regjering til å ta opp stafettpinnen og satse videre på mental helse både gjennom økte ressurser og økt åpenhet, bruke kompetansen fra fagmiljø og frivillighet her i landet og la Norge ta en lederrolle på dette viktige området, sier hun.

- En seier

Også organisasjonen Forut er fornøyd med at regjeringen prioriterer helse, inkludert ikke minst ikke-smittsomme sykdommer i statsbudsjettet for 2022.

- Det er en stor seier at Foruts forslag om et Folkehelse for utvikling-program følges opp av regjeringen, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen

Hun poengterer at helse som utviklings- og bistandstema ofte har vært preget av "silo-tenking".

- Forskjellige sykdommer er blitt møtt med særskilte tiltak og øremerkede midler. FORUT har lenge arbeidet med en helhetlig tenkning innen helse, og vi er derfor svært glade for at regjeringen anerkjenner dette ved å foreslå et Helse for utvikling-program, sier Hagen.

Hun legger til:

- Psykisk helse har blitt neglisjert i utviklingspolitikken i altfor lang tid. I Norge har vi kommet langt innen psykisk helse, og FORUT mener det er viktig og riktig at vi tar den satsinga med oss ut i verden hvor konsekvensene av dårlig psykisk helse er enda mer dramatiske.

- Savner ambisjoner

Plan Norge etterlyser høyere ambisjoner på vegne av jenter og likestilling.

- Regjeringen kommenterer at tenåringsjenter er spesielt utsatt, men strategien mot skadelig skikker går ut i 2023. Endring av skadelige praksiser, som barneekteskap og diskriminering av jenter, tar tid. Vi ønsker at den nye regjeringen øker og forlenger satsningen mot skadelige skikker, og den foreslåtte økningen til forskning er et godt steg i riktig retning. Dette er særlig viktig for å sikre at tiltak og program blir treffsikre og faktisk virker, sier generalsekretær Kari Helene Partapuoli.

Hun sier det er bra at 1 prosent til bistand opprettholdes og at sårbare grupper prioriteres. Plan er også fornøyde med at regjeringen foreslår å øke støtten til utdanning og jenter.

Når det gjelder regjeringens forslag til økt støtte til sivilt samfunn er Partapuoli positiv til at den økes.

- Ambisjonene er likevel for lave. Sivilt samfunn har under koronapandemien vist at de spiller en helt vesentlig rolle for å nå ut til de mest sårbare, som tenåringsjenter. De ulike aktørene har god tilstedeværelse lokalt, tillit hos lokalbefolkningen og kjenner problemene best, sier hun.

Plans generalsekretær peker på at utviklingsminister Dag Inge Ulstein under Arendalsuka sa at han angret på at det ikke har vært en større satsning til sivilsamfunnsorganisasjonene.

- Når budsjettet nå økes med 3,8 milliarder bør en styrking av sivilsamfunnet utgjøre mer enn 150 millioner, sier Partapuoli.

Kirkens Nødhjelp: Solid budsjett

Kirkens Nødhjelp er i all hovedsak godt fornøyd med utviklingsminister Ulstein siste forslag til statsbudsjett. I likhet med det fleste andre påpeker generalsekretær Dagfinn Høybråten at det er viktig at den "en-prosenten" opprettholdes.

- Det er også veldig bra at nødhjelp, global helse, sivilt samfunn, bærekraftig matproduksjon, og kamp mot skadelige skikker prioriteres. At de mest sårbare landene særlig i Afrika blir prioritert, er også klokt i en tid der fattigdommen øker, sier Høybråten.

Han mener det er positivt at den avtroppende regjeringen prioriterer å øke global klimafinansiering.

Samtidig advarer Kirkens Nødhjelp den på troppende regjeringen mot å fortsette å hente det meste av midlene til global klimafinansiering fra bistandsbudsjettet. Høybråten påpeker at det er Norge og andre rike land som i all hovedsak har stått for utslippene som har skapt klimaendringene. Derfor mener han det ikke i fortsettelsen først og fremst bør være bistandsbudsjettet som skal brukes til å betale Norges egen klimaregning.

- Tar vi stadig mer penger til klimafinansiering fra bistandsbudsjettet, blir det naturlig nok mindre penger igjen å fordele på fattigdomsbekjempelse i fattige land. Pandemien har skapt en ny og verre fattigdomskrise. Tiltak til nødhjelp, utdanning, helse og likestilling er nødvendige for å hindre at gapet mellom fattige og rike land blir enda større. Fattige land sakker enda mer akterut, sier Høybråten.

- Folkehjelpa: På stedet hvil

Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Westhrin, sier organisasjonen er fornøyd med det høye nivået på bistandsbudsjettet og trekker fram økningen i humanitær bistand. Samtidig mener hun støtten til det sivile samfunnet i realiteten står på stedet hvil.

- Den bitte lille økningen bindes også opp til andre resultatmål i bistanden, noe vi mener er uheldig. Sivilsamfunnet er ikke bare en partner i bistanden. Et sterkt sivilsamfunn er et mål i seg selv og et fundament i ethvert demokrati. Det må styrkes på egne premisser slik at mennesker kan utfordre maktkonsentrasjon og bekjempe ulikhet, sier Westhrin.

Hun mener styrking og oppbygging av sivilsamfunnsaktører må være en tung satsing for den nye rødgrønne regjeringen.

- Pandemien har bidratt til at både makt og penger sitter på enda færre hender og sivilsamfunnet opplever ytterligere innskrenkning av handlingsrommet. Norsk utviklingspolitikk bør derfor i større grad bidra til å styrke sivilsamfunnet, og ikke bare se på det som en pengekanal, forklarer Westhrin.

Care Norge: Vil ha mer likestilling

Care Norge mener likestilling vektlegges for lite i regjeringes budsjettforslag.

- Regjeringen har som mål at halvparten av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Statusen viser nå at dette er på 40 prosent og heller ikke budsjettet for 2022 ser ut til å kunne oppfylle målet. CARE vil innstendig oppfordre den nye regjeringen til å prioritere likestilling enda tydeligere, sier generalsekretær i CARE Norge, Kaj-Martin Georgsen, og legger til.

Også Care Norge er positive til de økte bevilgningene til nødhjelp og sivilt samfunn.

Erik Lunde, Strømmestiftelsens ferske generalsekretær, mener det er mye positivt i budsjettforslaget.

-3,8 milliarder mer til bistand bidrar til å sette samfunn og enkeltmennesker i stand til å løfte seg selv ut av fattigdom. Vi er trygge på at Jonas Gahr Støre og den nye utviklingsministeren tar ballen videre. For Strømmestiftelsen er det viktig at det er en sterk fattigdomsorientering i bistanden. Vi er spesielt glade for økningen i utdanningsbistand, siden vi vet at veien ut av fattigdom starter første skoledag, sier han.

Vektlegger mennskerettigheter

- Vi er glade for den økte støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Det er på tide at menneskerettighetskrisen blir anerkjent og prioritert i likhet med klimakrisen, sier leder i Studentenes og Akdemikernes Internasjonale hjelpefond (SAIH), Hector Ulloa.

- Men et skikkelig løft krever økt økonomisk og politisk støtte til samfunnsaktører i sør som hver dag kjemper på bakken, sier han.

SAIH skriver i en pressemelding at organisasjonen er glade for regjeringens satsing på utdanning, men understreker også at de over lang tid har vært kritisk til kommersialiseringen av utdanning globalt.

- Norsk utdanningsbistand går fremdeles til kommersielle aktører, noe som bidrar til å forsterke ulikhetene. Vi forventer at en ny AP-ledet regjering vil fase ut denne typen bistand, sier Ulloa.

Fokus: Riktig diagnose, men...

Forum for Kvinner- og Utviklingsspørsmål (Fokus) mener satsningen på kvinner og likestilling uteblitt i regjeringens forslag til handling og bevilgninger for 2022.

- Regjeringen har stilt riktig diagnose. De anerkjenner at pandemien har ført til en økning i vold mot kvinner, en alvorlig fattigdomsøkning for kvinner globalt, samt økt press på kvinner og jenters seksuelle og reproduktive rettigheter. Til tross for en verbal prioritering savner vi en synlig vilje til økonomiske bevilgninger til arbeidet for kvinner og likestilling der det er mest krevende og mest press, sier daglig leder Gro Lindstad.

Hun viser til at pandemien rammer kvinner særlig hardt. Blant annet ligger fattigdomsraten for kvinner an til å øke med hele 9,1 prosent globalt som følge av pandemien. Lindstad poengterer at likestilling har blitt trukket frem som en sentral prioritet i norsk utenriks og utviklingspolitikk.

- Med en økning på 3.8 milliarder kroner til bistandsbudsjettet forventet vi å se en materialisering av denne prioriteringen i budsjettet, sier hun.

Lindstad peker på at budsjettkapittel knyttet til likestilling har ingen økning og satsningen på kvinner og likestilling spesifikt fremdeles utgjør under 10 prosent av all satsning som rapporteres til OECD.

- Vi når ikke FNs Bærekraftsmål med flere ord og verbale bekymringer. Ord må omsettes til handling og handling betyr synlige økninger i bevilgninger til kvinner og likestilling, understreker Lindstad.