WHO: Pandemien har stanset to tiår med helsefremgang

Pandemien har ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) stanset to tiår med fremgang mot universell helsedekning. Det viser to rapporter fra WHO og Verdensbanken, som ble lagt fram på verdens dag for universell helsedekning søndag.

Allerede før pandemien traff verden i 2020, var over en halv milliard mennesker på vei inn i ekstrem fattigdom, eller holdt på å synke dypere ned i det samme, som følge av å måtte betale for helsetjenester.

WHO og Verdensbanken tror det tallet er høyere nå.

Økonomi

Pandemien brakte helsesystemene over hele verden til bristepunktet, noe som har ført til et dårligere helsetilbud på flere områder.

Den generelle vaksinedekningen gikk ned for første gang på ti år og antall dødsfall forårsaket av tuberkulose og malaria steg.

I tillegg forårsaket pandemien den verste økonomiske krisen siden 1930-tallet. Mange mistet jobbene sine, samtidig som varer ble dyrere. Det gjorde det å betale for nødvendig helsehjelp enda mer krevende.

- Det er ingen tid å miste. Alle regjeringer må umiddelbart ta opp igjen og øke innsatsen for å sikre alle sine borgere tilgang til helsetjenester uten frykt for finansielle følger, sier WHO-leder Tedros Adhanom Ghebreyesus.

- Ikke robust nok

Det innebærer å øke offentlige bevilgninger til helse- og sosialtjenester og å prioritere systemer for grunnleggende medisinske behov som kan gi nødvendig hjelp nær hjemmet, ifølge Tedros.

- Mange land hadde gjort framskritt før pandemien, men det var ikke robust nok. Denne gangen må vi bygge opp helsesystemer som er sterke nok til å stå imot sjokk, som den neste pandemien, og holde stø kurs mot universell helsedekning, sier WHO-lederen.

I 2019 var 68 prosent av verdens innbyggere dekket av grunnleggende helsetjenester, for eksempel i forbindelse med fødsler, vaksiner, behandling av hiv, tuberkulose og malaria og av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes og hjerteproblemer.

For dyrt for mange

Men i mange av verdens land har ikke myndighetene samtidig sikret at folk har råd til tjenestene.

Fattige mennesker og folk på landsbygda har minst mulighet til å få dekket sitt behov for helsehjelp, og er samtidig de som har dårligst utgangspunkt for å takle de økonomiske følgene av å måtte betale for den.

Nesten én milliard mennesker brukte over 10 prosent av husholdningsbudsjettet på helseutgifter før pandemien. Det synes ikke Juan Pablo Uribe, direktør for helse, næring og befolkning i Verdensbanken, at er akseptabelt.

- Spesielt siden det er de fattigste som blir hardest rammet. Regjeringer må ta tøffe valg om å beskytte og øke helsebudsjettene, sier Uribe.