Etter flere mislykkede regntider på rad, opplever Somalia, Kenya og Etiopia den verste tørken på 40 år. Somalia (bildet) er på randen av hungersnød, og Al-Shabaab bidrar også til å gjøre nødhjelpsarbeid utfordrende.
Etter flere mislykkede regntider på rad, opplever Somalia, Kenya og Etiopia den verste tørken på 40 år. Somalia (bildet) er på randen av hungersnød, og Al-Shabaab bidrar også til å gjøre nødhjelpsarbeid utfordrende.

Meninger:

Skillet mellom nødhjelp og langsiktig bistand er utdatert

Norge forsetter å skille nødhjelp og langsiktig bistand, der Utenriksdepartementet styrer den kortsiktige nødhjelpen og Norad styrer bistanden. Men klimaendringene gjør at norsk bistand bør bli mer integrert, med mer støtte til klimatilpasning.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Langvarig tørke og andre ekstreme værfenomen som flom og storm, har lenge vært ansett som naturkatastrofer der nødhjelpstiltak er svaret fra giverland, FN og sivilsamfunnet.

En rekke krisefond og appellmekanismer er etablert for å sikre rask finansiering til kortsiktige hjelpetiltak som livreddende mat, husrom og akuttmedisinsk behandling.

Selv om vi fortsatt må handle raskt for å lindre nød når naturkatastrofene rammer, er det på høy tid at vi får en ny tilnærming i den norske innsatsen. Slike ekstremhendelser er ikke lenger uvanlige eller tilfeldige.

Vi vet at klimaendringene er menneskeskapte og øker med våre utslipp.

Det siste tiåret har vi sett flere og kraftigere naturkatastrofer i form av tørke, storm og flom. Disse medfører enorme ødeleggelser for stadig flere mennesker, særlig de fattigste. Den nylige flommen i Pakistan, som dekket én tredel av landet, er et eksempel på dette.

På Afrikas Horn ser vi nå den verste tørken på 40 år. Perioden mars til mai var den tørreste siden 80-tallet, verre enn de katastrofale tørkene i 2011 og 2017 da flere hundretusener døde.

Langtidsvarselet advarer om at kommende regnsesong også vil svikte. Resultatet er en nødhjelpssituasjon uten sidestykke. 36 millioner mennesker er rammet, minst 20 millioner opplever sult, og Somalia er på randen av hungersnød. Nesten 9 millioner husdyr i regionen har bukket under av tørken, som utgjør en vesentlig del av livsgrunnlaget for mange.

Stort behov for ny tilnærming

Vi kan ikke lenger behandle disse hendelsene som akutte naturkatastrofer når mye tyder på at de faktisk er menneskeskapte og langvarige.

Gjennomsnittslengden på de større humanitære krisene i verden i dag, er 14 år. Det er derfor på tide at vi heller øker innsatsen for å forebygge klimakatastrofene, slik vi forebygger andre menneskeskapte problemer som konflikt, krig, sykdom og fattigdom.

I en rapport fra mars i år oppsummerer organisasjonen Mercy Corps sine erfaringer fra de siste 15 årene i Øst-Afrika: «Vi må tilnærme oss den gjentakende tørken på Afrikas Horn som et langsiktig utviklingsproblem som krever langsiktige investeringer, heller enn isolerte nødhjelpsoperasjoner.»

Denne tenkningen ble allerede løftet opp som god praksis i 2016, gjennom avtalen The Grand Bargain fra World Humanitarian Summit.

Der ville giverland og humanitære organisasjoner ikke bare bedre nødhjelpen ved å gi lokale organisasjoner en større del i arbeidet, men også styrke samarbeidet mellom nødhjelp og langsiktig bistand.

Etter toppmøtet lanserte FN New Ways of Working for å konkretisere hvordan et bedre og mer langsiktig samarbeid mellom sektorene kunne redusere risiko og sårbarhet, og styrke målgruppenes motstandsdyktighet mot klimaendringene.

Regjeringenes ord må bli handling

Det var derfor positivt at Solberg-regjeringens humanitære strategi i 2018 omfavnet denne nye tilnærmingen. Den nåværende regjeringen skrev også i Hurdalsplattformen at den «vil sikre en tettere sammenheng mellom humanitær nødhjelp og langsiktig bistand».

Likevel forsetter Norge å skille nødhjelp og langsiktig bistand, der Utenriksdepartementet styrer den kortsiktige nødhjelpen og Norad styrer bistanden, i stor grad uten en integrert tilnærming.

Dermed er mye av den norske innsatsen fremdeles utdatert i en verden der menneskeskapte naturkatastrofer er den nye normalen. Det er rett og slett ikke nok å bare skrive og prate om en integrert tilnærming.

Nå må regjeringen følge opp med praktiske forvaltningsgrep på tvers av langsiktig bistand og nødhjelp.

En rekke andre giverland, som USA, Storbritannia og Sverige, har lenge vist vei på feltet. De inkluderer blant annet «krisedempende mekanismer» i langsiktig bistand. Disse anvendes nå av flere giverland under tørken på Afrikas Horn.

Det er på høy tid at også Norge kommer i gang med denne type tiltak.

Den nye regjeringen skal forhåpentligvis snart lansere sin lenge utsatte strategi for matsikkerhet.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sier at den særlig skal fremme praktiske og håndfaste tiltak som kan bedre livene til småskala bønder i fattige land som står i frontlinjen av klimaendringene.

Utviklingsfondet håper regjeringen også ser på muligheten til å innføre praktiske løsninger for å kombinere nødhjelp og langsiktig bistand i matsikkerhetsarbeidet.

På den måten kan vi og andre aktører som forvalter norske bistandsmidler, gjøre en mer relevant og effektiv innsats for de mest sårbare familiene og lokalsamfunnene som stadig oftere rammes av menneskeskapte naturkatastrofer.

Powered by Labrador CMS