Norsk forskning kan redusere dødelighet hos malariasyke barn

Nesten en halv million mennesker dør av malaria hvert år, og svært mange av dem er barn. En konsekvens av infeksjonssykdommen er blodmangel, eller anemi, noe som forårsaker mange av barnedødsfallene i malariarammede områder i afrikanske land. Det forklarer helseøkonom Bjarne Robberstad, som er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

- Det kan bli veldig alvorlig når et barn får malaria så ofte at det ikke rekker å bygge opp blodlagrene mellom hver gang, sier han.

Robberstad forteller at barna ofte blir bedre når de får sykehusbehandling for blodmangel, men så blir mange dårligere igjen av sykdommen et par måneder etter at de er blitt skrevet ut.

- Det er faktisk flere som dør hjemme etter å ha blitt skrevet ut fra sykehuset, enn i akuttfasen under innleggelsen, sier han.

Robberstad har ledet en studie som involverer over tusen barn ved ni sykehus i Kenya og Uganda. Den er finansiert av Norges forskningsråds GLOBVAC-program og ser på effekten av malariabehandling etter at barna er utskrevet. Resultatet er publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine og ser lovende ut.

Reduserer risiko med 70 prosent

Robberstad og ansatte ved Senter for internasjonal helse har gjennomført studien i samarbeid med et nettverk av forskere i Uganda, Kenya, Malawi, England, Nederland og USA. De ønsket å finne ut om tre måneder med forebyggende malariabehandling hjemme etter utskriving kunne gjøre barna friskere, og om denne behandlingen reduserte dødeligheten i tiden etter sykehusinnleggelse. Resultatet er at barna som mottok malariaforebyggende medisin hadde 70 prosent lavere sannsynlighet for ny alvorlig sykdom eller død, sammenlignet med de som fikk placebo, forteller Robberstad.

- Det er veldig oppløftende, for dette er ikke noen dyr og fancy behandling. Det er malariamedisin som har vært tilgjengelig i mange år allerede, som koster mellom 30 og 40 kroner for tre måneder. Det at den er billig og enkel å få tak i senker terskelen for å implementere det, sier han.

Ifølge Robberstad diskuterer myndighetene i Malawi og Uganda nå mulighetene for å innføre behandlingen i sine nasjonale malariaprogrammer.

- Men det er sannsynligvis mye arbeid som gjenstår. Før det kan settes i verk må for eksempel nye, nasjonale retningslinjer for behandling være på plass, sier han.

Hjemmebehandling kan være tryggere

Forskernettverket studerer også det økonomiske aspektet ved et nytt behandlingssystem, der barn får malariamedisin i tiden etter å ha vært innlagt med blodmangel. De har sett på to forskjellige modeller, der den ene går ut på å kalle inn de utskrevne barna til undersøkelse ved sykehuset hver måned, hvor de så får utdelt medisin. I den andre modellen sendes alle medisinene hjem med foreldrene når barna blir utskrevet. Den ser ut til å ha best effekt.

- Det kan være brysomt å reise tilbake til sykehuset, det tar gjerne hele dagen. Hvis ungen har blitt bedre i mellomtida er kanskje motivasjonen for å reise svekket også. Derfor ser vi at det gir best etterlevelse å satse på mødrene, at de gir denne medisinen hjemme, sier han.

Robberstad tror også at etterbehandling med malariamedisin kan redusere kostnader i helsevesenet på sikt.

- Innleggelser og blodoverføring er dyrt. Å gi malariamedisin i etterkant gjør barna friskere og er mindre ressurskrevende, sier han.