De beste drar

Topptalenter innen helse, teknologi og utdanning kan bidra til økonomisk vekst, innovasjon og utvikling i et land. Men dårlige lønninger tvinger ofte høyt utdannede til å rømme landet – i jakten på jobb og en lønn som avspeiler mange års universitetsutdannelse.

Fenomenet er velkjent i mange utviklingsland og kalles «braindrain», eller «hjerneflukt». I mange afrikanske land er det et kjempeproblem. En ny statistikk fra World Economic Forum gir en rangering av problemet i ulike afrikanske land.

Verstingen

Det lille østafrikanske landet Burundi er det som mister flest av sine høyt utdannede borgere, ifølge statistikken. På en skala fra én til syv, hvor én er dårligst, scorer Burundi en toer.

Dette er de fem verste landene når det gjelder «hjerneflukt» i Afrika:

• Burundi: 2
• Algerie: 2,3
• Mauretania: 2,3
• Tsjad: 2,4
• Guinea: 2,5

Men det er også land som klarer å holde på talentene sine. Best i klassen er Rwanda med 4,6 poeng. Deretter følger Seychellene, Elfenbenskysten, Gambia og Mauritius, skriver Mail&Guardian Africa.

Årsakene til hjerneflukt har nær sammenheng med store ungdomskull og høy arbeidsledighet. Over ti millioner entrer arbeidsmarkedet i Afrika hvert år.

Et eksempel fra Kenya viser hvor tøff kamp det er om jobbene. Arbeidsledigheten blant unge er på 67 prosent, ifølge offentlige statistikker. Daily Nation skriver at da det ble lyst ut 1000 ledige stillinger i rettsvesenet, kom det inn over 80 000 søknader.

Mange returnerer

– Vi sier at nøkkelen til utvikling er utdanning. Men dersom menneskene vi er med å gir utdanning ender opp i Europa, så er jo heller ikke det helt bra. Konsekvensene er jo da at det vil ta enda lenger tid å komme ut av fattigdom, sier pressetalsmann Egil Mongstad i Strømmestiftelsen i en kommentar.

Han mener det er viktig at flertallet av de med høy utdannelse blir i hjemlandet.

– Skal bistand, næringsutvikling, utdanning og utvikling lykkes i et land, trengs det dyktige lokale folk, med god utdanning, kompetanse og kunnskap, sier han.

Norge støtter kapasitetsutvikling innen høyere utdanning i utviklingsland gjennom programmer der høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge samarbeider med tilsvarende institusjoner i Sør. Universiteter, forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner mottar også norsk støtte bilateralt, via ambassadene.

Norske erfaringer

Evaluering av tidligere ordninger som NOMA (Norad’s Programme for -Master Studies) og NUFU (Norwegian Programme for Development, -Research and Education) viser positive resultater når det gjelder master- og PhD-stipendiaters retur til hjemlandet. NOMA-studentens returrate er på litt under 70 prosent, og NUFU-stipendiatene på 76 prosent

– Dette tilsier at «brain drain» fra utviklingsland muligvis er en mindre risiko enn ofte antatt, mener Kårstein Måseide, seksjonsleder i seksjon for Forskning, innovasjon og høyere utdanning i Norad. Han påpeker at den globale mobiliteten av arbeidskraft generelt, inkludert akademikere, øker.

– Samtidig blir konseptet «brain drain» innen høyere utdanning og forskning i økende grad erstattet med konseptet «brain circulation», for å synliggjøre at mobilitet i seg selv kan være et gode ved å bidra til å styrke kompetansen til arbeidstakerne og samtidig styrke institusjonene der de ansettes, sier Måseide.