Statsbudsjettet:
– Et svik mot verdens fattigste
Reaksjonene også fra politisk hold er sterke etter at regjeringen foreslår å redusere bistandsbudsjettet til 0,75 prosent av BNI og ikke opprettholde én-prosentmålet, slik de lovte i regjeringserklæringen.
Ordbruken var uvanlig sterk da Krfs Kjell Ingolf Ropstad kommenterte regjeringens forslag til statsbudsjett fra Stortingets talerstol i dag.
– Ni av ti land opplever tilbakegang i utvikling for andre år på rad, for første gang i historien er tallet på mennesker på flukt over 100 millioner og det er krig i Europa. Vi får ekstraordinære inntekter, men logikken er at vi tjener så mye a vi ikke har råd til å hjelpe verdens fattige? spurte Ropstad.
Forslaget om å samlet bruke 43,8 milliarder på bistand i 2023 er om lag 3,6 milliarder kroner lavere enn regjeringens forslag til revidert budsjett i vår.
Forslaget dengang lød på 44,9 milliarder kroner, inkludert ekstraordinære utgifter til Ukraina-flyktninger i Norge, mens en budsjettenighet med SV økte rammen med ytterligere 2,5 milliarder kroner.
Grelt lys
Partikollega og tidligere utviklingsminister Dag Inge Ulstein, mener det er helt ufattelig at regjeringen ikke velger å holde fast på ambisjonen om å prioritere en prosent av bruttonasjonalinntekt til bistanden.
– Jeg trodde virkelig ikke det var sant det jeg leste på side 17 i Vedums budsjett: «…Regjeringen har ikke funnet rom for å prioritere…». Det mangler altså 25 % på bistandsposten. Brutalt, når vi vet at dette er penger som ikke ville vært inflasjonsdrivende. Brutalt, når vi vet at det er krise i verden. Den tjener vi så mye penger på at vi ikke kan holde løftet til de som er aller hardest rammet av den. Det er rett og slett ufattelig!
Ulstein viser til at regjeringen så sent som i august i år, i forbindelse med et arrangement under Arendalsuka, skal ha understreket at de var glad for prinsippet om å bruke en prosent av BNI på bistand, et mål Stortinget står sammen om.
Han mener ordene havner i et grelt lys nå.
– Det vi ser i dag er et massivt brudd med Arbeiderpartiets tidligere solidaritetslinje i utviklingspolitikken, og et svik mot verdens fattigste. Helt ufattelig, sier Ulstein til Bistandsaktuelt.
- Dypt usolidarisk
Også Miljøpartiet de Grønnes Lan Marie Berg, reagerer på regjeringens prioriteringer:
– Regjeringen kutter i bistandsbudsjettet i en situasjon der vi får inn mer penger enn noensinne på oljefondet og norsk BNI øker. Nå vil regjeringen skrote bistandsmålet og bare bruke 0,75 prosent av BNI.
Berg savner det hun kaller reelle langsiktige løsninger for å møte krisene vi står overfor.
– Det er de aller fattigste i verden som føler de verste konsekvensene av klimakrisa og energikrisa, men regjeringen velger utrolig nok å kutte en milliard i bistand. Det er dypt usolidarisk.
Også SV som skal forhandle om budsjettet i Stortinget, er skuffet over regjeringens prioriteringer til bistanden.
– Å legge opp til et bistandsbudsjett som er på 0,75 prosent av BNI er for lavt. Det er meningsløst å holde tilbake bistand for å dempe inflasjon i Norge. Det finnes ingen økonomer som mener det er en slik sammenheng. Når Norge nå har ekstraordinært store inntekter – samtidig som det er krig, kriser og høye matvarepriser i verden – blir det helt feil å kutte i vår internasjonale bistand. Man burde heller vise mer solidaritet, sier utviklingspolitisk talsperson i SV, Ingrid Fiskaa, til Bistandsaktuelt.
– Mener SV at bistandsbudsjettet bør økes så mye at det skal nå én-prosentmålet? Det tilsvarer mange milliarder kroner?
– Det er vårt utgangspunkt.
Høyres representant i Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ingjerd Schou, mener det er forståelig at prioriteringene er tøffe. Schou sier hun vil sette seg grundig inn i budsjettet, men hun mener regjeringen også i år nedprioriterer kritiske områder.
– Både for humanitær bistand, utdanning og helse er det foreslått reelle kutt i neste års budsjett. Dette vil gå utover den langsiktige utviklingshjelpen til land som trenger det, sier Schou.
Les også: Gir barnehelse i Malawi prisstigning i Norge?
– Prosentmålet ikke det viktigste
Fra talerstolen i Stortinget, møtte finansminister Tyrgve Slagsvold Vedum (Sp) kritikken fra opposisjonen med at om man legger til de 13 milliardene det er anslått at det vil koste å hjelpe ukrainske flyktninger som kommer til Norge, vil bistandsbudsjettet ende på over 56 milliarder kroner.
– Det er også penger som går til å hjelpe folk i nød og på flukt. Det er ikke prosentmålet som er det viktigste, men at vi er en stabil og forutsigbar partner i ulike bistandsprosjekter, sa Vedum.
Frp tok i 2020 til ordet for å senke bistandsbudsjettet til 0,7 prosent av BNI, ikke langt fra der regjeringen har lagt seg i årets budsjettforslag.
– Vi ønsker å gå lavere fordi vi vil gi mer penger til det som ikke gjør landene avhengige av bistand. Det er vårt utgangspunkt, sier utenrikspolitisk talsmann Christian Tybring-Gjedde til Bistandsaktuelt.
– Frp mener det er uklokt å budsjettere på prosentmål. Det finnes ingen gode målbare resultater fra bistanden, og vår målsetting er å bruke penger som virker.
Det har han tro på at de to milliardene regjeringen har øremerket Ukraina vil gjøre, men mener at mer penger burde gå direkte til nødhjelp, som for eksempel flomkatastrofen i Pakistan.
– Jeg synes det er interessant at regjeringen hevder at bistand virker, men så kutter de. Frp mener at det ikke virker, og det er derfor vi ønsker å kutte.
Les også:
