Redd Barna: – Det haster. Norge må ta lederskap for utdanning
Redd Barna frykter konsekvensene av pandemien for verdens skoleelever og vil at norske myndigheter nå tar et lederansvar. – Utviklingsministeren og statsministeren må mobilisere nordiske kollegaer og andre kollegaer til et krafttak for utdanning. Disse barna får ikke denne tiden igjen, sier generalsekretær Birgitte Lange.
Hun viser til Solberg-regjeringens tidligere løfter om at Norge skal ta et globalt lederskap på utdanning, og mener at det nå haster mer enn noensinne. Lange ønsker at den norske regjering - i lys av de mange skolenedstengningene - nå trapper opp den økonomiske og politiske støtten til utdanning.
- Dette blir et tapt læringsår for verdens skoleelever, og reverserer det læringsframskrittet vi har hatt de siste årene. Som et rikt land i verden må vi gjøre det vi kan for å motvirke dette.
Må øke støtten
Lange foreslår konkret at Norge øker støtten til Det globale fondet for utdanning (GPE) - til 950 millioner kroner i året. Dette for å bidra til målet om å sikre alle barn rett til utdanning.
Redd Barna ser også positivt på Verdensbankens fondsinitiativ Det internasjonale Utviklingsfondet, som er omtalt som Verdensbankens «finansieringsvindu» for de fattigste landene. Barneorganisasjonen ønsker at Norge bidrar med ytterligere 80 millioner dollar (om lag 675 millioner kr) til dette fondet i 2021-22. I tillegg ber de Norge - i dagens globale økonomiske krise - gå inn for en frys i tilbakebetaling av gjeld for lavinntektsland. Også dette vil ha en positiv effekt på statlige utdanningsbudsjetter.
Ny rapport
Redd Barna kom nettopp med en rapport, Save our education now, som viser hvor kritisk og alvorlig pandemien har vært for barn.
- Det er særlig de mest marginaliserte elevene som faller utenfor, som jenter, flyktninger og barn med funksjonsnedsettelser. Det haster! Jo lenger barn står utenfor skolen, jo større er sjansen for at de ikke kommer tilbake. Jeg er redd skolene kommer til å miste mange elever på permanent basis. Og når barn ikke går på skolen er de mer sårbare for barnearbeid, barneekteskap, tidlige graviditeter og psykisk og fysisk vold.
Redd Barna-sjefen frykter at utdanningsbudsjettene vil bli nedprioritert i mange land fordi alle bruker ressursene på å håndtere koronaviruset. - Samtidig er det fare for at utdanning også blir nedprioritert i rike giverlands bistandsbudsjetter, sier hun.
Intervjuet barn og foreldre
Birgitte Lange sier at en tidligere rapport der Redd Barna intervjuet 8000 barn og 17 000 omsorgspersoner i 37 land viser at hjemmeundervisningen ikke fungerer ordentlig.
- Mange barn får ikke utdanning når skolene er stengt. Det kan skyldes at de ikke har noen til å hjelpe dem hjemme. Mange foreldre er analfabeter, har andre barn de må passe eller må på jobb. To av tre foreldre fortalte at barnet ikke hadde hatt kontakt med læreren i det hele tatt etter at skolene stengte. I tillegg har veldig mange barn ikke tilgang til digitale hjelpemidler, og dermed mister de denne muligheten til å tilegne seg kunnskap hjemmefra.
Hun viser til at nedstengning av skoler mange steder har ført til at lærerne ikke lenger får lønn, og dermed er det ikke lenger tilgang på lærere heller.
Blir hengende etter
Lange påpeker samtidig at skolen har en rekke andre viktige funksjoner enn det rent læringsmessige. - Det er et sted der elevene får det eneste næringsrike måltidet i løpet av en dag. Og det er et trygt sted i forhold til vold og overgrep som mange opplever hjemme, og det er et sted der de lærer sosial omgang og samspill med andre barn.
I noen land har korona-pandemien kommet «oppå» eksisterende kriser, for eksempel i Syria. Allerede før pandemien var ett av tre syriske barn utenfor skolen som følge av den nesten ti år lange konflikten som har vært der.
- Tallet på barn som står uten undervisning og skole har økt kraftig. I nord-Syria er det nå slik at to av tre barn ikke går på skolen.
