Fire land og fire statsledere som mener USA og vesten har skylden for Ukraina-krigen: Aleksandr Lukasjenko (Hviterussland), Bashar al-Assas (Syria), Kim Jong-un (Nord-Korea) og Isaias Afwerki (Eritrea).
Fire land og fire statsledere som mener USA og vesten har skylden for Ukraina-krigen: Aleksandr Lukasjenko (Hviterussland), Bashar al-Assas (Syria), Kim Jong-un (Nord-Korea) og Isaias Afwerki (Eritrea).

De er Putins fire beste venner

Fire land, alle styrt av svært udemokratiske ledere, sto last og brast med president Vladimir Putin mens brorparten av FNs medlemsland fordømte Russlands invasjon av Ukraina. Hva kjennetegner Hvite-Russland, Nord-Korea, Syria og Eritrea – og hvorfor står de på Putins side?

Publisert Sist oppdatert

FNs ekstraordinære generalforsamling vedtok sist uke en resolusjon der et overveldende flertall fordømte Russlands invasjon i Ukraina. 141 av medlemslandeneS stemte for det historiske vedtaket, mens 35 land avsto fra å stemme.

Russland stemte imot – og fikk følge av fire land: Hvite-Russland, Nord-Korea, Syria og Eritrea.

De fire russisk-vennlige statene befinner seg i ulike regioner: på Afrikas Horn, i Asia, i sentral-Europa og i Midtøsten. Likevel har de mye til felles. Blant fellestrekkene er: egenrådige, despotiske ledere som tviholder på makten i årevis, et sterkt militærapparat, omfattende etterretningstjenester, et anstrengt forhold til USA og vesten, korrumperte økonomier, fravær av frie valg, manglende ytringsfrihet og grov undertrykkelse av opposisjonelle. I tillegg er de alle gode kunder av den mektige våpeneksportøren og militærmakten Russland.

Dette er kvartetten som taler Putin etter munnen:

Eritrea:

Eritreas president Isaias Afwerki (76) har styrt landet sitt med hard hånd i 28 år, og har ingen planer om å gå av. Her er han på et statsbesøk i Sudan i 2019.
Eritreas president Isaias Afwerki (76) har styrt landet sitt med hard hånd i 28 år, og har ingen planer om å gå av. Her er han på et statsbesøk i Sudan i 2019.
  • Statsleder og partisjef: Isaias Afwerki (76), har sittet ved makten siden 1993.
  • Styresett: Totalitært styre med sterk etterretningstjeneste, stor grad av undertrykkelse, mangler uavhengige institusjoner, har aldri avholdt valg.
  • Politisk parti: People’s Front for Democracy and Justice (tidligere: EPLF)
  • Befolkning: 6,1 millioner
  • Militære styrker: 250 000
  • Politiske fanger: Mange tusen.
  • Forhold til Russland: Kjøper våpen. Russland motsatte seg internasjonale sanksjoner mot Eritrea etter deltakelsen i Tigray-krigen, nå tyder mye på at Eritrea betaler tilbake ved å gå mot fordømmelsen av Russlands krig mot Ukraina.

Den tidligere geriljalederen Isaias Afwerki har siden uavhengigheten fra Etiopia i 1993 opptrådt som landets eneveldige leder. Etter noen lovende år med reformer, blant annet innenfor utdanning, økte undertrykkelsen. I 2001 fikk opposisjonen for alvor merke regimets brutalitet. Undertrykkelseskampanjen fikk lite internasjonal oppmerksomhet, fordi de skjedde i skyggen av terrorangrepene i USA i september. 11 høytstående embetsmenn i statsapparatet og 10 journalister ble arrestert, mens privateide medier ble stengt. Det finnes fortsatt i dag ingen informasjon om hva som har skjedd med 20 av de 21 arresterte, ifølge Human Rights Watch.

Eritrea omtales ofte i internasjonale medier som Afrikas «Nord-Korea». Landet har ingen lovgivende forsamling (parlament) eller uavhengige domstoler som kan sikre befolkningens individuelle rettigheter eller utfordre regjeringens fortolkning av lover og regler. Det finnes heller ikke noe uavhengig sivilsamfunn.

Landet har en kommandoøkonomi dominert av partiet og militærapparatet. Militære ledere har en stor rolle i landets bedrifter og antas å være delaktig i menneske- og varesmugling. Økonomien er svakt fungerende og befolkningen opplever tidvis sult.

Eritrea er beryktet for å tvangsrekruttere ungdom under 18 år til hæren, i strid medinternasjonale regler. Elever ved videregående skoler, både jenter og gutter, blir innrullert til militær kursing fra og med 16-årsalderen og må fullføre militær utdannelse som del av videregående skole, til sammen ett og et halvt år. Gjennomført verneplikt er en forutsetning for å kunne ta universitetsutdannelse og ulike stillinger i statsapparatet. Ungdom som prøver å unngå tjenesten blir hentet ut under hardhendte gateaksjoner. Den militære tjenestetiden blir ofte utvidet som del av nasjonale kriser og kan derfor bli flere år tilsammen. Vernepliktige pålegges også tvangsarbeid for private firmaer.

Ingen vet hvor mange tusen politiske fanger det er i landet, men uavhengige rapporter antyder at det er snakk om mange tusen. Disse fangene, blant dem også militærnektere, blir holdt fengslet i årevis i overfylte celler, under ekstreme forhold.

Eritrea har hatt en nøkkelrolle i hemmelig opptrening av styrker fra Amhara-regionen i Etiopia og tvangsrekrutterte ungdommer fra Somalia til krigen i nord-Etiopia, slik Bistandsaktuelt omtalte nylig. Eritreiske soldater, blant dem også ungdommer under 18 år, var helt sentrale i Tigray-krigens første måneder og har stått bak grufulle drap, tortur og sex-overgrep, fastslår Amnesty. Bistandsaktuelt intervjuet nylig et øyenvitne til den kjente massakren i den hellige byen Axum i Tigray der eritreiske soldater sto bak de fleste av drapene.

Opposisjonelle eritreere i to store flyktningleirer i Tigray-regionen, drevet av norske Flyktninghjelpen, ble utsatt for angrep og trakassering fra eritreiske styrker i januar 2021. Skjebnen til om lag 7500 av disse flyktningene er fortsatt ukjent, ifølge Human Rights Watch.

Nord-Korea:

Nord-Koreas leder Kim Jong-un møtte Vladimir Putin til toppmøte i Vladivostok i Russland i april 2019. Den nordkoreanske lederen styrer landet sitt med absolutt makt over alle statlige funksjoner.
Nord-Koreas leder Kim Jong-un møtte Vladimir Putin til toppmøte i Vladivostok i Russland i april 2019. Den nordkoreanske lederen styrer landet sitt med absolutt makt over alle statlige funksjoner.
  • Statsleder, militær øverstkommanderende og partisjef: Kim Jong-Un (39) har sittet ved makten siden 2011/12, arvet makten fra sin far som igjen hadde arvet makten fra sin.

  • Styresett: Ett-partistat, der statsleder-/partiledervervet går i arv. Totalitært styre med sterk etterretningstjeneste, stor grad av undertrykkelse, mangler uavhengige institusjoner.

  • Politisk parti: Workers Party of Korea
  • Befolkning: 25,5 millioner.
  • Militære styrker: Antas å være verdens fjerde største med 1,5 millioner soldater.
  • Politiske fanger: 80 000 – 120 000 (anslag fra FNs menneskerettsråd, 2014)
  • Forhold til Russland: Kjøper våpen. Felles interesser i å unngå internasjonale sanksjoner.

Selv om landet er blant verdens fattigste, bruker Nord-Korea om lag en fjerdedel av sitt brutto nasjonalprodukt på militære styrker, ifølge anslag fra USAs utenriksdepartement.

Regjeringen, under streng ledelse av Kim Jong-un, tolererer ikke politisk mangfold og forbyr uavhengige medier, sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger. I tillegg nektes befolkningen grunnleggende menneskerettigheter, inkludert ytringsfrihet, møte- og organisasjonsfrihet, samt religionsfrihet. Det er indikasjoner på at regimet står bak drap på opposisjonelle og mulige utfordrere til Kim Jong-uns maktmonopol.

Myndighetene i Nord-Korea sender rutinemessig motstandere av regjeringen til hemmelige leirer for politiske fanger, hvor de utsettes for tortur, matrasjoner på minimumsnivå og tvangsarbeid, ifølge Human Rights Watch.

Nord-Korea har historisk hatt et godt forhold til makthaverne i Moskva, men forholdet kjølnet etter Sovjetunionens fall. Mens interessen for å styrke forholdet tidligere synes å ha vært størst fra nordkoreansk side, mener analytikere nå de to landene har felles interesser av å styrke samarbeidet. Statslederne Kim Jong-un og Vladimir Putin møttes eksempelvis i Vladivostok 25. april 2019, der blant annet spørsmål om atom-nedrustning av den koreanske halvøya sto på dagsorden. Russland har støttet internasjonale sanksjoner mot Nord-Koreas atomvåpenprogram, men har samtidig uthulet sanksjonene gjennom å videre-eksportere nordkoreanske varer og tillate nordkoreanske gjestearbeidere i landet.

Senest 7. februar i år var det et møte mellom Nord-Koreas viseutenriksminister og Russlands ambassadør til landet der det ble uttrykt et felles ønske om å styrke forbindelser og diplomatiske bånd mellom landene, skriver det russiske nyhetsbyrået Tass.

Forut for avstemningen i FN sist uke la det nordkoreanske utenriksdepartementet ut en kommentar på sin webside der det klargjorde sin holdning til Russlands invasjon i Ukraina. Nord-Korea mener det er USA som er den «grunnleggende årsak til Ukraina-krisen» siden USA ikke anerkjenner «Russlands rimelige og rettferdige krav (…) på sikkerhet.»

Hviterussland (Belarus):

Hviterusslands president pleier et nært forhold til Russlands president, som han er helt avhengig av for å holde seg ved makten. De to er nære allierte i krigen mot Ukraina.
Hviterusslands president pleier et nært forhold til Russlands president, som han er helt avhengig av for å holde seg ved makten. De to er nære allierte i krigen mot Ukraina.
  • Statsleder: Aleksandr Lukasjenko (67), har sittet ved makten siden 1994.
  • Styresett: Autoritært styre med sterk politisk overvåkning og klare totalitære trekk, gjennomfører tilsynelatende nasjonale valg som alltid vinnes av presidenten og hans parti. Valgene har ikke fått internasjonal anerkjennelse – med unntak av Russland. Mangler uavhengig rettsvesen og andre statsinstitusjoner som kan kontrollere regjeringens beslutninger. Uavhengig pressedekning er tilnærmet umulig. FLYTTE NED?
  • Politisk parti: Uavhengig kandidat.
  • Befolkning: 9,5 millioner
  • Militære styrker: 48.000 pluss reservestyrker (IISS, 2017)
  • Politiske fanger: 862
  • Forhold til Russland: Svært tett, både politisk, økonomisk og militært. Landet kjøpte 99 prosent av sine våpen fra Russland, som også står for 48 prosent av Hviterusslands totale utenrikshandel. Under krigen i Ukraina er Hviterussland Putins nærmeste militære allierte.

Den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko omtales ofte i internasjonale medier som «Europas siste diktator». Selv om landet avholder nasjonale valg hvert femte år, er det lite som tyder på at valgene avholdes fritt og demokratisk.

Etter valget i august 2020, der observatører mener det skjedde omfattende valgfusk, brøt det ut protestaksjoner med hundretusener av demonstranter i gatene. Demonstrasjonene ble slått svært brutalt ned av Lukasjenkos sikkerhetsstyrker og ved slutten av året ebbet protestbølgen ut. Mens de fleste land i verden protesterte mot valget og volden mot demonstranter, fikk regimet i Minsk lojal støtte fra sin storebror, Russland.

Minst 8712 mennesker ble arrestert i perioden november 2020 til oktober 2021, og mange har opplevd å bli slått og trakassert av sikkerhetspersonell. Mer enn halvparten av dem ble ilagt administrative bøter og fikk kortere fengselsstraffer. Av disse ble 850 tiltalt for lovbrudd, ifølge den lokale menneskerettighetsgruppen Viasna. Blant de arresterte var en rekke journalister, menneskerettighetsaktivister og ledere av sivilsamfunnsorganisasjoner. De samme personene og organisasjonene ble senere utsatt for rene svertekampanjer fra myndighetenes side. Mange medier og organisasjoner ble stengt.

En rekke ledende opposisjonspolitikere er dømt til lange fengselsstraffer.

I mai i fjor tvang det hviterussiske flyvåpenet et fly fra selskapet Ryanair ned på flyplassen i hovedstaden etter falske påstander om en terrortrussel mot flyet. Myndighetene arresterte deretter to flyplassasjerer. Den ene var Raman Pratasevich, tidligere sjefredaktør i det ledende opposisjonelle nyhetsmediet Nexta, den andre varhans kjæreste Sofya Sapega. Nyhetsmediet var på forhånd forbudt.

Hviterussland er det eneste landet i Europa som fortsatt praktiserer dødsstraff. I 2020 ble to personer henrettet, mens det for tida er en som sitter og venter på at dødsdommen skal fullbyrdes.

Under krigen i Ukraina er Hviterussland Putins nærmeste militære allierte. Landet, som har en lang grense mot Ukraina (og ligger tett på Kyiv), har tillatt en omfattende styrkeoppbygging av russiske soldater langs grensen og har tillatt artilleribeskytning av ukrainske stillinger fra eget territorium. Det rapporteres også om russiske stridsvogner som har krysset inn i Ukraina fra Hviterussland og kamphelikoptere opererer fra hviterussisk side av grensen.

I lys av Russlands svake og kun langsomme framskritt under invasjonen spekuleres det nå i om nabolandet Hviterussland vil innta en enda mer aktiv rolle i krigen. Menneskerettighetsgruppen Charter 97 rapporterer at det er omfattende motstand mot å delta i krigen blant offiserer og soldater på lavere nivå i hæren. Det var også omfattende demonstrasjoner mot krigen i flere hviterussiske byer 27. februar. Om lag 800 mennesker ble arrestert i tilknytning til protestene, ifølge landets innenriksdepartement.

Syria:

Syrias president Bashar al-Assad har Russlands president Vladimir Putin å takke for at han fortsatt holder seg ved makten. Her møtes de to i byen Sochi ved Svartehavet i mai 2018.
Syrias president Bashar al-Assad har Russlands president Vladimir Putin å takke for at han fortsatt holder seg ved makten. Her møtes de to i byen Sochi ved Svartehavet i mai 2018.
  • Statsleder: Bashar al-Assad (56), arvet makten fra sin far i 2000.
  • Styresett: Autoritært styre med brutale sikkerhetsstyrker.
  • Politisk parti: Baath-partiet.
  • Befolkning: 17,5 millioner
  • Militære styrker: 150.000
  • Politiske fanger: Tusener (se under)
  • Forhold til Russland: Våpenkjøper og allierte i Syria-krigen. Syrias president har et tett forhold til Russland som i praksis har reddet ham fra å tape makten. Har kjøpt mye våpen fra Putins våpenfabrikker. Russland har gjentatte ganger lagt ned veto mot resolusjoner foreslått av vestlige land med krav om at Bashar al-Assad må trekke seg.

Syrias statsleder Bashar al-Assad har klamret seg til makten tross 11 dramatiske år med opprør og borgerkrig i landet. Da det røynet på som mest i slutten av 2015, kom russiske kampfly og raketter til unnsetning og snudde krigens gang. Mens alle parter i konflikten har begått grufulle brudd på krigens regler, har den syrisk-russiske militæralliansen stått bak omfattende flybombing av skoler, sykehus og markeder – sivil infrastruktur som er helt sentral for et samfunns overlevelse, skriver Human Rights Watch i sin siste årsrapport.

I mai 2021 sikret Bashar al-Assad seg en fjerde sju-årsperiode som president. Det skjedde i et valg som de færreste observatører tror var fritt og rettferdig. Valget foregikk mens deler av landet fortsatt var preget av krigshandlinger.

Syriske sikkerhetsstyrker blir beskyldt for å stå bak vilkårlige arrestasjoner og tortur, mens millioner av syrere opplever underernæring og sult etter over et tiår med ødeleggende krig. Tusener av opposisjonelle antas å sitte i regimets fengsler med anklager om å tilhøre terrorgrupper.

Troverdige, oppdaterte tall fra uavhengige kilder finnes ikke, men britisk-baserte Syrian Observatory for Human Rights rapporterte i 2015 at anslagsvis 200.000 syrere var arrestert av regjeringsstyrker siden opprøret startet i 2011, og at i underkant av 13.000 syrere, blant dem 108 barn, hadde blitt torturert til døde i fengslene.

«Det finnes tusener av uskyldige kvinner og barn i interneringsleirer, hundrevis av mødre som er arrestert med sine barn, og barn blir født inne i interneringsleirer», fortalte menneskerettighetsaktivisten Noura Ghazi i et innlegg i FNs sikkerhetsråd 16. juni i fjor. Ifølge Ghazi fantes det både uskyldige og mennesker som var tatt som gisler på grunn av familiemedlemmers motstand mot regimet.

Ifølge den uavhengige britiske overvåkningsorganisasjonen Airwars har det russiske flyvåpenet stått bak om lag 39 000 luftangrep i Syria siden 2015, blant annet mot ISIL og andre opprørsgrupper. En rekke sivile mål, som skoler og sykehus, har også blitt truffet – med dødelig utgang for mange sivile. 11 år med krigshandlinger – fra mange ulike væpnede grupper – har satt sine dype spor i et samfunn som en gang var et relativt rikt og velfungerende land.

I 2022 anslår FN at 14,6 millioner syrere vil trenge humanitær hjelp, en økning på 1,2 millioner fra 2021. Millioner av syriske flyktninger befinner seg fortsatt i naboland. I tillegg finnes det minst like mange internt fordrevne. Humanitære organisasjoner fortsetter å beskylde regimet for å spre humanitær bistand på en slik måte at den tilgodeser områder der regimet har sine støttespillere, mens områder under opprørernes kontroll ser mindre til hjelpen.

Etter invasjonen av Ukraina har Bashar al-Assad gitt ros til Putin, samtidig som han avviser vestens «hykleri». Invasjonen omtales som «en historisk korreksjon» og en «gjenopprettelse av balanse som gikk tapt etter oppløsningen av Sovjetunionen». Uttalelsen er helt i tråd med Putins vurdering av Ukraina som en egentlig historisk del av Russland.

***

I tillegg til de fire ovennevnte landene har også Venezuela, som ikke deltok i FN-avstemningen (angivelig på grunn av manglende innbetaling av medlemsavgift til FN), uttalt seg svært støttende til Russlands krig i Ukraina. Landets president Nicolas Maduro har fordømt vestens "perverse planer som søker å omringe Russland militært og strategisk".

Kilder: Human Rights Watch, Worldometer, Global Firepower, Daily Mail, CNN, SIPRI, UN relief web, The Guardian.

Powered by Labrador CMS