Unicef og NTNU sammen om global helseforskning

Forskningssenteret CHAIN (Centre for Global Health Inequalities Research) ble åpnet på NTNU i Trondheim denne uka. Det ledes av sosiologiprofessor Terje Eikemo, og består i tillegg foreløpig av åtte doktorgradsstipendiater og en post.doc.

– Vi tar mål av oss til å bli et ledende forskningsmiljø på ulikheter i global helse, sier Eikemo.

Grunnlaget for et såpass ambisiøst mål ligger i det han karakteriserer som en unik modell med samarbeid mellom akademia, frivillige organisasjoner, privat sektor og myndigheter.

– Mye forskning er i dag basert på at forskere gjør faktiske inngrep for å måle effekter. Dette er svært ressurskrevende. Men organisasjoner som Unicef og andre gjør slike inngrep hele tiden, i langt større skala enn vi forskere kan gjøre. Ved å kombinere forskernes analytiske ekspertise med organisasjonenes datatilfang kan vi raskere få kunnskap om hva som virker best i praksis, sier Eikemo til Bistandsaktuelt.

Dermed blir også veien til endringer kortere.

Unicef-initiativ

Unicef Norge tok for et par år siden kontakt med NTNU med sikte på et samarbeid om forskning på global helse, med særlig fokus på barns helse.

– Unicef har over 150 landkontor, som alle samler store mengder data. Men vi trenger gode tallknusere som kan analysere disse store datamengdene og trekke lærdommer ut av dem, sier konstituert kommunikasjonssjef Kim Gabrielli i Unicef Norge til Bistandsaktuelt.

– Det gjelder selvsagt de konkrete programmene, arbeidet på bakken. Men det gjelder vel så mye på overordnet policy-plan: Hvilken virkning har for eksempel internasjonale handelsavtaler på barns helse? Eller foreldrenes arbeidsforhold? Det norske oljefondet har investert i 9000 selskaper rundt om i verden. Hva vet vi om konsekvensene av disse ulike investeringene for barns levekår og helse, spør Gabrielli.

Han håper samarbeidet med NTNU-forskerne kan bidra til svar på slike spørsmål.

Kollektiv helse

Mindre fokus på individ, mer på samfunn, er da også blant prinsippene det nye forskningssenteret skal jobbe etter: Vår kollektive helse er mest et resultat av det samfunnet vi er født, lever, arbeider og blir gamle i. Forskningen vil rette seg inn på ulikheter i helse innen land, mer enn mellom land.

– For å redusere forskjellene mellom land må vi først redusere forskjeller innad i land, sier Eikemo.

Han er opptatt av det han kaller helsegradienten: Alle samfunn preges av en gradvis forverring av helsen jo mindre ressurser folk har. Det betyr at myndighetene oftere bør vurdere universelle tiltak i stedet for behovsrettede tiltak, som fortsatt er det dominerende, mener Eikemo.

Løsningsorientert

Og ikke minst: Forskningen skal være løsningsorientert. Eikemo er opptatt av å redusere avstanden mellom akademia, politikk og praksis. Forskerne kan analysere og forklare data, men det er FN-organisasjoner og de frivillige organisasjonene som vet hva som skjer på bakken. Ved å samarbeide fra dag én kan kunnskapen raskere bli omsatt til praktisk handling, mener han.

CHAIN-senteret ligger under Institutt for sosiologi og statsvitenskap, men samarbeider med andre faggrupper ved NTNU, blant dem samfunnsmedisinerne ved medisinsk fakultet.

– NTNU har en sterk profil både når det gjelder samfunnsforskning generelt og samfunnsmedisinsk forskning spesielt, og vi har opplevd full oppbakking fra NTNUs ulike fakulteter i etableringen av dette forskningssenteret. Slik tverrfaglighet er helt avgjørende i dette arbeidet, sier Eikemo.

Senteret er i første omgang finansiert med interne midler fra NTNU, samt forskningsmidler fra EU og forskningsrådet.

Blant samarbeidspartnerne er, i tillegg til Unicef, Folkehelseinstituttet, GAVI, Røde Kors, Leger uten grenser, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen og EuroHealthNet.