– Midt oppi alt det dystre er det positivt at det er blitt enighet i FN om at det er behov for en global skatteavtale, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten. Her er han på Solamøtet i 2018. Foto: Carina Johansen / NTB
– Midt oppi alt det dystre er det positivt at det er blitt enighet i FN om at det er behov for en global skatteavtale, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten. Her er han på Solamøtet i 2018. Foto: Carina Johansen / NTB

KN-sjef i kjølvannet av ny ulikhetsrapport:

– På tide at de som skaper verdiene, får sin del av kaka

Den rikeste én prosenten i verden har tjenst nesten dobbelt så mye som resten de siste to årene, ifølge en fersk rapport fra Oxfam. – Dette må tolkes som et rop om handling. Verdenssamfunnet må samle seg om en ny global skatteavtale, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær.

Publisert Sist oppdatert

Bistands- og utviklingsorganisasjonen Oxfam publiserte mandag sin årlige ulikhetsrapport, samme dag som Verdens økonomiske forum (WEF) starter sitt årlige toppmøte i Davos.

I rapporten, som har fått tittelen «Survival of the Richest», er dette noen av hovedfunnene:

  • De superrike har grabbet til seg over halvparten av all ny rikdom som ble skapt det siste tiåret. Milliardærenes formuer har i perioden økt med 2,7 milliarder dollar per dag.
  • Samtidig bor 1,7 milliarder arbeidere i land der inflasjonen øker mer enn lønningene. Trenden mot at de super-rike tar mer og mer øker.
  • Siden 2020 har de tatt nesten to tredeler av all ny rikdom. Det er nesten dobbelt så mye som de øvrige 99 prosent av verdens befolkning.

Beskattes lokalt

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, mener det er på tide at verdenssamfunnet samler seg om en ny, global skatteavtale. Denne ordningen må innebære at verdier beskattes der de skapes.

Det vil for eksempel bety at flernasjonale selskaper som opererer i utviklingsland, må legge igjen mer av sine inntekter der, noe som i neste omgang kan bidra til økt utvikling og velferd for befolkningene.

– Det er på tide at landene som har naturressursene og befolkningene som skaper verdiene, får sin rettmessige del av verdiskapingen, sier Høybråten.

Foreslår «rikingskatt» på 5 prosent

Førti år med skattelettelser for de superrike har vist at denne bølgen ikke løfter alle skip, kun luksus-yachtene.

Gabriela Bucher, Oxfam-direktør

Oxfam deler KN-sjef Høybråtens bekymring og sterke appell om at det er behov for nytenkning rundt inntektsfordeling og global beskatning.

Utviklingsorganisasjonen foreslår en skatt på opptil 5 prosent for verdens superrike. Det vil kunne gi 1,7 trillioner dollar i økte inntekter per år. Ifølge Oxfam er det beløpet nok til å løfte to milliarder mennesker ut av fattigdom.

– Å beskatte de superrike og store selskaper er veien ut av dagens overlappende kriser, sier Oxfam-direktør Gabriela Bucher.

Hun mener samtidig det er på tide at verden kvitter seg med myten om at skattelettelser for de rikeste resulterer i at mer av deres inntekter «sildrer ned» til de fattige, også kjent som «trickle down»-teorien.

– Førti år med skattelettelser for de superrike har vist at en slik voksende bølge ikke løfter alle skip, kun luksusyachtene, sier Bucher.

Verdens rikeste mann, Tesla-gründer Elon Musk, betalte i perioden 2014 til 2018 en «reell skatteprosent» på bare 3,3, ifølge gravejournalistnettstedet ProPublica.

Mens milliardærenes formuer øker med 2,7 milliarder dollar per dag, er virkeligheten en helt annen for landarbeiderne i Nepal. De siste par årene har de opplevd at inflasjonen har økt mer enn lønningene. Foto: G.M.B. Akash / NTB
Mens milliardærenes formuer øker med 2,7 milliarder dollar per dag, er virkeligheten en helt annen for landarbeiderne i Nepal. De siste par årene har de opplevd at inflasjonen har økt mer enn lønningene. Foto: G.M.B. Akash / NTB

Mat-gigantene doblet sine inntekter

Mens de økte prisene er dårlig nytt for verdens forbrukere, har de gjort at mat- og energiselskapene mer enn doblet inntektene sine i 2022. Dermed kunne de betale ut 257 milliarder dollar til aksjonærene.

Gabriela Bucher, generalsekretær i Oxfam. Foto: Oxfam International
Gabriela Bucher, generalsekretær i Oxfam. Foto: Oxfam International

Utviklingen er nødt til å snu, mener Tysklands utviklingsminister Svenja Schulze.

– Pandemier, konflikter og ikke minst den russiske aggresjonskrigen har satt oss tilbake flere år med tanke på fattigdom, sult, helse og utdanning, samtidig som de rikeste er blitt enda rikere, sier hun i en kommentar til NTB-Ritzau-DPA.

– Om vi ikke reduserer ulikheten på globalt plan, vil vi ikke klare å løse de krisene, legger hun til.

Ekstrem fattigdom øker

KN-sjef Høybråten merker seg at Verdenbanken nylig i en annen rapport fant at den ekstreme fattigdommen i verden i 2020 økte for første gang på 25 år. Også denne rapporten peker på at ulikhetene i verden øker og advarer mot utviklingen.

Samtidig vektlegger han ett positivt utviklingstrekk midt oppi det dystre:

– Det siste halve året har vi sett at det er blitt enighet i FN om at det er behov for en global skatteavtale. Den norske regjeringen har jo også tatt til orde for det samme i Hurdalsplattformen. Med det som har framkommet i Oxfams rapport, håper jeg at dette arbeidet – både internasjonalt og i Norge – vil få fornyet kraft og innsats, sier han.

Høybråten vektlegger samtidig at bistanden også har en rolle å spille.

– Må rendyrke sin oppgave

– Med det som har skjedd de siste årene, befinner den internasjonale bistanden seg i en brytningstid, der det er nødvendig å diskutere hvordan bistanden skal innrettes i årene framover. Med økende ekstrem fattigdom er det en veldig dårlig idé å kutte i bistandsbudsjettene, sier Høybråten.

Den tidligere KrF-statsråden tar samtidig til orde for at innsatsen for globale fellesgoder – som det internasjonale klimaarbeidet og helseinnsats for å forebygge pandemier – må finne alternative finansieringskilder.

– Bistanden må i større grad rendyrke sin tradisjonelle oppgave med å bekjempe fattigdommen i verden, sier Høybråten.

Han viser til at 80 prosent av den internasjonale klimafinansieringen tas fra bistandsbudsjettene.

– Det er ikke bærekraftig. Her må det tenkes nytt og «utafor boksen», fastslår KN-sjefen.

Powered by Labrador CMS